Æ lånte den her av pur nysgjerrighet etter at den blei nevnt i Ruby baby, og det e en rar liten bok. En rar liten bok æ måtte minne mæsjøl på e eldre enn mæ (utgitt i 1979), for det føles virkelig ikke sånn. Det e en slags oppfølger til Alltid skyer over Askøy, som æ ikke har lest (men nu har lånt fra biblioteket, av mer pur nysgjerrighet), så æ vet ikke ka æ eventuelt vil skjønne etter å ha lest den også, eller om det ikke e meninga at æ skal forstå ting.

Det e ikke så viktig okke som, men om du les den vil æ varmt anbefale å lese 2023-utgaven, som innehold et etterord av Runa Borch Skolseg, kor ho nevne å ha lest den her for første gang som fjortenåring. Det like æ, for snakk om forvirranes bok å møte som fjortenåring, perfekt.