I Vassbygda klamrar dei seg til nynorsken, medan resten av landet snakkar bokmål og engelsk. …
Er det riktig at du før laga statuar av tynne damer?
Ja, svarte han.
Og no berre av tjukke damer?
Ja.
Dei hadde regna med at han skulle gi litt lange svar, at han skulle greie ut om det, men av og til tagde han berre, og da måtte dei hale det ut av han:
Korfor det?
Før såg eg meir på tynne damer. No ser eg mest på tjukke. Det er kanskje fordi tjukke damer liknar meir på stein enn tynne damer. Dei er så tettbygde. Men på den andre sida er tjukke damer mjukare å ta på.
I slummen i Ahnstarr City hersker desperasjonen. En etter en blir boliger jevnet med jorden, …
Det her e en sånn bildebok det e juks å bare ha lest sæ gjennom på skjermen på jobb, for den har fantastiske tegninger som fortjene akkurat så store sider som den gedigne boka har, og som kreve nitidig gransking og kikking og undersøkelser. Men til og med når man les den ganske fort og uten å se på detaljan e den fin, så om du kunne finne på å kjenne noen småunger som vil sette pris på to og et halvt kilo tunge barnebøker, så burde du kjøpe dem den i gave!
Eli har akkurat flyttet til et tettsted litt utenfor Oslo. Hun får innpass i en …
Det va noen på bsky som minte mæ på at æ hadde store planer om å lese den her tegneserien, så da lånte æ den på biblioteket og gjorde det. Veldig sjarmeranes om ungdomsskoleemoer og raringer – og kanskje med håp om en oppfølger? Æ krysse fingran, for æ vil lese mer!
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen …
Æ leste ferdig Orbital i løpet av påskeferien, og omtalte den som en rar liten bok, og det e jammen mæ den her også, om enn på ganske annerledes vis!
Den føles veldig samisk, på en måte, men også veldig samisk av noen som har studert litteratur. Æ e fortsatt ikke sikker på ka som va handling og ka som va symboler (og det e for lenge siden æ leste Barthes til å huske kordan den der greia med at alt e tekst egentlig foregår), men så lenge man (les: æ) ikke leste den som en bok med en handling som skal være logisk sammenhenganes og gå fra A til Å innen boka e slutt (for historien slutte ikke), men mer som et innhopp i nokka som går som det vel med eller uten forfatterens, hovedpersonens eller leserens innblanding, så e det en fascineranes smørje. Og da mene æ smørje …
Æ leste ferdig Orbital i løpet av påskeferien, og omtalte den som en rar liten bok, og det e jammen mæ den her også, om enn på ganske annerledes vis!
Den føles veldig samisk, på en måte, men også veldig samisk av noen som har studert litteratur. Æ e fortsatt ikke sikker på ka som va handling og ka som va symboler (og det e for lenge siden æ leste Barthes til å huske kordan den der greia med at alt e tekst egentlig foregår), men så lenge man (les: æ) ikke leste den som en bok med en handling som skal være logisk sammenhenganes og gå fra A til Å innen boka e slutt (for historien slutte ikke), men mer som et innhopp i nokka som går som det vel med eller uten forfatterens, hovedpersonens eller leserens innblanding, så e det en fascineranes smørje. Og da mene æ smørje som en kompliment.
Æ kan skjønne sammenligninga en kritiker hadde trukket til Twin Peaks (sjøl om æ aldri har sett det), det skjer ting der man bare må ta for god fisk sjøl om dem e helt uforståelig. Den e rar og uforståelig og ganske ulogisk, men æ likte den.
A feel-good workplace stand-alone romance novella in the world of Olympus Inc!
Ariadne Spinner, newly …
Gøyal liten historie innafor det samme universet som alle de andre basert på gresk mytologi, den her gangen e det Ariadne og minotauren som står for tur (han vise sæ å være høy og mørk og en racer på escape rooms).
Karen/Kate Healey seile raskt opp som en ny favoritt i romance-sjangeren, æ like måten ho skriv på!
For more than twenty years Louise Erdrich has dazzled readers with the intricately wrought, deeply …
Æ plukka med mæ den her da æ va på Tronsmo sist, litt etter logikken om at korte bøker ikke gjelds fordi dem ikke tar så mye plass i bokhylla (og fordi det e større sjanse for at æ faktisk les dem). Æ tror faktisk ikke æ har lest nokka av Louise Erdrich før, og det e jo litt rart, siden ho e den ene av særdeles få anerkjente urfolksforfattera som va populær før det blei en greie – men det her va en veldig fin start.
Ho reise ut på tur med en halvanna år gammel baby (hennes, altså, ho kidnappe ikke en vilkårlig baby) for å besøke en rekke øyer med gamle veggmalerier, samt stedet kor det æ til faren min omtalte som «Ojibwe-versjonen av Per Adde» hadde etterlatt sæ et bibliotek. Det va en fin reiseskildring og en slags skisse av en sjølbiografi, og en veldig gjenkjennbar …
Æ plukka med mæ den her da æ va på Tronsmo sist, litt etter logikken om at korte bøker ikke gjelds fordi dem ikke tar så mye plass i bokhylla (og fordi det e større sjanse for at æ faktisk les dem). Æ tror faktisk ikke æ har lest nokka av Louise Erdrich før, og det e jo litt rart, siden ho e den ene av særdeles få anerkjente urfolksforfattera som va populær før det blei en greie – men det her va en veldig fin start.
Ho reise ut på tur med en halvanna år gammel baby (hennes, altså, ho kidnappe ikke en vilkårlig baby) for å besøke en rekke øyer med gamle veggmalerier, samt stedet kor det æ til faren min omtalte som «Ojibwe-versjonen av Per Adde» hadde etterlatt sæ et bibliotek. Det va en fin reiseskildring og en slags skisse av en sjølbiografi, og en veldig gjenkjennbar historie om kordan alle man møte i urfolkssammenhenger heng sammen på et vis.
Førstebetjent Armand Gamache har endelig noen dager fri fra politihverdagen i den lille byen Three …
Det e ganske lenge siden æ har lest så streit krim, men æ hadde en lesebingo med en rute for «locked room mystery», så da landa æ på den her. Æ fikk litt lyst til å se serien (Three pines) som basere sæ på romanan, for det tror æ kan være gøy – og æ fullførte romanen på halvanna døgn, så det va jo ikke dårlig, det va bare uvant å lese nokka som gikk så motstandsløst.
(Æ e litt usikker på ka forskjellen e mellom det her og romance-romanan æ les, kanskje det bare e at æ synes det e morsommere å lese om kjærleik enn død?)
Simon Radcliffe-Gould’s career as an architect is stalled and …
De fleste ebøkern på ebokleseren min e sånne æ på ett eller anna tidspunkt har tenkt «det der vil æ lese» om, naturlig nok. En del av dem har blitt ligganes i snart et tiår ulest, bare fordi. Og så blir dem plutselig lest, og da dømme æ dem på omslaget og sjangerkonvensjoner, for å lese [digital] baksidetekst og den slags e for feiginger.
Det her omslaget gir på ingen måte riktig inntrykk av sex-scenan i boka, men dem kommer heller ikke i veien for en kort, men god fortelling om to stykker som kanskje ikke burde ville ha hverandre. Ho e jødisk og han e [protestant?], på 1800-tallet, og æ likte den. Korvidt det va på tross av eller på grunn av sexscenan får være opp til andre å lure på.
Anna does boring things for terrible people because even criminals need office help and she …
Æ leste det første kapittelet av den her boka da den blei lansert i 2020, fordi Seanan McGuire, som e en av favorittforfatteran mine, hadde blurba den og anbefalte den på det varmeste (og når ho anbefale ting, som ikke e horror og den slags (det e ikke for mæ), har dem som oftest endt opp med å være lesverdig. Så æ leste det første kapittelet og tenkte at det virka som et univers æ ville lese mer i.
Og så slutta æ egentlig å lese bøker en stund (konsentrasjonsevnen min va av en eller anna årsak ikkeeksisteranes i 2020, forstå det den som kan), men æ hadde den i bakhodet, og en dag havna den i handlekurven på Kobo, og så havna den i Koboen, og i slutten av mars leste æ ferdig en bok, åpna mappa med uleste bøker (det e i underkant av 200 av dem) og …
Æ leste det første kapittelet av den her boka da den blei lansert i 2020, fordi Seanan McGuire, som e en av favorittforfatteran mine, hadde blurba den og anbefalte den på det varmeste (og når ho anbefale ting, som ikke e horror og den slags (det e ikke for mæ), har dem som oftest endt opp med å være lesverdig. Så æ leste det første kapittelet og tenkte at det virka som et univers æ ville lese mer i.
Og så slutta æ egentlig å lese bøker en stund (konsentrasjonsevnen min va av en eller anna årsak ikkeeksisteranes i 2020, forstå det den som kan), men æ hadde den i bakhodet, og en dag havna den i handlekurven på Kobo, og så havna den i Koboen, og i slutten av mars leste æ ferdig en bok, åpna mappa med uleste bøker (det e i underkant av 200 av dem) og tenkte 'kanskje nu?'.
Det e æ veldig glad for at æ gjorde, for det va lesverdig som bare det! Det handle om en verden med superhelter og -skurker, og om Anna som har strøjobber som hench, hjelpemannskapet til superskurker. Og så går det galt, men på andre måter enn man forvente. Resten av boka e en del kontorbanter, en del kampscener, en del ekkelt (det nærme sæ body horror, men ikke så eksplisitt eller lenge, om din toleransegrense e som min på sånt), og ganske mange deler morsomt, og til og med litt sart. Det va på en måte omtrent det æ forventa etter å ha lest førstekapittelet, men samtidig også mye mer og helt annerledes. Slutten e sånn halvvåpen, så det kan være rom for en oppfølger en dag, men det går også helt greit om det her e alt. Æ e glad æ leste den, den va verdt å vente på!
Og om du har lyst til å lese førstekapittelet, du også, så finnes det på nettsida til forfatteren: nataliewalschots.com/
My new boss is good at giving orders. But his latest demand is NSFW. Especially …
Æ fikk ikke sove, så æ leste knappe tohundre sider med ikke veldig bra smut. Nokka må man jo gjøre. Handlinga va banal, men den va ikke direkte dårlig, og noen ganger e det eneste kravet.
The boy was raised as one of the Chained, condemned to toil in the bowels …
Av en eller anna grunn hadde æ fått for mæ at det her va en essaysamling, men æ oppdaga at det ikke va det da æ begynte å lese på den (baksidetekster e ikke obligatorisk lesing etter at 90% av dem e bytta ut med blurbehelsike). Det e en slags dystopi, eller kanskje en post-postapokalyptisk fortelling. Den va ikke lang, men den e full av ideer æ tror æ kommer til å fundere litt på. Og så va den overraskanes håpefull, sjøl om æ tror det avhenge litt av kordan man les. Anbefales!
