Stadig nye forsøk på å huske ka æ har lest. Grei kombo av høyt og lavt, nytt og gammelt.
[bøker merket «lyrikkutvalget» vil ikke få en vurdering før muligens i etterkant av møter]
This link opens in a pop-up window
Fant den her i en lesekiosk i Drammen (den hadde imponeranes bra utvalg, men æ begrensa mæ til to bøker), satte den igjen i en byttehylle i Tana etter å ha lest den ferdig på ett kafébesøk. Et slags sagn om hester på Island, kor æ tror æ mangle innsikt i tre-fire forskjellige mytologier fra rundt omkring for å sette pris på den, men den va interessant nok til å lese ferdig.
Perfect for fans of Travis Baldree and TJ Klune, The Spellshop by Sarah Beth Durst …
For en fin liten sak. Akkurat så trivelig og avslappanes som æ hadde håpa på, og akkurat så god at æ gjerne kunne tenke mæ å lese flere bøker i serien. Betalte 161 kroner for den på Outland og satte den igjen på byttebokhylla på stamkafeen i Tana da æ va ferdiglest, og den føltes både verdt pengan og helt ok å gi slipp på.
"Although people like to talk about their travels, few of us like to listen to …
En liten sak på 20 sider, opprinnelig et essay i The New Yorker, men aldeles uimotståelig å kjøpe når æ først va på reise.
Moralen e at uansett kor du drar har du dæsjøl med på lasset, og det e sjelden du blir så forandra som du sjøl tror av å reise steder. Men man må jo prøve!
Hvordan skal jeg gå frem for å fortelle om denne tiden? De små lommene av …
Satt på vinbar på Grünerløkka og leste ferdig en roman anbefalt av Sophie Elise mens æ drakk tre glass vin (en oransje, en sjampanje og en mineralsk hvit). Æ vet ikke om det e mitt beste liv, men det va gøy å late som.
Likte boka, den hadde et spenn i tid som æ synes fungerte, og hadde plassert sæ innafor et litteratur/kunst-spenn i handlinga som ikke føltes for ~kunstnerisk~ (æ skule litt i din retning, Kun til navlen), samtidig som den forlate akkurat nok usagt. Veldig vanskelig å si nokka fornuftig om i ettertid, merke æ, men det e en sånn bok kor det skjer en del, men ikke på en påtrenganes måte?
The fairies are back - but this time they don't just want your teeth...
…
Mæ: Det hold sikkert å ta med én Terry Pratchett-bok på ferie, æ les dem jo så sakte for tida. Mæ mot slutten av togturen mellom Mo og Trondheim: … pokker.
(Æ har andre ting å lese, så klart, men nu havna æ i et Pratchettspor, akk!)
“I was sitting at my desk reading, with a cup of tea, my windows flung …
Æ slumpa til å høre hele den her på to dager, så ikke bli overraska om det dukke opp oppdateringer om de neste bøkern i serien ganske snart (eller kanskje ikke, siden æ skal på ferie nu).
Det e sukkerspinn som e akkurat passe fylt av intriger og gøyale greier til at æ vil fortsette.
En trygda blitzer møtte en polsk maler på Teddy's og knulla i bananblokka på Ammerud. …
Æ skulle bare lese litt mens æ satt på kaffebaren, og så skulle æ bare lese litt da æ kom hjem, og før æ visste ordet av det hadde æ lest alle de 340 sidan på en dag (vel, klokka e over midnatt, men siden æ starta klokka fem i ettermiddag e det jo egentlig på en knapp arbeidsdag). Og det enda æ kvia mæ litt for å starte fordi æ synes alt over 250 sider e for langt, æ e utålmodig sånn.
Dem e ikke egentlig lik, men den minte mæ om Dørene lukkes, av Maren Skolem, det e nokka i fortellerstemmen, i språket – en gang på forfatterstudiet sa Thure Erik Lund at hannes målestokk på om en roman e god e at man skal kunne lese en kordan som helst setning i den og merke den litterære kvaliteten (og etterpå sa han at min tekst va …
Æ skulle bare lese litt mens æ satt på kaffebaren, og så skulle æ bare lese litt da æ kom hjem, og før æ visste ordet av det hadde æ lest alle de 340 sidan på en dag (vel, klokka e over midnatt, men siden æ starta klokka fem i ettermiddag e det jo egentlig på en knapp arbeidsdag). Og det enda æ kvia mæ litt for å starte fordi æ synes alt over 250 sider e for langt, æ e utålmodig sånn.
Dem e ikke egentlig lik, men den minte mæ om Dørene lukkes, av Maren Skolem, det e nokka i fortellerstemmen, i språket – en gang på forfatterstudiet sa Thure Erik Lund at hannes målestokk på om en roman e god e at man skal kunne lese en kordan som helst setning i den og merke den litterære kvaliteten (og etterpå sa han at min tekst va den rareste han hadde lest, det e muligens fortsatt den beste komplimenten æ har fått) – og æ tror han kunne funnet setninger i begge bøkern som ikke hadde overbevist han (men æ tror man kunne funnet setninger i nesten alle bøker som ikke hadde overbevist han, men noen ganger e kanskje målet med et krav at det skal være uoppnåelig, så man har nokka å strekke sæ etter), men det e en driv i teksten, i karakteran, i Leah her, ho gjør bare dumme ting og du vil bare at det skal gå bra med ho. Og æ tror det e en sånn bok som bare kan skrives av noen under tredve, og muligens også bare av en kvinne (ikke det, det finnes garantert menn som skriv sånne bøker, men æ les dem neppe i utgangspunktet så det e et moot point).
Det e så mye som e galt, men det vil helst gå godt?
A young woman's art career begins to lift off as those around her succumb to …
Æ skulle til å si at det skal litt til for å sjokkere mæ, men det e ikke det æ mene. Men noen ganger les æ nokka, eller ser nokka, eller høre om nokka, og blir overraska over kor utbredt narkotikabruk e, på en sånn måte kor det e så fjernt fra min egen sfære at æ ikke tenke over at det kan være en naturlig del av andres. (Det kan man knapt si på en måte som ikke høres fordømmanes ut, men så lenge folk oppføre sæ bryr æ mæ jo ikke egentlig.)
Det her e ikke helt sex, drugs and rock & roll, kanskje mest fordi det ikke virke som noen e glad, så rock & rollen mangle. Det va litt for mange karakterer involvert til at æ klarte å skille dem fra hverandre, men det gjør ikke egentlig nokka.
"I've arrived in London without incident. There are few triumphs in my recent life, but …
Æ har bestemt mæ for å bli et lydbokmenneske :)
(det her e ikke sant, men æ har visst bytta ut podcast med lydbok i sånne lyttesituasjoner kor æ gjør ting men vil ha lyd i øran (i går va det kjøkkenrydding og matlaging))
Av en eller anna grunn til Deichman-Libby 53 eksemplarer av den her boka til utlån, og null av de syv neste i serien, hvilket e mer enn bare litt irriteranes, for æ vil høre mer. Det va omtrent som forventa, akkurat passe gøy, ikke dårlig, med fremdrift nok til at æ synes det e interessant, og ikke et sånt språk som gjør at æ angre på å ikke ha det i tekstform foran mæ. Veldig bra bruk av dialekter og aksenter på oppleseren, sjøl om æ tror det hadde vært forstyrranes i mer «høyverdig» litteratur så fungerte det her (synes æ, som ikke høre …
Æ har bestemt mæ for å bli et lydbokmenneske :)
(det her e ikke sant, men æ har visst bytta ut podcast med lydbok i sånne lyttesituasjoner kor æ gjør ting men vil ha lyd i øran (i går va det kjøkkenrydding og matlaging))
Av en eller anna grunn til Deichman-Libby 53 eksemplarer av den her boka til utlån, og null av de syv neste i serien, hvilket e mer enn bare litt irriteranes, for æ vil høre mer. Det va omtrent som forventa, akkurat passe gøy, ikke dårlig, med fremdrift nok til at æ synes det e interessant, og ikke et sånt språk som gjør at æ angre på å ikke ha det i tekstform foran mæ. Veldig bra bruk av dialekter og aksenter på oppleseren, sjøl om æ tror det hadde vært forstyrranes i mer «høyverdig» litteratur så fungerte det her (synes æ, som ikke høre veldig mye på lydbøker). Æ håpe dem får inn de neste bøkern i serien snart, æ vil gjerne lytte videre!
In this exhilarating novel by the best-selling author of The Storied Life of A. J. …
Man kunne lest bare bøker med titler henta fra Shakespeare i fem år og fortsatt ikke gått tom for lesestoff, det e æ helt sikker på.
Det e ting i den her boka æ e ganske sikker på at ville fungert mye bedre om æ leste den, men det e også ting som fungere veldig bra som lydbok, som æ e nysgjerrig på ka trykte utgaver eventuelt har gjort. Særlig bruken av den andre innleserstemmen va superb.
I romance e det ofte en kritikk mot den billigste måten å skape drama på: to mennesker som hadde løst omtrent alle problem i forholdet sitt om dem bare snakka med hverandre. Æ vet ikke kor mange ganger underveis æ himla med øyan over at noen tenkte nokka men ikke sa det høyt.
Æ tror ikke man e avhengig av å like dataspill for å like den her boka, men …
Man kunne lest bare bøker med titler henta fra Shakespeare i fem år og fortsatt ikke gått tom for lesestoff, det e æ helt sikker på.
Det e ting i den her boka æ e ganske sikker på at ville fungert mye bedre om æ leste den, men det e også ting som fungere veldig bra som lydbok, som æ e nysgjerrig på ka trykte utgaver eventuelt har gjort. Særlig bruken av den andre innleserstemmen va superb.
I romance e det ofte en kritikk mot den billigste måten å skape drama på: to mennesker som hadde løst omtrent alle problem i forholdet sitt om dem bare snakka med hverandre. Æ vet ikke kor mange ganger underveis æ himla med øyan over at noen tenkte nokka men ikke sa det høyt.
Æ tror ikke man e avhengig av å like dataspill for å like den her boka, men det hjelpe nok på å være en nerd (complimentary). Æ e usikker på om æ likte den eller om æ mest av alt likte å bli ferdig med den.
Boulder er en kjederøykende kokk som jobber på et lasteskip utenfor Chile. Hun lever et …
Æ leste ferdig den her lille boka i går ettermiddag, men den måtte synke litt før æ kunne formulere nokka om den. Æ plukka den opp på biblioteket først fordi den va tynn som en diktsamling, og så kikka æ nærmere på den fordi den va oversatt fra katalansk, og så blei æ overbevist da den handla om en lesbisk kokk som tar hyre på et skip helt til ho havne på Island.
Det e et usunt forhold der, men på en anna måte enn dem ofte e i fiksjon, det handle dels om sex, på en måte som fungere. Mot slutten satt æ og lurte på kordan den skulle lande, men noen ganger kan det hende det hold å kaste loss, igjen. Det va en rar liten sak, æ likte den veldig godt.
She wants to be a good girl. He’s dying to teach her.
New to …
En sånn bok æ ante fred og ingen fare om og så plutselig hadde lest ferdig. Det e det som e attraktivt med romance-sjangeren, egentlig, måten dem drar dæ inn og ikke slipp (æ leste ferdig de siste kapitlan på jobb fordi æ sovna midt i lesinga i natt en gang og forsov mæ til arbeid fordi æ ikke hørte vekkerklokka, det e knapt måte på (æ e forsøksvis et voksent og fornuftig menneske, men æ e totalt ute av stand til å ikke lese bare et kapittel til uansett kor mye klokka e og kor tidlig æ burde være på jobb)).
Men før alt det hadde æ også brukt litt tid på å tenke på erotikk og sex i litteraturen, for det e nokka med kordan den her boka e sexy (særdeles uoverraskanes for alle som har lest Sierra Simone før, tror æ (æ har ikke lest nokka …
En sånn bok æ ante fred og ingen fare om og så plutselig hadde lest ferdig. Det e det som e attraktivt med romance-sjangeren, egentlig, måten dem drar dæ inn og ikke slipp (æ leste ferdig de siste kapitlan på jobb fordi æ sovna midt i lesinga i natt en gang og forsov mæ til arbeid fordi æ ikke hørte vekkerklokka, det e knapt måte på (æ e forsøksvis et voksent og fornuftig menneske, men æ e totalt ute av stand til å ikke lese bare et kapittel til uansett kor mye klokka e og kor tidlig æ burde være på jobb)).
Men før alt det hadde æ også brukt litt tid på å tenke på erotikk og sex i litteraturen, for det e nokka med kordan den her boka e sexy (særdeles uoverraskanes for alle som har lest Sierra Simone før, tror æ (æ har ikke lest nokka av Julie Murphy før)), vs kordan forfatteran i boka Attrå, for eksempel, skriv sex. Æ tror man kan skrive litterært med anslag av sexy, på den måten kor leseren kjenne det i magen, men å skrive sex som plot og fortsatt være sexy e nokka æ har sett mest i fanfiction (det kan hende det finnes mer av det i den typen litteratur æ styre unna, tenk booktok et al).
Det e kanskje en grad av vulgaritet i sex som høyverdig (lol) litteratur simpelthen ikke kan få til. Eller så les æ bare feil bøker. En av to.
Uansett, det handla om en professor som arbeide med mose og æ gråt minst tre ganger og det e mulig noen av sexscenan fikk mæ til å rødme litt, for du dæven, og så har den en sånn vennegjeng som bøker av den her typen bestandig har, inkludert noen hendige millionærer, fordi det e så praktisk når man kan kaste litt deus ex kapitalisme på sånne kjedelige problemer man ellers måtte ha skrevet sæ unna.
Glem alt om dikt er en roman som på sitt helt egne vis forener poesi …
Glem alt om dikt. Husk det meste i stikkordsform. Oppsummert nederst i hvert korte kapittel.
Tenk på barn. På et barn inni dæ. Tenk på å bli mor. Og å reise. Romantiser livet ditt. Roman-iser livet ditt. Tenk på østrogen, follikler, sædkvalitet.
Kirker. Italia. Skriv som om det e varmt hver dag. Om kunst. Venner, eller bekjente, folk. Et slags miljø, men mest et barn.
En strand? Glem alt om dikt. Ikke vær redd for dikt. Stikkordsform. En roman?
Dagbok over et år, et forsøk (eller tre, befrukta egg, etter enogtyve), sirkle rundt alt man ikke vil si, men likevel rope «æ vil ha barn».
Bare åtti sider, så det går bra. Anbefales ikke om man prøve å bli gravid. Anbefales kanskje/kanskje ikke om man vil slippe alt man har i hendern og dra til Italia. Roma? Is. Og København, namedroppe Noma.
Sånn. Ferdig. …
Glem alt om dikt. Husk det meste i stikkordsform. Oppsummert nederst i hvert korte kapittel.
Tenk på barn. På et barn inni dæ. Tenk på å bli mor. Og å reise. Romantiser livet ditt. Roman-iser livet ditt. Tenk på østrogen, follikler, sædkvalitet.
Kirker. Italia. Skriv som om det e varmt hver dag. Om kunst. Venner, eller bekjente, folk. Et slags miljø, men mest et barn.
En strand? Glem alt om dikt. Ikke vær redd for dikt. Stikkordsform. En roman?
Dagbok over et år, et forsøk (eller tre, befrukta egg, etter enogtyve), sirkle rundt alt man ikke vil si, men likevel rope «æ vil ha barn».
Bare åtti sider, så det går bra. Anbefales ikke om man prøve å bli gravid. Anbefales kanskje/kanskje ikke om man vil slippe alt man har i hendern og dra til Italia. Roma? Is. Og København, namedroppe Noma.
Sånn. Ferdig. Glem alt om plot.
også denne natten ligger vi ombord
i vår langstrakte leilighet
ennå er vi bortblåste dansere
…
Nu har æ bare lest to bøker av Cecilie Løveid, men det e en viss sjanse for at æ bestandig føle mæ litt dum når æ les bøker av Cecilie Løveid? På en sånn «æ skjønne ikke ka ho hold på med, og vet ikke helt om æ heng med, men det e nu greit»-måte som gjør at æ likevel fullføre boka (og den her leste æ på en knapp time i går, så det e ikke som om det kreve timesvis med innsats, da hadde æ nok gitt opp).
Æ endte jo opp med den her fordi æ leste Ruby Baby og der nevnte protagonisten Sug, som e bok to i serien om Kjersti Gilje, og det her e bok én, og nu endte æ opp med å låne en bok som blei nevnt her, nemlig Veien til kjærlighet av Aleksandra Kollontaj, fra 1920-tallet. Så spenningsmomentet e størst …
Nu har æ bare lest to bøker av Cecilie Løveid, men det e en viss sjanse for at æ bestandig føle mæ litt dum når æ les bøker av Cecilie Løveid? På en sånn «æ skjønne ikke ka ho hold på med, og vet ikke helt om æ heng med, men det e nu greit»-måte som gjør at æ likevel fullføre boka (og den her leste æ på en knapp time i går, så det e ikke som om det kreve timesvis med innsats, da hadde æ nok gitt opp).
Æ endte jo opp med den her fordi æ leste Ruby Baby og der nevnte protagonisten Sug, som e bok to i serien om Kjersti Gilje, og det her e bok én, og nu endte æ opp med å låne en bok som blei nevnt her, nemlig Veien til kjærlighet av Aleksandra Kollontaj, fra 1920-tallet. Så spenningsmomentet e størst i korvidt den kommer til å lede mæ til nye bøker.
Men æ kommer garantert til å lese enda mer Løveid, sjøl om æ nok kommer til å gå til det også med en antakelse om at æ ikke kommer til å skjønne særlig mye. Det e helt greit.
I Stor-Elvdal finnes det mange typer folk, mange typer hus, mange typer Gud og kanskje …
Æ har en liten bunke med biblioteksbøker som sommerleseprosjekt (uintendert) i år, og det her e den eneste fra folkebiblioteket som hadde forfallsdato før 1. september (fordi noen andre sto på venteliste), så æ va storsinna og leste den ganske fort.
Æ likte den, men æ prøve å bestemme mæ for om æ hadde likt den bedre om den va knappe hundre sider kortere, for den skrur sæ ordentlig til mot slutten, men den bruke kanskje litt for lang tid på å komme sæ dit. Eller så bruke den tida på å bygge opp til en uunngåelig slutt, æ e usikker.
Æ tenkte på det underveis som en mindre eksplisitt morsom versjon av Vassbygda-trilogien til Arnfinn Kolerud – kanskje særlig på grunn av de korte kapitlan – og en litt mindre gallsur variant av For øvrig mener jeg at Karthago burde ødelegges, av Kyrre Andreassen, kanskje med et …
Æ har en liten bunke med biblioteksbøker som sommerleseprosjekt (uintendert) i år, og det her e den eneste fra folkebiblioteket som hadde forfallsdato før 1. september (fordi noen andre sto på venteliste), så æ va storsinna og leste den ganske fort.
Æ likte den, men æ prøve å bestemme mæ for om æ hadde likt den bedre om den va knappe hundre sider kortere, for den skrur sæ ordentlig til mot slutten, men den bruke kanskje litt for lang tid på å komme sæ dit. Eller så bruke den tida på å bygge opp til en uunngåelig slutt, æ e usikker.
Æ tenkte på det underveis som en mindre eksplisitt morsom versjon av Vassbygda-trilogien til Arnfinn Kolerud – kanskje særlig på grunn av de korte kapitlan – og en litt mindre gallsur variant av For øvrig mener jeg at Karthago burde ødelegges, av Kyrre Andreassen, kanskje med et islett av Anders Totland sin Til jord skal du bli. Eller så e det bare at æ ikke har lest så mange norske bøker om små steder, og dermed trekk alle linjen æ kan finne? Æ e usikker.
Æ hadde anbefalt den helhjerta om den va på 250 sider, e det æ lande på, men æ likte den ganske godt på 314 sider også. Og om du synes Vassbygda-bøkern blir for fjollate kan det hende den her e perfekt (æ lene mer Vassbygda enn Lokalhistoriehater).