User Profile

Til sommeren fyller hun atten år. Dette er det hun har:

Mørkeblondt hår.

En ganske fin skulderveske.

Et kallenavn, Lillemor.

En storesøster, Tutta (som egentlig heter Synnøve) og en storebror, Thorolf.

En sliten mor. En far som flyttet ut for et år siden, men som fortsetter å komme hjem på søndagsmiddag.

En skilpadde med en lenke festet i skallet – så den ikke skal forsvinne.

En onkel som er sosialist.

En annen som er kommunist.

Ullundertøy.

Pene tenner.

Arnulf Øverlands siste diktsamling.

En pakke sigaretter gjemt under en løs planke i fellesboden.

Dessuten har hun en rynke i pannen. Den blir hun aldri kvitt. Det er bekymringens stempel. Den ble laget av Franco i Spania og fargelagt av Hitler i Berlin og Wien. Den har kommet med ensomheten som er en så stor del av henne at hun ikke kan forestille seg hvordan hun kan være Gunvor uten.

— Du eneste by Hilde Hagerup

Om fire uker fyller Ruth Maier atten år. Om fire år skal hun dø.

— Du eneste by Hilde Hagerup

Many reasons have been given for the decline of the climate-change movement in the twenty-first century. I would propose Derangement itself. The planet, with almost 200 jostling nations, was already tense. Some historians have marked the beginning of the new dark age with the Russian invasion of Ukraine in 2022, and that is where quite a few history books begin or end. I would propose the first climate war in 2036, one in a sequence, between two nuclear states, India and Pakistan, traditional enemies. One issue was water, once plentiful in the form of Himalayan glacier-fed ice-melt. Now, as long predicted, drying up. The two states were prepared to obliterate one another. The world, as the cliché ran, held its breath, and it is not easy to organise or attend mass protests in favour of decarbonising civilisation or write books about it when you are holding your breath.

— What We Can Know by Ian McEwan