Femtende boka i InCryptid-serien, og dermed ikke den letteste boka i verden å forklare for folk som ikke har lest serien sjøl. Men den har noen poenger som virka overførbar til kordan KI dukke opp i livan vårres, og det føltes også som en av de mer eksplisitt politiske bøkern Seanan McGuire har skrevet, sjøl om den ikke egentlig e eksplisitt i det hele tatt. Det e tråder der om identitet og fellesskap og rett og galt som i etterkant også trekk tankan mine i retning Ursula K. Le Guin sin The Word for World is Forest, uten at æ har lest noen av dem grundig nok ti å ville prøve å si nokka mer om det. (Og æ tror man teknisk sett kan lese den uten å ha lest de fjorten forrige bøkern, det e mye nok forklaringer underveis til at det går, men de emosjonelle punchlinan blir litt mer overbevisanes når man har femten års forhistorie som leser å ta av.)