Å lese den her boka samtidig som æ så Wuthering Heights fungerte på en måte samtidig som det også ikke gjorde det. Den her boka e ikke så langt unna å være det Emerald Fennel ville lage, tror æ (minus litt bdsm), men den gjør det samtidig tydelig kor ho har feila i å lage en histrom (som dem kalle historical romance på kort). Her e betydelig mer sex enn man kanskje forvente mellom ugifte mennesker i den tidsperioden, men på en måte som fungere plotmessig.

Aldeles uavhengig av filmen e det en interessant bok i sæ sjøl, skrevet av en palestinsk-amerikansk forfatter, med en palestinsk-amerikansk kvinne som hovedperson. Og en engelsk duke, som sæ hør og bør, selvfølgelig. Æ leste mæ litt lei på histrom for noen år siden, alle de engelske overklassefolkan fløyt sammen, så når noen får til å skrive enten karakterer æ ikke har vært borti før, eller situasjoner som e ulik alt æ har lest, blir æ begeistra, og i så måte har æ definitivt planer om å se kordan andre av bøkern til Diana Quincy som kan passe det ønsket, for ho vil æ gjerne lese mer av!