Reviews and Comments

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

[lyrikkutvalget]

Fun fact: det her va bok nummer 400 æ leste på lesebrettet mitt, og enda et skritt nærmere forsøket på å komme mæ ajour med utgivelsan til Seanan McGuire. Og det her e tredje boka i serien om Rose Marshall, som også dels heng sammen med store deler av InCryptid-serien, så det e vanskelig å si nokka fornuftig om den som enkeltstående bok – men æ likte historien, og måten den flette sammen begge serian, uten nødvendigvis å kreve inngåanes kjennskap til InCryptid. Og så va det en potensielt tilfredsstillanes slutt på historien om Rose, uten nødvendigvis å stenge for at ho kan dukke opp andre steder seinere. (Og nu e det bare seks uleste McGuire-bøker igjen i stabelen)

[lyrikkutvalget]

Æ satt på kaffebar og leste ferdig den siste femtedelen av den her boka, og det enda æ på et tidspunkt tidligere hadde tenkt at den garantert kom til å få mæ til å gråte innen det va over. Så æ har jo bare mæsjøl å skylde på for at æ satt der og gjorde mitt beste for å ikke hulke litt i all offentlighet. Men det va en veldig fin bok, som æ har hatt ligganes på lesebrettet i over ti år, uten at det e en spesifikk grunn til koffor æ ikke leste den før nu – men det e nokka med at noen bøker bare må ligge på vent helt til man en dag ser på den og tenke «nu». Æ e glad æ endelig tenkte «nu».

Den her boka lærte mæ frasen «thought-terminating clichés», så den va vel verdt å lese. Though-terminating clichés e det kultledera og dets like (bedriftseiera, treningsfanatikera etc etc) mate dæ med for at du skal slutte å stille vanskelige spørsmål (sjøl om æ nu ikke kommer på noen konkrete eksempler, så klart).

Det e ikke et akademisk dypdykk, men pent plassert i den typen popsci-bøker folk like å lese, kanskje litt overfladisk om du e godt kjent med fenomenet det omtale, men et greit innblikk om det e nokka helt nytt for dæ. Omtrent akkurat det æ venta, men velskrevet og med personlige erfaringer som gjorde lesinga litt ekstra underholdanes. Og det e helt klart rette personen som har skrevet boka, det gjør den enda bedre.

Den her boka e skrevet av noen æ internettkjenne litt, så æ hadde veldig lyst til å like den. Og for all del, historien e underholdanes, men den hadde trengt et par runder til i omskrivingsmaskinen for å bli ordentlig bra. Men æ leste hele og fikk litt lyst til å dra til Hellas, så æ tror den fungerte som ønska!

En rekke lengre og kortere fortellinger basert i malaysisk mytologi, både moderniseringer og nye historier. Veldig mye fløyt fint over hodet på mæ fordi æ har null tidligere kjennskap å basere mæ på, men æ føle at æ lærte litt, og det e nokka universelt i vrange guder og kranglate ånder uansett, så æ synes Zen Cho fikk det fint til.

Æ har vært nysgjerrig på Dorothy L. Sayers siden æ begynte å høre på Shedunnit (en podcast av Caroline Crampton om gullalderkrim, anbefales!), så da den her boka endelig dukka opp i Libby benytta æ anledninga til å få lest den.

Det e ganske fornøyelig, og litt rart, og inneholdt langt mer fransk enn æ hadde venta (æ hadde kanskje venta cirka null fransk, æ), og æ skjønne koffor dem sier at det e litt annerledes enn lignanes bøker, for Peter Wimsey e en ganske forvirra detektivhelt. Likevel tror æ godt det kan hende æ kommer til å lese flere av bøkern i serien med tid og stunder, for det ga på ingen måte avsmak.