Førstebetjent Armand Gamache har endelig noen dager fri fra politihverdagen i den lille byen Three …
Det e ganske lenge siden æ har lest så streit krim, men æ hadde en lesebingo med en rute for «locked room mystery», så da landa æ på den her. Æ fikk litt lyst til å se serien (Three pines) som basere sæ på romanan, for det tror æ kan være gøy – og æ fullførte romanen på halvanna døgn, så det va jo ikke dårlig, det va bare uvant å lese nokka som gikk så motstandsløst.
(Æ e litt usikker på ka forskjellen e mellom det her og romance-romanan æ les, kanskje det bare e at æ synes det e morsommere å lese om kjærleik enn død?)
Simon Radcliffe-Gould’s career as an architect is stalled and …
De fleste ebøkern på ebokleseren min e sånne æ på ett eller anna tidspunkt har tenkt «det der vil æ lese» om, naturlig nok. En del av dem har blitt ligganes i snart et tiår ulest, bare fordi. Og så blir dem plutselig lest, og da dømme æ dem på omslaget og sjangerkonvensjoner, for å lese [digital] baksidetekst og den slags e for feiginger.
Det her omslaget gir på ingen måte riktig inntrykk av sex-scenan i boka, men dem kommer heller ikke i veien for en kort, men god fortelling om to stykker som kanskje ikke burde ville ha hverandre. Ho e jødisk og han e [protestant?], på 1800-tallet, og æ likte den. Korvidt det va på tross av eller på grunn av sexscenan får være opp til andre å lure på.
Anna does boring things for terrible people because even criminals need office help and she …
Æ leste det første kapittelet av den her boka da den blei lansert i 2020, fordi Seanan McGuire, som e en av favorittforfatteran mine, hadde blurba den og anbefalte den på det varmeste (og når ho anbefale ting, som ikke e horror og den slags (det e ikke for mæ), har dem som oftest endt opp med å være lesverdig. Så æ leste det første kapittelet og tenkte at det virka som et univers æ ville lese mer i.
Og så slutta æ egentlig å lese bøker en stund (konsentrasjonsevnen min va av en eller anna årsak ikkeeksisteranes i 2020, forstå det den som kan), men æ hadde den i bakhodet, og en dag havna den i handlekurven på Kobo, og så havna den i Koboen, og i slutten av mars leste æ ferdig en bok, åpna mappa med uleste bøker (det e i underkant av 200 av dem) og …
Æ leste det første kapittelet av den her boka da den blei lansert i 2020, fordi Seanan McGuire, som e en av favorittforfatteran mine, hadde blurba den og anbefalte den på det varmeste (og når ho anbefale ting, som ikke e horror og den slags (det e ikke for mæ), har dem som oftest endt opp med å være lesverdig. Så æ leste det første kapittelet og tenkte at det virka som et univers æ ville lese mer i.
Og så slutta æ egentlig å lese bøker en stund (konsentrasjonsevnen min va av en eller anna årsak ikkeeksisteranes i 2020, forstå det den som kan), men æ hadde den i bakhodet, og en dag havna den i handlekurven på Kobo, og så havna den i Koboen, og i slutten av mars leste æ ferdig en bok, åpna mappa med uleste bøker (det e i underkant av 200 av dem) og tenkte 'kanskje nu?'.
Det e æ veldig glad for at æ gjorde, for det va lesverdig som bare det! Det handle om en verden med superhelter og -skurker, og om Anna som har strøjobber som hench, hjelpemannskapet til superskurker. Og så går det galt, men på andre måter enn man forvente. Resten av boka e en del kontorbanter, en del kampscener, en del ekkelt (det nærme sæ body horror, men ikke så eksplisitt eller lenge, om din toleransegrense e som min på sånt), og ganske mange deler morsomt, og til og med litt sart. Det va på en måte omtrent det æ forventa etter å ha lest førstekapittelet, men samtidig også mye mer og helt annerledes. Slutten e sånn halvvåpen, så det kan være rom for en oppfølger en dag, men det går også helt greit om det her e alt. Æ e glad æ leste den, den va verdt å vente på!
Og om du har lyst til å lese førstekapittelet, du også, så finnes det på nettsida til forfatteren: nataliewalschots.com/
My new boss is good at giving orders. But his latest demand is NSFW. Especially …
Æ fikk ikke sove, så æ leste knappe tohundre sider med ikke veldig bra smut. Nokka må man jo gjøre. Handlinga va banal, men den va ikke direkte dårlig, og noen ganger e det eneste kravet.
The boy was raised as one of the Chained, condemned to toil in the bowels …
Av en eller anna grunn hadde æ fått for mæ at det her va en essaysamling, men æ oppdaga at det ikke va det da æ begynte å lese på den (baksidetekster e ikke obligatorisk lesing etter at 90% av dem e bytta ut med blurbehelsike). Det e en slags dystopi, eller kanskje en post-postapokalyptisk fortelling. Den va ikke lang, men den e full av ideer æ tror æ kommer til å fundere litt på. Og så va den overraskanes håpefull, sjøl om æ tror det avhenge litt av kordan man les. Anbefales!
In Ancient Greece, a skilled marble sculptor has been blessed by a goddess who has …
Et lite vorspiel til å lese Ovids Metamorfoser fra perm til perm (den høre til under [lyrikkutvalget], men æ ville ikke markere de 700-og-nokka sidan som lest, for det hadde føltes som løgn. Æ leste nok til å kunne si nokka fornuftig om den under møtet, men ikke alt, for det va det ikke tid til. Men æ kan si såpass at æ glede mæ til å lese hele greia. Fy fader.
From the renowned, award-winning author Zen Cho comes a delightfully funny romance about family, class, …
Dokker vet når du e den typen dum som har hatt en lang møtedag og i utgangspunktet e litt emosjonelt sart når du skal fly hjemover (eller ta tog, jada), og så tenke at det sikkert e null stress å lese ferdig en romance du hold på med, for det e jo ikke som om du ende opp med å gråte av dem omtrent hver eneste gang?
Den typen dum va æ på tirsdag, så der satt æ på Værnes og gjorde mitt beste for å diskret tørke tårer :D
Zen Cho e en sånn forfatter som æ kanskje ikke vil rangere blant mine absolutte favoritter, med mindre æ kommer på det, men som æ forhåndsbestille alle bøkern av (i ebokformat, da gjelds det ikke), fordi æ vil støtte arbeidet hennes, og hver gang æ les en av dem (som sjelden e rett etter at dem kommer, fordi det e …
Dokker vet når du e den typen dum som har hatt en lang møtedag og i utgangspunktet e litt emosjonelt sart når du skal fly hjemover (eller ta tog, jada), og så tenke at det sikkert e null stress å lese ferdig en romance du hold på med, for det e jo ikke som om du ende opp med å gråte av dem omtrent hver eneste gang?
Den typen dum va æ på tirsdag, så der satt æ på Værnes og gjorde mitt beste for å diskret tørke tårer :D
Zen Cho e en sånn forfatter som æ kanskje ikke vil rangere blant mine absolutte favoritter, med mindre æ kommer på det, men som æ forhåndsbestille alle bøkern av (i ebokformat, da gjelds det ikke), fordi æ vil støtte arbeidet hennes, og hver gang æ les en av dem (som sjelden e rett etter at dem kommer, fordi det e fint å ha nokka å glede sæ til), så like æ dem. Ho skriv underholdanes og interessant uansett tematikk, og i bøker som det her: med en blanding av referanser fra England og Malaysia/Singapore.
Og ho klare å skrive en romanse som blant anna innehold offentlig korrupsjon og kidnapping, i tillegg til de vanlige misforståelsan, helt uten at det føles som noen som prøve for hardt.