Stadig nye forsøk på å huske ka æ har lest. Grei kombo av høyt og lavt, nytt og gammelt.
[bøker merket «lyrikkutvalget» vil ikke få en vurdering før muligens i etterkant av møter]
This link opens in a pop-up window
56% complete! SK Gaski has read 85 of 150 books.
THE EMPEROR IS HERE. AND SHE MADE HIM WORSE.
Rae is a fantasy reader …
If this were a tale, the moral of the story would be clear, but morals were not practical. Treating everybody in the world as if they mattered would be disastrous for the economy.
— All Hail Chaos by Sarah Rees Brennan (8%)
Vi møter igjen Eli fra Jenter, som har fått seg gode venner og blitt kjent …
En av tre biblioteksbøker æ henta fra reservert-hylla, og den åpenbare kandidaten til å lese på kaffebaren før æ leverte den inn igjen og gikk hjem.
Æ leste første boka i serien i fjor vår, så æ innså etterhvert at det va ting æ ikke huska av ka som hang sammen med kæm, men det gikk sæ fort til, og så va det en veldig søt historie om jenter i konfirmasjonsalderen og alt sånt. Med en Fucking Åmål-inspirert scene mot slutten, så æ e pent nødt til å elske den litt ekstra for det. Veldig sjarmeranes, begge bøkern i serien e sånt æ kan finne på å plukke med mæ og gjenlese om æ får et desperat behov etter nokka koselig.
(men nu har æ lest nesten påfallanes mange norske tegneserieromaner for ungdom kor det e en jente i jentegjengen som e ekstremt insisteranes på at alle må …
En av tre biblioteksbøker æ henta fra reservert-hylla, og den åpenbare kandidaten til å lese på kaffebaren før æ leverte den inn igjen og gikk hjem.
Æ leste første boka i serien i fjor vår, så æ innså etterhvert at det va ting æ ikke huska av ka som hang sammen med kæm, men det gikk sæ fort til, og så va det en veldig søt historie om jenter i konfirmasjonsalderen og alt sånt. Med en Fucking Åmål-inspirert scene mot slutten, så æ e pent nødt til å elske den litt ekstra for det. Veldig sjarmeranes, begge bøkern i serien e sånt æ kan finne på å plukke med mæ og gjenlese om æ får et desperat behov etter nokka koselig.
(men nu har æ lest nesten påfallanes mange norske tegneserieromaner for ungdom kor det e en jente i jentegjengen som e ekstremt insisteranes på at alle må ha kjæreste (oftest fordi ho har det sjøl), æ tror det e en trope mitt ungdomsliv va velsigna fri for?)
Kjærleiken er noko drit, synest Klara. At faren Frode ikkje har nokon ny kjærast, er …
Æ plukka den her med mæ fra kassert-hyllan til biblioteket, også leste æ den og satte den tilbake (hvilket føltes ganske fjollate, men det går liksom bra å ikke eie den sjøl).
Den handle, som tittel og omslag implisere, om Klara som prøve å løse kjærleikslivet til faren, og kanskje å forstå sitt eget, men så vise det sæ å være vanskeligere enn først antatt med hele greia.
Veldig søt, og positivt overraska over at den va skeiv, det hadde æ ikke fått med mæ. Raskt lest, og med noen små anslag som nesten fikk mæ til å tenke på Jørgen + Anne = sant, hvilket muligens e den største komplimenten æ kan gi en barnebok.
The heart-rending autobiographical manga that's taken the internet by storm! My Lesbian Experience with Loneliness …
Æ gikk innom biblioteket på søndag og bare vasa rundt på jakt etter nokka å lese, og den her sto utstilt sammen med diverste andre skeive bøker, så æ blei nysgjerrig og plukka den med mæ.
Den va ganske rar, på en måte som for så vidt fungere, men kor æ også e litt for gammel for den, tror æ. Omtalen sier den e intenst personlig, og det stemme, men den e også intenst sjølopptatt på en ganske ubehjelpelig måte (men også en måte det e vanskelig å ikke være i store deler av livet), så mest av alt leste æ den og blei glad for at æ har bikka førti. Men den sier nokka interessant om å være elskelig og ka man tror andre kommer til å bry sæ om, og kanskje ka man går glipp av når man tenke for mye på ka andre kommer til å …
Æ gikk innom biblioteket på søndag og bare vasa rundt på jakt etter nokka å lese, og den her sto utstilt sammen med diverste andre skeive bøker, så æ blei nysgjerrig og plukka den med mæ.
Den va ganske rar, på en måte som for så vidt fungere, men kor æ også e litt for gammel for den, tror æ. Omtalen sier den e intenst personlig, og det stemme, men den e også intenst sjølopptatt på en ganske ubehjelpelig måte (men også en måte det e vanskelig å ikke være i store deler av livet), så mest av alt leste æ den og blei glad for at æ har bikka førti. Men den sier nokka interessant om å være elskelig og ka man tror andre kommer til å bry sæ om, og kanskje ka man går glipp av når man tenke for mye på ka andre kommer til å tenke.
Æ likte den, men æ e glad det va en tegneserieroman, og dermed går ganske raskt å lese, for det hadde vært utmattanes å bo i den en lengre periode.
@arnemart Æ elske litt at ka enn som kom etter kommaet e borte, sånn at det ende i talanes stillhet.
Ops er forlatt på slottet Castel of Passion med de to andre renessansefeminine Charity og …
Ingenting e som bøker kor du sitt underveis og tenke «æ skjønne ingenting» og når dem e over tenke du «æ skjønne ingenting, og så e du likevel godt fornøyd med leseopplevelsen. Æ tror æ e akkurat litt for dum for den boka her, men æ e heldigvis også nesten smart nok til å henge med i referansan.
Anbefales varmt om du ikke e så opptatt av å skjønne ka som foregår (complimentary).
@amici@fribygda.no Æ har også et vagt minne av å ha lest den første historien for lenge siden, men æ hadde glemt absolutt alt av det – men det e vel verdt å lese hele greia, synes æ!
Tuva, Linnéa og Bao gleder seg. De skal endelig på korpstur! Linnéa har planen klar: …
Du vet du e blitt gammel når du mest av alt blir litt forelska i faren i en tegneserieroman for ung ungdom.
Men Nora Dåsnes lage særdeles sjarmeranes tegneserieromaner, du burde unne dæ å lese dem!
Includes a brand-new Binti story
Collected for the first time in a trade paperback …
Æ holdt på med den her i hele april, hele mai, og mesteparten av juni. Den passe perfekt til å plukke opp og legge fra sæ, å lese litt i hver dag, å vende tilbake til, ikke bare fordi utgaven samle hele trilogien, men fordi den e en så særegen leseopplevelse at æ øyeblikkelig va tilbake i den så fort æ åpna den i ebokleseren. Det e vel kanskje scifi, men på en jordnær måte (bokstavelig talt). Det e muligens mitt eneste aber i lesinga, det va noen ting der man må se for sæ som æ bare ikke klarte å se for mæ på nokka vis, små svarte hull der konkret forståelse burde hatt plass. Æ tror det mest av alt betyr at det skorte på fantasien hos leseren (et ganske sjeldent problem), men alt i alt va det særdeles tilfredsstillanes og æ likte det veldig godt.
Set in Northern Ireland during the Troubles, a shattering novel about a young woman caught …
and forgive us our trespasses, as we forgive those who trespass against us
På norsk har den her boka fått tittelen Overtredelser, og æ skjønne valget, men det må ha vært vanskelig, når den engelske tittelen på så perfekt vis ramme inn hele handlinga.
Æ likte den på en måte som gjør at æ kanskje helst ikke vil si for mye om den? Og så nokka om å få mesteparten av de konkrete politiske handlingan gjenfortalt av barneskoleelever, ikke voksne, på en måte æ synes fungere. Det e godt jobba.
En sånn bok æ kanskje aldri kommer til å lese igjen, men som æ kommer til å stryke litt over bokryggen om og når æ kommer over den i en bokhylle et sted.
England, 1580: The Black Death creeps across the land, an ever-present threat, infecting the healthy, …
Det e jo sjelden en overraskelse når boka e bedre enn filmen, men i det her tilfellet e det så sant at det nesten e litt rart filmen blei så bejubla, når den ikke når boka opp til anklan engang. Det e fælt og fint og trist og nydelig og har språk til å svømme i på en måte ikke engang ansiktet til Jessie Buckley klare å avbilde.
For 200 år siden forlot de første nordmennene hjemlandet for å prøve lykken i Amerika. …
Ka treng man å skamme sæ over, ka gjør man når andre påføre dæ skam for nokka du ikke engang har gjort, og ka i alle dager e egentlig et situationship? Og andre spørsmål man stille sæsjøl når man les norsk samtidslitteratur, eller den her boka.
Æ e, som vanlig, dypt inhabil når det gjeld bøkern til Maren, så æ les med den velvilligste innstillinga og stemmen hennes i hodet. (Ikke at ho skriv sjølbiografisk, men ho skriv jo som sæ sjøl, i en stemme som e velkjent for dem av oss som har lest greier av ho i et tosifra antall år.)
Æ likte den, på en sånn måte kor æ lukka boka etter endt lesing og tenkte «hm?», men så har gått og grunna på den i etterkant, på den bra måten. Den løse kanskje ikke alle trådan den legg ut, men den gjør det med …
Ka treng man å skamme sæ over, ka gjør man når andre påføre dæ skam for nokka du ikke engang har gjort, og ka i alle dager e egentlig et situationship? Og andre spørsmål man stille sæsjøl når man les norsk samtidslitteratur, eller den her boka.
Æ e, som vanlig, dypt inhabil når det gjeld bøkern til Maren, så æ les med den velvilligste innstillinga og stemmen hennes i hodet. (Ikke at ho skriv sjølbiografisk, men ho skriv jo som sæ sjøl, i en stemme som e velkjent for dem av oss som har lest greier av ho i et tosifra antall år.)
Æ likte den, på en sånn måte kor æ lukka boka etter endt lesing og tenkte «hm?», men så har gått og grunna på den i etterkant, på den bra måten. Den løse kanskje ikke alle trådan den legg ut, men den gjør det med vilje, tror æ, det e anslag til kordan ting kan gå, ikke nødvendigvis to streker under svaret på kordan det går.
Og så har æ tenkt en del på tittelen, som i teksten e en konkret instagram-greie, du har lagt ut en historie og ingen har sett historien din, så du e ignorert og usynlig. Men samtidig, ingen har sett historien din, så du e ikke nødt til å dra med dæ alle delan av den til enhver tid, den e din, du kan la andre se så mye eller lite av den som du vil. Ingen har sett historien din, alle ser den gjennom sine egne linser av sjølopptatthet, som du ser alle historier gjennom din sjølopptatthet. Det e bekymringsverdig og beroliganes?
Æ likte den, æ glede mæ til neste bok!
American pop music is arguably this country’s greatest cultural contribution to the world, and its …
Æ har hørt på den her av og på i over et år, på tross av at den bare e fjorten timer lang. Det e ikke fordi den e uinteressant, mest fordi den va så lett å forlate og komme tilbake til (og fordi lydbokkonsumet mitt variere veldig). Boka e skrevet av Danyel Smith, som også les lydboka, og handle, som tittelen tilsier, om svarte kvinner i popmusikken, stort sett i USA. Smith har vært redaktør for diverse toneangivende tidsskrift siden nittitallet, og har en sentral plassering i nyere tids historie innafor feltet.
Det e også ganske røranes å høre alle gangan ho e på gråten, sjøl om det kanskje ikke e så profesjonelt gjort sånn rent opplesingsmessig, men personlig e det definitivt! Det e litt sjølbiografi, men ikke til forkleinelse for artistan. Også e det egentlig en sånn bok æ gjerne skulle hatt i papirformat, fordi det hadde …
Æ har hørt på den her av og på i over et år, på tross av at den bare e fjorten timer lang. Det e ikke fordi den e uinteressant, mest fordi den va så lett å forlate og komme tilbake til (og fordi lydbokkonsumet mitt variere veldig). Boka e skrevet av Danyel Smith, som også les lydboka, og handle, som tittelen tilsier, om svarte kvinner i popmusikken, stort sett i USA. Smith har vært redaktør for diverse toneangivende tidsskrift siden nittitallet, og har en sentral plassering i nyere tids historie innafor feltet.
Det e også ganske røranes å høre alle gangan ho e på gråten, sjøl om det kanskje ikke e så profesjonelt gjort sånn rent opplesingsmessig, men personlig e det definitivt! Det e litt sjølbiografi, men ikke til forkleinelse for artistan. Også e det egentlig en sånn bok æ gjerne skulle hatt i papirformat, fordi det hadde gjort det lettere å huske at æ ville slå opp den og den artisten
En dag tror æ æ skal lese en sakprosabok om disco, for det e fascineranes og deprimeranes kor rasistisk motstanden mot den va.
Ei stolt feiring av begjæret.
På fjellet, blant utstoppa dyr, over telefon, på svaberget, …
Æ havna aldeles på etterskudd med alt æ leste, så her kommer en opphopning!
På grunn av en dårlig spøk eller nokka sånt endte æ opp med avgjørelsen om at æ skulle lese den her mens æ drakk sjampanje på bursdagen min. Så sagt, så gjort (og æ har bursdag i slutten av mai, så alt har tatt sin tid).
Det va mindre kleint enn æ hadde frykta, om enn ikke så erotisk som man kunne håpe på. Kvaliteten i tekstan e jevnt over høy, men kvaliteten i erotikken va varieranes. Nu kommer det så klart an på leseren og individuelle tenningsmønster og det ene med det andre, så om man e av typen som synes erotiske fantasier skrevet på nynorsk av en håndfull norske samtidsforfattera høres interessant ut, tror æ man kan finne nokka her som pirre.
I stillhet satt vi ved siden av hverandre, solte oss og drakk kaffe. Er det …
Det her e en bok skrevet av noen som synes LinkedIn e et nyttig verktøy.
Og det som e dumt e at den foregående setninga kommer til å skremme unna ganske mange (fornuftige) mennesker, fordi dem ser for sæ en hel masse fordommer om forfatteren basert på at ho synes LinkedIn e et nyttig verktøy. Eller, skremme e ikke riktig ord, dem kommer til å styre unna, fordi den foregående setninga (i forrige avsnitt) tilsier at det ikke e en bok dem kommer til å ha nytte av.
Æ skulle ønske æ kunne si at det e feil, men æ leste boka ferdig, hele veien med et håp om at forfatteren skulle komme innom et uunngåelig faktum i skrivinga. Det e en bok skrevet av en hvit, norsk kvinne, trygt plassert i det æ vil si virke å være øvre middelklasse, over en viss alder og som i …
Det her e en bok skrevet av noen som synes LinkedIn e et nyttig verktøy.
Og det som e dumt e at den foregående setninga kommer til å skremme unna ganske mange (fornuftige) mennesker, fordi dem ser for sæ en hel masse fordommer om forfatteren basert på at ho synes LinkedIn e et nyttig verktøy. Eller, skremme e ikke riktig ord, dem kommer til å styre unna, fordi den foregående setninga (i forrige avsnitt) tilsier at det ikke e en bok dem kommer til å ha nytte av.
Æ skulle ønske æ kunne si at det e feil, men æ leste boka ferdig, hele veien med et håp om at forfatteren skulle komme innom et uunngåelig faktum i skrivinga. Det e en bok skrevet av en hvit, norsk kvinne, trygt plassert i det æ vil si virke å være øvre middelklasse, over en viss alder og som i sin generelle framtoning virke å gi et visst inntrykk.
Og det her e en bok som handle om å møte verden med kjærleik (veldig forenkla). Om å være åpen for menneskemøter, møtets mysterium, å veve tynne bånd av kjærleik til sine medmennesker, ikke bare dem du har tykke bånd med (familie, den ene store kjærleiken), men dem du møte på butikken eller i en kø eller kor som helst. Å ikke forvente at alle møter skal bli nokka stort, men å være åpen for at noen e det, i kortere eller lengre tid.
Og det e en fin tanke, æ synes den e godt forklart og vist fram. Deler av det basere sæ på ignatisk kristen filosofi, og så bruke Birgitte Lange også bell hooks, og særlig/bare All about Love. Men uten å ha lest veldig mye hooks, tror æ ho, som mæ, ville lest den her boka og sagt «men har du tenkt over kordan din posisjon gjør det her mulig på måter det ikke e for andre?» Det framstår i helhet som at svaret på det e nei. (Og om svaret e ja e æ særdeles skuffa over at den diskusjonen ikke e tatt med i boka.)
Æ e nesten to tiår yngre enn Birgitte Lange, og på det æ merke e ytterkantan av å være en kvinne som ikke lenger e synlig for menn [her e det et helt sidespor om kordan det e når man også e en tjukk kvinne, for ordens skyld]. Det e jo mange som har skrevet om det fenomenet, men det e en viss type oppmerksomhet man unngår når man havne utfor kategorien kvinne-æ-vil-ha-mæ-med, som gjør at andre typer oppmerksomhet kan få mer plass, fordi man ikke treng å være avvisanes for å sikre at man får være i fred. Lange skriv litt om å ha vokst opp med skoliose, så det kan hende ho ville si sæ uenig her, mene at det e nokka ho har erfaring med, men i lesinga av boka føles det for min del som om ho ikke helt har tenkt over kordan det ville være for noen som faller utenom på ett eller anna vis å gjøre det samme. Det sæ være en anna hudfarge, et anna kjønnsuttrykk, påkledning, språk, alle de tingan som e barrierer for at folk e villig til å møte dæ med et åpent sinn på den måten dem e åpen for hvite kvinner over en viss alder med en viss autoritet.
Det hadde ikke behøvd å være så mye, i teksten, men det å ha med noen betraktninger om kor ho sjøl e plassert, se på kordan det kan se ut for andre, anerkjenne at ho e i en priviligert posisjon, ville gjort den her boka mye lettere å anbefale videre. Og det ville æ gjerne gjort, fordi det e mange fine tanker her, mye æ sjøl har tenkt og gjort i det å møte livet uten den store kjærleiken, men fortsatt full av kjærleik, å være villig til å prøve, uten et mål anna enn en kontakt, kort eller lang.
Men for å komme fram dit hjelpe det på å være hvit middelklasse, ellers e det kanskje litt for mye å måtte bære over med, særlig når man heller kan lese bell hooks, som utmerket godt vet kor og kordan ho e plassert. Det e synd, for det e fin liten bok.
