Reviews and Comments

Fire fortellinger om fire tidsreisende i en liten kafé. Ikke så ulikt The Midnight Library i å få fram potensialet i å se ka som kan være og ka man kan si sæ fornøyd med, sjøl om æ synes den siste historien kanskje va svakest.

Vet også at det finnes en hel serie til med bøker, men med mindre det kommer mæ for øre at det skjer nokka revolusjoneranes i en av de seinere bøkern kommer æ nok til å si mæ fornøyd med å ha lest én av dem.

Æ brukte en måned på bok én, og så brukte æ en uke på bok to – den her gangen bikka det over i å være litt for urealistisk for min del, men det va fortsatt ganske gøy!

John S. Jamtli og Tungtvann e en veldig bra nordnorsk kombinasjon, og det her e en bra framstilling av starten til gruppa – om den e 100% korrekt e ikke så viktig, så lenge historien e god. Tegningan e stilig, det e masse detaljer å henge sæ fast i, og æ elske at Jamtli har klart å tegne Poppa Lars akkurat så kjekk som han e/va (så får det så være at æ ikke synes han har fått til Jørg1 og Jan Steigen like bra, men æ tror Poppa Lars har hatt et mer distinkt utseende hele veien). Gøy! Anbefales varmt om du har nokka som helst slags forhold til norsk rap eller e interessert i musikkhistorie generelt.

Tenk at æ har lest Seanan McGuire siden 2009 (eller 2010, æ huske ikke om æ kjøpte Rosemary and Rue samme året den blei utgitt), og nu e ho på bok nitten i serien. (Og at ho i tillegg skriv to andre serier æ følg med på og andre ting.)

Det e knapt mulig for mæ å si nokka om boka, særlig siden den her i enda større grad enn enkelte av de andre e så knytta opp til ka som kom før og ka som skal komme etter, men æ slukte den på tre-fire dager, og nu vurdere æ å gjenlese alle nitten bøkern, så æ e åpenbart fan.

Etter å ha tenkt på det siden omtrent 2007 har æ nu endelig faktisk lest The Umbrella Academy. Det e ikke helt min type grafiske romaner, æ foretrekk dem som e mer sjølbiografiske fortellinger, mindre superhelt/antihelt, men det va ikke så verst. Kanskje æ til og med knør mæ til å lese resten en vakker dag.

Det e sånne her ting æ aldri e helt sikker på om æ skal fortelle dokker at æ har lest, det va mye sex og lite innhold, og eklatante brudd på cirka alle arbeidslivets moralkoder, men pytt!

Æ ramla over den her på Libby, og så brukte æ en drøy måned på å lese den, litt sånn av og på, mest fordi den va fin tidtrøyte til sånne dager kor æ ville lese nokka (#tidtilti), men ikke hadde tålmodighet til å lese nokka tungt, samt en adspredelse innimellom den nye bunken med diktsamlinger. Underholdanes og akkurat fantastisk nok.

Det hende æ går gjennom barneavdelinga på biblioteket og ende opp med å lese en bok bare fordi Anja Dahle Øverbye har tegna omslaget eller hele greia, så også her. Æ e så glad i måten ho tegne på, og det her e en sjarmeranes liten fortelling om verdens fineste blyant og et vanskelig vennskap.

Noen dager går du på biblioteket for å levere tilbake to bøker du aldri kom igang med og ende opp med å plukke med dæ en kassert bok om Piet Mondrian, så nu har æ lest og lært, og det va vel ikke den verste uttellinga på en lørdag.

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]