SK Gaski quoted Ruby baby by April Alexandersdottir
Jeg var pen, men ikke full nok.
— Ruby baby by April Alexandersdottir (Page 113)
Stadig nye forsøk på å huske ka æ har lest. Grei kombo av høyt og lavt, nytt og gammelt.
[bøker merket «lyrikkutvalget» vil ikke få en vurdering før muligens i etterkant av møter]
This link opens in a pop-up window
49% complete! SK Gaski has read 74 of 150 books.
Jeg var pen, men ikke full nok.
— Ruby baby by April Alexandersdottir (Page 113)
En kort, tekstløs tegneserie om fascisme og forsøk på å vise motstand. Æ likte illustrasjonan? Og æ satte pris på forordet som satte boka inn i en kontekst av tekstløse tegneseriebøker æ ikke visste særlig om fra før av.
Å prøve å forstå rekkefølgen på ting i den serien her e jammen ikke bare-bare, men æ leste Legends & Lattes for en stund siden, og så dukka den her endelig opp i Libby, så æ lånte den (og glemte å umiddelbart legge inn en reservasjon på bok to, så nu må æ vente i fire måneder på den). Det har også gått lang nok tid siden æ leste L&L at æ ikke helt huske kæm folk va, og om noen av dem i den her boka dukka opp i den andre, etc etc.
På tross av alt det va det jo finfin underholdning, om enn ganske godt plassert i raskt lest og raskt glemt-potten, sammen med mye anna underholdningslitteratur. Men det e ikke til forkleinelse for boka, altså, den gjør det den skal, synes æ. Og det e jo bestandig fint å lese om bokhandler, enkel sjel som …
Å prøve å forstå rekkefølgen på ting i den serien her e jammen ikke bare-bare, men æ leste Legends & Lattes for en stund siden, og så dukka den her endelig opp i Libby, så æ lånte den (og glemte å umiddelbart legge inn en reservasjon på bok to, så nu må æ vente i fire måneder på den). Det har også gått lang nok tid siden æ leste L&L at æ ikke helt huske kæm folk va, og om noen av dem i den her boka dukka opp i den andre, etc etc.
På tross av alt det va det jo finfin underholdning, om enn ganske godt plassert i raskt lest og raskt glemt-potten, sammen med mye anna underholdningslitteratur. Men det e ikke til forkleinelse for boka, altså, den gjør det den skal, synes æ. Og det e jo bestandig fint å lese om bokhandler, enkel sjel som æ e.
Æ føle mæ bestandig som en blanding av verdens frieste og verdens dummeste menneske når æ ligg våken litt for lenge (bare til halv to i natt) for å lese ferdig en bok, men de fleste bøker har jo det der punktet kor du innser at du ikke lenger kan stoppe, for nu må du vite kordan det går, så da va det ikke anna å gjøre.
Det her e debutromanen til Lex Croucher, som æ vil si e en sånn forfatter kor det e en god idé å lese de seinere bøkern først (æ anbefale Gwen and Art are not in Love). Det gjør det lettere å lese forbi de delan av den her historien som ikke fungere fullt så bra som man skulle ønske, sjøl om æ synes mesteparten gjør det. Det e en type verdensbygging kor man må ta en del ting for gitt, det e …
Æ føle mæ bestandig som en blanding av verdens frieste og verdens dummeste menneske når æ ligg våken litt for lenge (bare til halv to i natt) for å lese ferdig en bok, men de fleste bøker har jo det der punktet kor du innser at du ikke lenger kan stoppe, for nu må du vite kordan det går, så da va det ikke anna å gjøre.
Det her e debutromanen til Lex Croucher, som æ vil si e en sånn forfatter kor det e en god idé å lese de seinere bøkern først (æ anbefale Gwen and Art are not in Love). Det gjør det lettere å lese forbi de delan av den her historien som ikke fungere fullt så bra som man skulle ønske, sjøl om æ synes mesteparten gjør det. Det e en type verdensbygging kor man må ta en del ting for gitt, det e Jane Austen på speed (muligens bokstavelig), og det e moderne referanser. Men det e gøy, om enn tidvis på den måten middels bra fanfic e gøy: du vet det ikke e høyverdig litteratur, men du vil vite kordan det går til slutt likevel.
Joy is our resilience. Joy is why we stay alive. Joy is why we believe. Joy is what waits for us when we rest. So joy is precious, and joy is resilient, and as vulnerable as it feels, we do not have to manufacture our own joy, because it is the joy of the Lord that shall be our strength (Nehemiah 8:10).
As much as we can make and partake in joy, I think the deepest truth is that joy is a spiritual discipline. Joy is most important to cherish, cultivate, and nourish when we most feel like we do not deserve joy or there is no joy to be found.
— God Didn't Make Us to Hate Us by Lizzie McManus-Dail (35%)
Nu e jo et av mine mange nyttårsforsett å lese flere bøker på samisk (minst tolv), men æ har en klar plan om at det ikke skal skje ved hjelp av bare barnebøker, så det at det her blei årets første va mest en tilfeldighet i form av at den dukka opp blant de ukentlige bøkern æ håndtere, og dermed va lett tilgjengelig og lettlest. Veldig sjarmeranes liten sak. Ikke kjempebegeistra for oversettelsen, det e noen dialektord kor æ ville valgt annerledes, men sånn e livet.
Bestille bok på biblioteket, hente bok på biblioteket, gå til kaffebaren, bestille kaffe, drikke kaffe, lese bok, gå på biblioteket, levere bok tilbake, gå hjem med en varm følelse i magen fordi kaffen va god og boka sjarmeranes og de to personan noen bord bortfor nesten garantert va på date og det e sjarmeranes det også.
For øvrig begynte æ å lese Hamnet på senga i går og innså at det jo va en umulig bok å lese rett før æ skal sove, så æ måtte spe på med et lite utvalg barnebøker fra Libby for å få sove. Det e så mye fint å lese, den her tror æ kan anbefales til barn med lese- og skrivevansker, særlig om dem ellers like å tegne!
En novellesamling fra en av Kasakhstans fremste unge forfattera, sier forlaget, og det e jo ikke som om æ vet nok om det litterære miljøet i Kasakhstan til å faktasjekke sånt.
Enten ho e det eller ikke e det et fascineranes nytt bekjentskap for min del, med korte historier, dels overlappanes, om folk i byen og på landsbygda. Oversettelsen e god, æ tror oversetteren har lagt til noen forklaranes innskutte komma på enkelte begreper som vil være åpenbar for en lokalkjent leser, men som e aldeles fremmed for mæ, men det fungere (sjøl om æ ikke e så nøye på sånt, om det e nokka æ ikke skjønne tar æ bare for gitt at konteksten forklare det æ treng å vite, i hvert fall grovt sett). Det e ikke noveller i tradisjonell forstand (eller vestlig forstand, æ vet ingenting om eventuelle asiatiske novellekonvensjoner), så dem har ikke nødvendigvis den …
En novellesamling fra en av Kasakhstans fremste unge forfattera, sier forlaget, og det e jo ikke som om æ vet nok om det litterære miljøet i Kasakhstan til å faktasjekke sånt.
Enten ho e det eller ikke e det et fascineranes nytt bekjentskap for min del, med korte historier, dels overlappanes, om folk i byen og på landsbygda. Oversettelsen e god, æ tror oversetteren har lagt til noen forklaranes innskutte komma på enkelte begreper som vil være åpenbar for en lokalkjent leser, men som e aldeles fremmed for mæ, men det fungere (sjøl om æ ikke e så nøye på sånt, om det e nokka æ ikke skjønne tar æ bare for gitt at konteksten forklare det æ treng å vite, i hvert fall grovt sett). Det e ikke noveller i tradisjonell forstand (eller vestlig forstand, æ vet ingenting om eventuelle asiatiske novellekonvensjoner), så dem har ikke nødvendigvis den dypsindige avslutninga som skal etterlate en tapt i tankefullhet, men æ tok mæ likevel i å lese den i korte bolker, fordi det va så mye å grunne over i alt æ ikke vet nokka om.
Og så kjøpte æ den, åpenbart, mest for tittelen, fordi planen va å lese den så fort æ va ferdig i lyrikkutvalget, så nu e æ fornøyd!
The guests finally dispersed when the stars in the sky began looking anemic.
— To Hell with Poets by Baqytgul Sarmekova, Mirgul Kali (Page 97)
Å lese den her boka samtidig som æ så Wuthering Heights fungerte på en måte samtidig som det også ikke gjorde det. Den her boka e ikke så langt unna å være det Emerald Fennel ville lage, tror æ (minus litt bdsm), men den gjør det samtidig tydelig kor ho har feila i å lage en histrom (som dem kalle historical romance på kort). Her e betydelig mer sex enn man kanskje forvente mellom ugifte mennesker i den tidsperioden, men på en måte som fungere plotmessig.
Aldeles uavhengig av filmen e det en interessant bok i sæ sjøl, skrevet av en palestinsk-amerikansk forfatter, med en palestinsk-amerikansk kvinne som hovedperson. Og en engelsk duke, som sæ hør og bør, selvfølgelig. Æ leste mæ litt lei på histrom for noen år siden, alle de engelske overklassefolkan fløyt sammen, så når noen får til å skrive enten karakterer æ ikke har vært …
Å lese den her boka samtidig som æ så Wuthering Heights fungerte på en måte samtidig som det også ikke gjorde det. Den her boka e ikke så langt unna å være det Emerald Fennel ville lage, tror æ (minus litt bdsm), men den gjør det samtidig tydelig kor ho har feila i å lage en histrom (som dem kalle historical romance på kort). Her e betydelig mer sex enn man kanskje forvente mellom ugifte mennesker i den tidsperioden, men på en måte som fungere plotmessig.
Aldeles uavhengig av filmen e det en interessant bok i sæ sjøl, skrevet av en palestinsk-amerikansk forfatter, med en palestinsk-amerikansk kvinne som hovedperson. Og en engelsk duke, som sæ hør og bør, selvfølgelig. Æ leste mæ litt lei på histrom for noen år siden, alle de engelske overklassefolkan fløyt sammen, så når noen får til å skrive enten karakterer æ ikke har vært borti før, eller situasjoner som e ulik alt æ har lest, blir æ begeistra, og i så måte har æ definitivt planer om å se kordan andre av bøkern til Diana Quincy som kan passe det ønsket, for ho vil æ gjerne lese mer av!
Trying to describe what music does to us is like trying to explain why we as a species need water: there are words, sure, but there is also a full-body hunger caked with memory of the refreshment it gives to our souls.
— God Didn't Make Us to Hate Us by Lizzie McManus-Dail (13%)