Det e jo sjelden en overraskelse når boka e bedre enn filmen, men i det her tilfellet e det så sant at det nesten e litt rart filmen blei så bejubla, når den ikke når boka opp til anklan engang. Det e fælt og fint og trist og nydelig og har språk til å svømme i på en måte ikke engang ansiktet til Jessie Buckley klare å avbilde.