Æ har hørt på den her av og på i over et år, på tross av at den bare e fjorten timer lang. Det e ikke fordi den e uinteressant, mest fordi den va så lett å forlate og komme tilbake til (og fordi lydbokkonsumet mitt variere veldig). Boka e skrevet av Danyel Smith, som også les lydboka, og handle, som tittelen tilsier, om svarte kvinner i popmusikken, stort sett i USA. Smith har vært redaktør for diverse toneangivende tidsskrift siden nittitallet, og har en sentral plassering i nyere tids historie innafor feltet.

Det e også ganske røranes å høre alle gangan ho e på gråten, sjøl om det kanskje ikke e så profesjonelt gjort sånn rent opplesingsmessig, men personlig e det definitivt! Det e litt sjølbiografi, men ikke til forkleinelse for artistan. Også e det egentlig en sånn bok æ gjerne skulle hatt i papirformat, fordi det hadde gjort det lettere å huske at æ ville slå opp den og den artisten

En dag tror æ æ skal lese en sakprosabok om disco, for det e fascineranes og deprimeranes kor rasistisk motstanden mot den va.