Stadig nye forsøk på å huske ka æ har lest. Grei kombo av høyt og lavt, nytt og gammelt.
[bøker merket «lyrikkutvalget» vil ikke få en vurdering før muligens i etterkant av møter]
This link opens in a pop-up window
2% complete! SK Gaski has read 4 of 150 books.
@3ivin6 Æ vente på Katabasis i Libby nu, og satse på at æ les den litt raskere, men ja, har sett at en del folk æ vet va begeistra for Babel ikke hadde helt samme entusiasmen for Katabasis – men æ tror æ like sjangeren, så æ får gjøre et forsøk, æ også!
From award-winning author R. F. Kuang comes Babel, a thematic response to The Secret History …
Æ har altså lest den her boka i tre utgaver (fysisk fra biblioteket, digitalt fra biblioteket, i kjøpt utgave), og i omtrent et år, tror æ. Veldig av og på, naturligvis, og aller mest av (den e lang, men ikke så lang), men siden et av nyttårsforsettan for fjoråret va å lese minst tre bøker på over 500 sider bestemte æ mæ for å sette alle kluter til for å faktisk fullføre.
Og det må sies, den drar sæ jo heftig til i andre halvpart eller deromkring. Nokka som for så vidt ikke e så rart, siden den omhandle fire studieår og de fleste av åran før det også for Robin Swift, som e hovedpersonen. Sånn sett fungerte det fint å lese den med pauser, for det va ikke sånn at æ ramla ut av handlinga underveis.
Æ e veldig glad æ leste den, og æ likte den …
Æ har altså lest den her boka i tre utgaver (fysisk fra biblioteket, digitalt fra biblioteket, i kjøpt utgave), og i omtrent et år, tror æ. Veldig av og på, naturligvis, og aller mest av (den e lang, men ikke så lang), men siden et av nyttårsforsettan for fjoråret va å lese minst tre bøker på over 500 sider bestemte æ mæ for å sette alle kluter til for å faktisk fullføre.
Og det må sies, den drar sæ jo heftig til i andre halvpart eller deromkring. Nokka som for så vidt ikke e så rart, siden den omhandle fire studieår og de fleste av åran før det også for Robin Swift, som e hovedpersonen. Sånn sett fungerte det fint å lese den med pauser, for det va ikke sånn at æ ramla ut av handlinga underveis.
Æ e veldig glad æ leste den, og æ likte den også, sjøl om det e tidvis mørkt og dystert, men æ synes den landa slutten, og det va æ ikke sikker på om den kom til å klare da æ va et sted inni der, så æ e glad den fikk det til. Æ fikk til og med litt sympati for folk æ ikke hadde sett for mæ at æ skulle føle sympati med.
Vel verdt å lese, om du har en hang til lange bøker. Ganske verdt å lese om du e villig til å kjempe dæ gjennom dem.
I forbindelse med Tungtvanns 25 års-jubileum har Jørgen Nordeng satt sammen denne jubileumspublikasjonen, med: Tungtvann-tegneserie …
Dest her e mest intervjuer og den slags, utgitt i forbindelse med Tungtvann sitt 25-årsjubileum og Bodø 2024 og konserten på Operaen, men det va gøyale innblikk i historien, om bildan til Rune Bendiksen og grafittien Poppa Lars dreiv og driv med, om Jan Steigen og kordan det va å drive med norsk hiphop for 25-30 år siden. Æ sett pris på at lokalhistoriegenet til Jørgen Nordeng også e et sjangerhistoriegen, for å si det sånn. (Dokker vet, den klassiske twitter-memen med ka menn e interessert i (lokalhistorie).)
Archie Bongiovanni, the comics artist behind the hit A Quick and Easy Guide to They/Them …
Oppdaga plutselig at Archie Bongiovanni va å finne hos Libby, så da måtte æ selvfølgelig lese Mimosa. I hine hårde dager, da både dollaren og portoen va på et fornuftig nivå handla æ tegneserier fra USA som en helt, men etterhvert har det blitt så dyrt at det knapt e til å holde ut.
Men den her e akkurat midt i blinken for sånt æ brukte å handle og lese, om fire skeive venner i trettiåran og kordan vennskap utvikle sæ. Æ skulle kanskje ønske historien va litt lengre, det føles som en del av det skjer for fort, eller blir for lite utdypa, men generelt va det gøy og fint og æ e glad æ fikk lest den!
In 2008, one of Sarah Manguso's oldest friends discharged himself from a New York City …
På mitt første kaffebarbesøk for året leste æ ved et uhell hele den her boka. Et uhell fordi den e så raskt lest at det va umulig å stoppe, uten at æ nødvendigvis hadde et ønske om å stoppe heller, som sådan. Men den e delt inn i korte segmenter, med en springende kronologi og en blanding av historien om ka som skjedde med Harris (som e vennen som begår selvmord hele boka handle om), kæm man e i et vennskap som vare lenge, psykiatri og medikamenter, og generelle observasjoner, og alt va interessant. Æ va sikker på at æ kom til å gråte, men med unntak av den aller siste sida va det ikke egentlig trist, på den måten, så æ e glad æ leste den.
One woman, the performance of a lifetime. Or two. An exhilarating, destabilising Möbius strip of …
Content warning Vag plottblotting om slutten av boka
Æ hadde lest setninga «two competing narratives unspool» og antok at det va en bok av typen annahvert kapittel fra forskjellige synsvinkler/fortellera, men det va det ikke, så æ brukte første halvpart av historien på å være litt forvirra over det. Og andre på å fundere på om æ egentlig synes det va så forskjellig. Helt til klimakset kor æ egentlig himla mest med øyan, for æ synes ikke det va nokka i forkant av det som helt åpna for at det skulle gå sånn. Æ synes ikke slutten va så verst, så den redda sæ inn på slutten, og det e en gøyal parallell med Affeksjonsverdi akkurat der (åpenbart uintendert, siden boka kom før filmen), som en bonus for dem som like sånt.
Æ tror ikke helt æ skjønne koffor folk synes den e så fantastisk som en del åpenbart synes den e, men det handle nok like mye om leseren som innholdet.
In The Slicks, Maggie Nelson positions culture-dominating pop superstar Taylor Swift and feminist cult icon …
Gøyalt nok kommer Maggie Nelson inn på Anne Carson sin The Gender of Sound i den her lille boka, sjøl om æ nok vil si at om man bare skal lese en av dem bør man velge Carson sin. Om man derimot har en hang til Sylvia Plath og/eller Taylor Swift, så e ikke det her så dumt. Men man bør nok ha en tendens til å i hvert fall ikke aktivt mislike Swift, for om så e tilfelle tror æ man kommer til å himle en del med øyan. Sjøl blei æ mest interessert i delan om Plath (æ har et ambivalent forhold til Swift: like musikken, hate milliardærer, dokker vet nu), men det va ikke så dumt, sjøl om æ helt klart har lest anna av Nelson æ har likt bedre.
From the self-described 'black, lesbian, mother, warrior, poet', these soaring, urgent essays on the power …
Den her kommer også inn under «veldig små og korte bøker æ kjøpte fordi dem e veldig små og kort», men i likhet med Carson e også den her stappfull av innhold. Æ har lest sørgelig lite Audre Lorde så langt (og vanligvis bryr æ mæ ikke om ka æ har lest og ikke lest, men i noen tilfeller føles det viktigere å få gjort nokka med enn i andre), og det her ga absolutt mersmak. Æ har en essaysamling til i bokhylla et sted, så æ tror en ambisjon for året skal være å få plukka fram den.
«Hercule Poirot Barneselskapet» er tegneserieversjonen av den klassiske Agatha Christie-romanen «Barneselskapet». Krimforfatteren Ariadne Oliver er …
Det vise sæ at æ like å lese krim som tegneserieromaner, fordi det går mye fortere, men man behold spenninga i å finne ut av kæm morderen e, så det e det beste av begge verdener (æ burde kanskje finne ut av kordan æ kan få lest krimnoveller, det e muligens mer min greie?). Tegnestilen e litt annerledes enn den æ vanligvis trekkes til, men det e jo sant for krim som sjanger også, så det føles passanes på sitt vis.
Confront the spectre of failure, the wraith of social media, and other supernatural enemies of …
Gøyale tegneseriestriper om litteratur – æ har jo sett drøssevis av Tom Gauld sine striper oppgjennom, så det va gøy å lese en hel samling, og det e mye av det som e veldig morsomt (sjøl om alt som ikke e veldig morsomt blir ekstra tydelig når det e i selskap med så mye anna gøy).
1 New York Times bestselling author Tessa Bailey delivers a sexy, hilarious standalone holiday rom-com …
Det som endte opp som årets julebok (æ e litt på etterskudd med registreringa). Handlinga e småabsurd urealistisk (ikke som i magisk realisme, men som i himmelstormanes usannsynlig), men Tessa Bailey e god på sånt, i det æ har lest, og det e en god dose juleoptimisme i det, så det va gøy å lese likevel.
(det e også nokka her med litterære evner innen sjangerkonvensjoner og forskjellen på for eksempel Wreck the Halls og Pumpkin Spice Café, som æ leste tidligere i år, kor begge på mange måter kan sies å være like dårlige bøker, men den her likevel e en langt bedre bok innenfor feltet.)
Human history is filled with unacceptable sounds: high-pitched voices, gossip, talkativeness, hysteria, wailing and ritual …
Det hende av og til at æ handle bøker fordi dem e kort og små og da gjelds det ikke på samme måte som når dem e stor og lang, og det her va en sånn – sånn i tillegg til at æ e interessert i Anne Carson, sjøl om æ ikke har lest så mye av ho. Det va et interessant lite essay, som æ tror æ skal gjenlese ved en seinere anledning, for å få med mæ litt mer (noen dager e man dummere enn andre)
En brutal og vakker kjærlighetshistorie fra virkeligheten.
Du eneste er en roman basert på …
Og så den her, siste bok i Bragelesinga, og den ekstremt velfortjente vinneren av prisen. Det va litt sånn at alle bøkern va god, men etter å ha lest dem va det helt åpenbart at Du eneste va den eneste æ kunne sette øverst (og det enda min modus operandi på den slags universalt elska utgivelser e skepsis av en anna verden). Den e akkurat så god som alle de positive anmeldelsan sier, og akkurat så trist og fæl som du tror, men likevel ikke ødelegganes fæl.
Og på prisutdelinga, da Hilde Hagerup vant, og gråt og ikke visste kæm ho skulle takke, men så slo over og leverte en aldeles nydelig tale til forsvar for fred og nestekjærlighet og å tro på det gode, så skjønte æ liksom kordan ho har klart å skrive en så god bok.
(Dessuten får den bonuspoeng for å nevne Borghild Krane …
Og så den her, siste bok i Bragelesinga, og den ekstremt velfortjente vinneren av prisen. Det va litt sånn at alle bøkern va god, men etter å ha lest dem va det helt åpenbart at Du eneste va den eneste æ kunne sette øverst (og det enda min modus operandi på den slags universalt elska utgivelser e skepsis av en anna verden). Den e akkurat så god som alle de positive anmeldelsan sier, og akkurat så trist og fæl som du tror, men likevel ikke ødelegganes fæl.
Og på prisutdelinga, da Hilde Hagerup vant, og gråt og ikke visste kæm ho skulle takke, men så slo over og leverte en aldeles nydelig tale til forsvar for fred og nestekjærlighet og å tro på det gode, så skjønte æ liksom kordan ho har klart å skrive en så god bok.
(Dessuten får den bonuspoeng for å nevne Borghild Krane og Følelsers forvirring.)
Forbanna ungdom av Aon Raza Naqvi er en roman om Noh fra Larvik, som sammen …
Bok tre i Bragelesing, og den her hadde æ nok aldri plukka opp om det ikke va for at den endte opp med å bli nominert, og det e æ glad for at den blei.
Det e en litt vanskelig bok, mest fordi det skjer så lite, kanskje særlig ut fra kordan ungdomsbøker e – om æ hadde lest den kunne æ sammenligna med den Lovrenski-boka æ aldri huske navnet på – men den har en stemning og en stemme som æ synes bær gjennom hele historien. Æ tror kanskje ikke alle e enig, og æ tror man må lese den når man e i det rette humøret, men æ tror den kan treffe de rette leseran på en måte som fungere for dem. Håpe æ (all den tid æ e gammel og ikke den rette leseren).
