Lesinga av den her gikk ganske sakte, æ holdt på i to måneder, men det e mest fordi æ omtrent slutta å lese etter påske (kæm vet koffor). Det e også litt fordi det her e den andre boka Lex Croucher skreiv, og i likhet med den første bær den et visst preg av akkurat det. I tillegg til at historian i de to e akkurat lik nok til at det blei litt slitsomt, men sånn alt i alt e æ glad for at æ leste den, det e gøy og underholdanes (men æ begynte på den tredje boka i går, og like den langt bedre allerede, pluss at æ glede mæ til de to nye bøkern demmes kommer snart, for det e helt klart en bra utvikling, reint håndverksmessig) (så ikke begynn med en av de to første om du har lyst til å lese Croucher).