User Profile

De nazistiske idealene for boligbygging var ansamlinger av romslige familiehus plassert i randsonene utenfor de store byene. Slike utbygginger skulle gi beboerne plass til store familier og hageflekker for egenproduksjon av nødvendige grønnsaker og frukt. Dette skulle ikke bare hjelpe til med å gi et variert kosthold i en tid med vareknapphet, men også knytte befolkningen tettere til jorden, noe industrialiseringen siden 1800-tallet hadde bidratt til å fjerne befolkningen fra. Dette var ikke nye tanker, men var ideer nazistene videreutviklet fra Weimarrepublikken. Dog var nazistene enda tydeligere i ønsket om å reversere urbaniseringsbølgen. Samtidig skulle en slik boligbygging gi kjernesunne og lojale tyske familier plass, lys og luft til å vokse og slå rot – og realisere elementer av Blut und Boden-ideologien.

— Det tredje riket by Anders Granås Kjøstvedt

Det var likevel i grunnskolen at kampen om landets framtid først og fremst skulle utkjempes. I tillegg til at et betydelig antall lærere fikk sparken, innførte naziregimet mye strengere kontroll over landets privatskoler. Det rammet i første rekke de konfesjonelle skolene og var stikk i strid med den avtalen naziregimet hadde inngått i konkordatet med pavekirken i juli 1933. I den offentlige skolen ble all religionsundervisning drastisk redusert, og etter novemberpogromen ble jødiske elever henvist til egne skoler. Det ble gjort store endringer i hva elevene skulle lære på skolen, slik at skolefag og pensum i større grad samsvarte med regimets mål og krav. Det ble langt større fokus på tysk historie og geografi, samt flere undervisningstimer i matematikk, fysikk og kjemi. I tillegg ble nye fag som raselære innført. I biologitimene ble elevene innpodet nødvendigheten av et Lebensraum for Tyskland, og her lærte de om arv og forplantning, naturlig utvalg og raserenhet. Her fikk de innsikt i steriliseringslovene og om hvorfor disse var helt nødvendige. I matematikken skulle elevene regne ut hva mentalpasienter årlig kostet den tyske stat, og hvor mange bolighus man kunne bygge for samme sum. Undervisningen ble også mer kjønnsdelt, og i fysikktimene ble guttene gitt grunnleggende innføring i ballistikk og militær ingeniørvitenskap samt hvordan et fly fløy i lufta, og hvor stor bombelast det kunne bære. Undervisningen som var forbeholdt jentene, dreide seg om morsrollen og hvor viktige kvinnene var for å opprettholde regimets rasemessige standarder.

— Det tredje riket by Anders Granås Kjøstvedt

Som innenriksminister Wilhelm Frick sa det i en radiotale i slutten av juni 1933: «Den moderne ‘humanismen’ og den sosiale forsorgen for de syke, svake og mindreverdige er en stor ulykke for vårt folk og vil til slutt føre til vår undergang.»

— Det tredje riket by Anders Granås Kjøstvedt

De er en moderne familie, alle har forskjellig etternavn og egne yoghurtforpakninger i kjøleskapet.

— Mager trøst by Ia Genberg, Bodil Engen (Translator)

Nazistene insisterte på at den brutale volden som mange kommunister og sosialdemokrater ble utsatt for i konsentrasjonsleirene, hadde en slags oppdragende effekt. De mange avisreportasjene fra de første nazistiske konsentrasjonsleirene fortalte alle den samme historien.

Nå fikk de kommunistiske «terroristene» og de sosialdemokratiske «forræderne» for første gang kjenne på hvordan det var å bidra i produktivt arbeid. Gjennom utmattende kroppsarbeid, i noen tilfeller så brutalt at det hadde dødelig utfall, skulle ikke den politiske opposisjonen bare straffes, den skulle også disiplineres i en slik grad at den føyde seg inn i rekkene og på sikt sluttet seg til det nye regimet.

Det var derfor ikke uten grunn at en av de aller første konsentrasjonsleirene nazistene opprettet, i Oranienburg utenfor Berlin, bar inskripsjonen «Arbeit macht frei» over inngangsporten. Uttrykket har en lang historie i det tyskspråklige Europa og sto på trykk i en bok for første gang i 1873. Da ble det brukt i den betydning at kriminelle kunne finne tilbake til ordinær samfunnsdeltakelse gjennom arbeid, og hadde klare referanser til det nytestamentlige postulatet om at «sannheten skal sette dere fri». Også under Weimarrepublikken kom uttrykket til anvendelse, også da i forbindelse med offentlige prosjekter som skulle få folk i arbeid, men uten de ideologiske konnotasjonene som nazistene la i det.

Theodor Eicke, som sammen med Himmler videreutviklet konsentrasjonsleirsystemet til en permanent institusjon i Nazi-Tyskland, tok med seg uttrykket fra Oranienburg og plasserte det på inngangsporten til konsentrasjonsleiren i Dachau i oktober 1933. Samme tekst ble satt opp ved inngangsporten til en rekke andre konsentrasjonsleire, som Sachsenhausen i 1936, Flossenbürg i 1938, i Groß-Rosen og Theresienstadt i 1940. Det er utvilsomt skiltet over inngangsporten til leiren i Auschwitz som i dag er det aller mest berømte.

— Det tredje riket by Anders Granås Kjøstvedt

Nazistene forsto at det tyske samfunnet i realiteten var en samling av interessegrupper som sto mot hverandre, og det gjaldt å finne den beste måten å kommunisere med hver enkelt av dem på. Slik sett kunne nazibevegelsen fram mot valget framstå som en samlebevegelse for flere protestbevegelser. På én og samme tid virket NSDAP som et reelt og troverdig alternativ for så pass ulike grupper som små og mellomstore bønder i de protestantiske jordbruksdistriktene, den lavere middelklassen i de store byene og studentene ved universitetene.

— Det tredje riket by Anders Granås Kjøstvedt

I dag er en betydelig andel av kapitalen i Norge samlet på svært få hender. Der disse pengene kunne ha gått til hotellopphold, restaurantbesøk, nye klær i norske butikker – og dermed også skapt arbeidsplasser – går halvparten av all kapital i Norge til de ti prosent rikeste slik at de kan kjøpe aksjer, utenlandske yachter, kunst og kryptovaluta. De rikeste har så mye penger fra før at de sliter med å finne steder å plassere pengene de ikke bruker. De trenger ikke skattekutt, for å si det på den måten. I stedet for å tro at vi kun trenger enkeltmenneskers skaperevne for å få økonomisk vekst, bør vi tenke mer på hvordan vi skal skape bred aktivitet i norsk økonomi, slik at bedriftene kan ansette flere.

— For rikt for hvem? by Ola Innset, Ali Esbati, Roman Linneberg Eliassen, and 6 others

En forestilling som følger med formalismen, er at økonomifaget er verdinøytralt. Denne forestillingen, tør jeg påstå, sitter i ryggmargen til Blindern-økonomene i styre og stell: De driver med fag. Verdivurderinger får være opp til politikere og andre å ta seg av. Faget som lenge ble kalt politisk økonomi lever i den villfarelse at det er upolitisk. Dette henger igjen sammen med økonomifagets pretensjon om å være en vitenskap etter modell av naturvitenskapene – og økonomers selvforståelse som bedre enn andre samfunnsvitere.

En fagdisiplin med åpenbare begrensninger den ikke selv er helt klar over, har altså blitt satt til å vokte over mer enn den kan formå.

— For rikt for hvem? by Ola Innset, Ali Esbati, Roman Linneberg Eliassen, and 6 others