Den her, derimot, den leste æ ferdig på to dager, så her synes æ virkelig Lex Croucher kom inn i en bra skrivestim!

Æ vil nok anbefale å begynne med enten Not for the Faint of Heart eller Gwen and Art are not in Love – dem føles som bedre inngangsportaler til å avgjøre korvidt det e en forfatter du kommer til å synes e gøy, men den delen av mæ som av og til like å fullføre hele løp e veldig fornøyd med nu å ha lest alt Croucher har utgitt så langt (tror æ?). Det kommer to nye bøker i løpet av sommeren, det blir bra!

Men altså, plottet e at Amy skulle reise som guvernante til et hus i ingenmannsland, men så e ho syk, så søstra Emily drar i stedet for. Og så blir det intriger og forviklinger og en blanding av folk og kjønn som historiske nerder nok ville si ikke hadde forekommet, men som æ synes dem balansere fint i skrivinga – det føles ikke som å presse flest mulig minoriteter inn i historien, men mer det der med at minoriteter/utsatte folk finn hverandre. Det e morsomt (sjøl om æ synes humoren har falt enda mer på plass i de to tidligere nevnte bøkern), og om du e av typen som kan like historical romance, men gjerne vil ha den med en twist eller to (som i ikke-kjempestreit, ikke krimroman-twist), så anbefales den her. Og så kan du eventuelt lese de to første bøkern helt til sist, om du som mæ vil ha mer (og gjerne støtte forfattera med å kjøpe bøker), men som sagt, dem gir ikke et korrekt inntrykk av kordan det e å lese Croucher sin nyeste bok (men om man les mye kan man ane konturan av ka som kommer til å fungere når dem blir en stødigere forfatter).