En bok med førti fastetidsmeditasjoner skrevet av en prest i Texas, som entusiastisk påpeke variasjoner over tittelen på boka. Koffor skulle Gud skape oss med kropper som kan kjenne nytelse om det ikke va for at vi skal nyte i livet? Koffor skulle Gud ville at vi skal ha det kjipt og asketisk og selvfornektanes når alt Gud vil for oss e kjærlighet?

Det va deler av den her boka kor æ synes det bikka i overkant over i hurramegrundt og jubel, men mesteparten av det handle nok om at æ sitt i en forholdsvis rolig og avbalansert menighet i Norge omgitt av forholdsvis rolige og avbalanserte kristne mennesker, og det tror æ ikke nødvendigvis e tilfelle når man e religiøs i USA, og kanskje særlig i Texas. Da tåle man noen litt outrerte forsøk på å trekke inn dragartister og den slags, og uansett va det langt mer æ likte her enn sånt æ rynka på nesen av. Og det va fint med en påminnelse om at Gud elske oss alle uansett kor grinate vi e (så nu skal æ lese elendighetsteoligien til Åste Dokka, for det e viktig med balanse!).