When a notorious thief is out for priceless treasure (gems! cats! general decorum!)—who're you gonna …
Æ ramla over den her på Libby, og så brukte æ en drøy måned på å lese den, litt sånn av og på, mest fordi den va fin tidtrøyte til sånne dager kor æ ville lese nokka (#tidtilti), men ikke hadde tålmodighet til å lese nokka tungt, samt en adspredelse innimellom den nye bunken med diktsamlinger. Underholdanes og akkurat fantastisk nok.
Lina har fått en ny blyant! Og ikke en hvilken som helst blyant. Det er …
Det hende æ går gjennom barneavdelinga på biblioteket og ende opp med å lese en bok bare fordi Anja Dahle Øverbye har tegna omslaget eller hele greia, så også her. Æ e så glad i måten ho tegne på, og det her e en sjarmeranes liten fortelling om verdens fineste blyant og et vanskelig vennskap.
Noen dager går du på biblioteket for å levere tilbake to bøker du aldri kom igang med og ende opp med å plukke med dæ en kassert bok om Piet Mondrian, så nu har æ lest og lært, og det va vel ikke den verste uttellinga på en lørdag.
Æ glemte helt å oppdatere om at æ leste den her, men æ fullførte den i slutten av august. Det va gøyalt, vanskelig å lese uten en viss ironisk distanse bare fordi anarkistiske løsninger på verdensprobleman føles ganske fjern for min del, men det va også interessant å se ka slags utfordringer som fantes rundt årtusenskiftet, ka som e blitt verre og ka som har endra sæ – det e blant anna et lite avsnitt om kordan arbeidet blir digitalt og folk kan gjøre det overalt som stemte ganske greit. Det siste kapittelet e mest interessant, synes æ, de foregåanes e mer oppsummeranes om kordan verden e, men det siste ser på kordan verden burde være, og introdusere konseptet stirnersk egoisme (vel, introdusere for mæ, det e neppe en radikal ny idé for folk som vet ting om anarki). Æ vet ikke om æ blei klokere, som sådan, men æ …
Æ glemte helt å oppdatere om at æ leste den her, men æ fullførte den i slutten av august. Det va gøyalt, vanskelig å lese uten en viss ironisk distanse bare fordi anarkistiske løsninger på verdensprobleman føles ganske fjern for min del, men det va også interessant å se ka slags utfordringer som fantes rundt årtusenskiftet, ka som e blitt verre og ka som har endra sæ – det e blant anna et lite avsnitt om kordan arbeidet blir digitalt og folk kan gjøre det overalt som stemte ganske greit. Det siste kapittelet e mest interessant, synes æ, de foregåanes e mer oppsummeranes om kordan verden e, men det siste ser på kordan verden burde være, og introdusere konseptet stirnersk egoisme (vel, introdusere for mæ, det e neppe en radikal ny idé for folk som vet ting om anarki). Æ vet ikke om æ blei klokere, som sådan, men æ blei i hvert fall ikke dummere, og kanskje æ plukka opp nokka i lesinga.