Æ lå våken til for langt på natt og leste ferdig den her, for om det e en ting æ aldri har lært mæ å si nei til så e det et kapittel til.

Det her e en liten fryd av en YA-roman, fortellinga om Clem som blir kidnappa av tredje generasjon Merry Men fra Robin Hood-historien. Clem e lege/naturlege/healer, eller i hvert fall i ferd med å bli det, ho e under opplæring, men driv også med sjølutvikling i form av å prøve sæ fram for å se ka som hjelpe på ka. Mariel e en av mange kapteiner i Merry men-brigaden.

Det e blod og oppkast og snørr og tårer og vold alle veier, tillit og forrædera, klining og glaning, og kjønnsmangfold sannsynligvis ulikt nokka Sherwoodskogen har opplevd før. Og en finfin grumpy/sunshine-romanse midt i det hele. Æ likte den i det hele tatt langt bedre enn æ hadde venta.