Æ har brukt femten-tyve år på å lese romance novels av forskjellige slag, mye nok til å ha ganske mange favorittforfattera og andre æ stole på kan skrive sånt æ vil lese, så æ like å tro at æ har en viss oversikt over sjangeren (sjøl om æ les for bredt til å ha noen form for kontroll på den, all den tid det e et helt enormt felt).

Det her e kanskje en slags introduksjon til sjangeren, men det e en relativt blodfattig en. Og æ blir automatisk skeptisk når en forfatter har kommet med sin første bok i 2023 og nu e på bok seks. Det e ingenting galt med historien, om man treng nokka enkelt å kaste bort et gitt antall timer på så e det her helt ok, men mitt personlige kriterie for korvidt en romance novel e bra eller ikke e om æ gråter av den (det skal ikke så mye til før æ gråter litt, så det her e et enkelt kriterie å treffe på), og det kunne ikke falle mæ inn å så mye som kjenne at det va litt vått i øyekanten av det her. Det e litteratur for folk som vil lese flere hundre bøker i året, eller en mellomrett før du spis nokka med mer tyngde i.