SK Gaski finished reading Hench by Natalie Zina Walschots
Æ leste det første kapittelet av den her boka da den blei lansert i 2020, fordi Seanan McGuire, som e en av favorittforfatteran mine, hadde blurba den og anbefalte den på det varmeste (og når ho anbefale ting, som ikke e horror og den slags (det e ikke for mæ), har dem som oftest endt opp med å være lesverdig. Så æ leste det første kapittelet og tenkte at det virka som et univers æ ville lese mer i.
Og så slutta æ egentlig å lese bøker en stund (konsentrasjonsevnen min va av en eller anna årsak ikkeeksisteranes i 2020, forstå det den som kan), men æ hadde den i bakhodet, og en dag havna den i handlekurven på Kobo, og så havna den i Koboen, og i slutten av mars leste æ ferdig en bok, åpna mappa med uleste bøker (det e i underkant av 200 av dem) og …
Æ leste det første kapittelet av den her boka da den blei lansert i 2020, fordi Seanan McGuire, som e en av favorittforfatteran mine, hadde blurba den og anbefalte den på det varmeste (og når ho anbefale ting, som ikke e horror og den slags (det e ikke for mæ), har dem som oftest endt opp med å være lesverdig. Så æ leste det første kapittelet og tenkte at det virka som et univers æ ville lese mer i.
Og så slutta æ egentlig å lese bøker en stund (konsentrasjonsevnen min va av en eller anna årsak ikkeeksisteranes i 2020, forstå det den som kan), men æ hadde den i bakhodet, og en dag havna den i handlekurven på Kobo, og så havna den i Koboen, og i slutten av mars leste æ ferdig en bok, åpna mappa med uleste bøker (det e i underkant av 200 av dem) og tenkte 'kanskje nu?'.
Det e æ veldig glad for at æ gjorde, for det va lesverdig som bare det! Det handle om en verden med superhelter og -skurker, og om Anna som har strøjobber som hench, hjelpemannskapet til superskurker. Og så går det galt, men på andre måter enn man forvente. Resten av boka e en del kontorbanter, en del kampscener, en del ekkelt (det nærme sæ body horror, men ikke så eksplisitt eller lenge, om din toleransegrense e som min på sånt), og ganske mange deler morsomt, og til og med litt sart. Det va på en måte omtrent det æ forventa etter å ha lest førstekapittelet, men samtidig også mye mer og helt annerledes. Slutten e sånn halvvåpen, så det kan være rom for en oppfølger en dag, men det går også helt greit om det her e alt. Æ e glad æ leste den, den va verdt å vente på!
Og om du har lyst til å lese førstekapittelet, du også, så finnes det på nettsida til forfatteren: nataliewalschots.com/