Æ oppdaga plutselig at æ ikke har lest det æ vil karakterisere som en ordentlig romancebok siden februar, så det måtte æ gjøre nokka med, og i gjøringa tok æ mæsjøl i å lure på koffor i alle dager den her boka av Courtney Milan har forblitt ulest så lenge (men det e litt fordi æ treng å ha ting på lager som æ vet æ kommer til å elske).

Det handle om å være sæsjøl og lik eller ulik foreldran sine, om løgn, om jukseforlovelser og om å bli voksen. Historien e satt til det fiktive stedet Wedgeford, en landsby i England kor flesteparten av innbyggeran e kinesisk og japansk, og i etterordet lærte æ om reglan for britiske båter som førte til at mange asiater blei stranda i England (cirka sånn her: når britiske båter skulle seile fra England måtte minst 80% av dem som jobba på båten være britisk, men på lange seilaser mista man folk, og ansatte nye på veien, sånn at mannskapet sjelden va 80% britisk når dem kom tilbake).

Det é en fjollate sjanger, og selvfølgelig visste æ allerede før æ begynte lesinga kordan det kom til å gå til slutt, men det e ikke forutsigbart av den grunn, og æ elske det.

(Det e bok to i serien, så æ anbefale å starte med The Duke who Didn't, sjøl om dem e frittståanes bøker e det en del greier som e enklere å skjønne om man har lest førsteboka.)