Reviews and Comments

Det vise sæ at æ faktisk e for voksen for enkelte type bøker, men om ikke anna va det en påminnelse om koffor booktok-kidsa kan lese 400 bøker i året. Det e ingenting galt med bøker kor 70% av plottet e at folk ikke kommunisere, men æ foretrekk nok mine easy reading-greier med litt mindre everything nice og litt mer krydder.

Det e dog en interessant liten tanke i bunn om å være en by med personlighet som blir/risikere å bli en turistfelle, så æ skulle ønske æ hadde lest den ferdig mens æ va i Tromsø.

Veldig fin tegneserieroman om en sekstenåring som flytte på hybel for å gå på kunstlinja og bli voksen (til alles store overraskelse e det ikke så morsomt å bli voksen som man ser for sæ mens det bare e en teoretisk størrelse).

Fire noveller om skeive folk i en slags udefinert postapokalypse, som kretse rundt å lage mat. Det va fint, om enn kanskje i overkant on the nose å lese ferdig dagen før valget i USA, så dermed litt vanskelig å være sikker på om æ vil anbefale den nu eller ikke.

En historisk ungdomsroman om en kinesiskamerikansk tenåringsjente i San Fransisco som oppdage at ho kanskje ikke e streit – æ har debutboka til Malinda Lo som æ aldri kom så langt som å lese, men den her ga mæ lyst til å ta mæ sammen og gjøre det. Historien e ikke veldig kompleks, men oppbygginga og det historiske bakteppet gir det litt ekstra vekt, på en måte som funke.

Det her e rein trolling, for «boka» består av 115 blanke sider, før det på side 120 står «Hmmm…»

Hendig notatbok om man skulle trenge sånt, da.

Æ bare herme etter Andreas, æ (æ sitt fortsatt på jobb og den så søt ut basert på omslaget og plutselig hadde æ lest hele).

Æ like bøkern til Zen Cho (dem æ har lest så langt, i hvert fall), det går litt i oppoverbakke med alle referansan æ ikke kjenne (og æ blir så nysgjerrig på all maten æ ikke kan se for mæ, enkel som æ e), så det e nokka litt mer slitsomt i å lese nokka du ikke kan være inneforstått i, men det e jo som oftest verdt det – det her e en slags spøkelsesfortelling om Jess og guder og bestemødre og sinne, og æ e glad æ leste den.

Æ driv jo ikke med grøssera og skrekkfilmer og den slags, så æ tror den her boka e min type Skrekktober-lesing.

Æ vet ikke helt ka æ hadde sett for mæ, men den her boka va mer eller annerledes enn alt det – æ likte den, og om man e interessert i, eller i det store og det hele vet nokka om, den amerikanske boksfæren, så e det mye gøy her, av både større og mindre situasjoner og bittesmå observasjoner.

Men nu vil æ lese nokka hyggelig og ukomplisert.

Det tok en drøy time i selskap med en kaffe, og det va akkurat fornøyelig nok til å være en perfekt liten fredagsbok (den e satt til målgruppe 9-12 år). Den første boka til Thoralf synes æ blei litt for rabuleranes og finurlig, men den her e en bra blanding av absolutt urealistisk men likevel troverdig innafor sitt univers, så den fungerte som underholdning også for voksne mennesker – i tillegg har den noen språklige vendinger som løfte den et lite hakk over den mest generiske barnelitteraturen, men uten å bli pretensiøst.

Æ e litt inhabil, siden æ kjenne han, men æ tror likevel æ vil driste mæ til å anbefale den :)

Den her boka gjorde mæ så glad 🥰

Og så e det nokka med kordan det, sjøl i den letteste historien, e biter av tyngde, samfunns- ikke -kritikk, men … -observasjoner?, på en måte som funke uten å føles overlessa eller insisteranes (synes æ, som en kvinne som e minst dobbelt så gammel som målgruppa, så ymmv).

Og så e det så kostelig morsomt underveis, på den der måten som e vanskelig å sitere, fordi alt det gøye bygge på det som kom før og så blir det boblanes latter i magen og så sitt du og fnise på offentlige steder, men pytt.

Æ e ikke nokka god på å høre på lydbøker, egentlig, og Kate Zambreno e en sånn forfatter æ treng å streke under i mens æ les, så æ fikk mest av alt slått fast at også den her e verdt å eie (og fundert litt mer på om æ i 2025 skal lese snevert: Olav H. Hauge sin dagbok, Kate Zambreno og kanskje Sofia Samatar. Det e fristanes.).

Det va en bitteliten bok, men å, den ga mæ ondt i hjertet etter endt lesing (på den bra måten).

(Det e en fjerdeklassing i Japan som e henført av Ms Ice Sandwich (pluss litt mer) og hele teksten e som resitert av en fjerdeklassing på en utmattanes og entusiastisk måte, og det kunne blitt slitsomt, men den e kort nok til at det bær hele veien og va så fint.)

Anbefales!