User Profile

Eivind (like the Terrible)

3ivin6@books.babb.no

Joined 2 years, 8 months ago

I like big books and I cannot lie

Eivind (like the Terrible)'s books

Currently Reading

Stopped Reading

2026 Reading Goal

84% complete! Eivind (like the Terrible) has read 84 of 100 books.

Dag Solstad, Espen Klouman Høiner (Narrator): Roman 1987 (AudiobookFormat, Norwegian language, 2026, Oktober)

Fjord er en velutdannet mann i midten av førtiårene, som forteller sin historie; for å …

Men jeg avbrøyt Mette i hennes opprømte vyer om alle karrieremuligheter som nå sto åpne for meg, ved å fortelle at jeg alt hadde fått jobb. Jeg hadde i all hemmelighet alt søkt jobb, og fått den, under forutsetning av bestått eksamen. – Hva slags jobb? – Jeg har søkt en jobb som lektor, sa jeg, og så sendte jeg fra meg mitt triumfkort: – Og den har jeg fått, gjentok jeg, og leilighet er også ordnet, tre værelser, sentralt plassert i Askim, for, sa jeg, muntert, jobben er ved Askim Gymnas.

I det samme jeg uttalte ordet Askim blei mitt ekteskap oppløst, akkurat slik som jeg hadde forutsett.

— Roman 1987 by ,

Dag Solstad, Espen Klouman Høiner (Narrator): Roman 1987 (AudiobookFormat, Norwegian language, 2026, Oktober)

Fjord er en velutdannet mann i midten av førtiårene, som forteller sin historie; for å …

Dette var et oppdrag jeg var svært lite kvalifisert for, for ikke bare hadde jeg en sterk motvilje mot å skulle more meg på kommando, men jeg mislikte også sterkt det syn som møtte meg da jeg trådte inn i danserestauranten. Det var ikke noe uventa syn, jeg hadde sett det så ofte, men det var første gang jeg var satt til å beskrive det i en fornøyd tone. Det jeg møtte var en rekke eksempler på norsk humor, slik som den lever i beste velgående i folkedjupet, og som nå på Lillehammer Tiltaksråds oppmodning trådte åpent fram på Oppland Turisthotell for å øke turistenes glede ved å oppholde seg i Lillehammer-regionen. Det var menn som møtte opp i lange hvite underbukser, med et seiersikkert uttrykk i ansiktet, noe som de hadde all grunn til, for synet av dem fikk de andre, og da særlig de kvinnelige gjester, til å dåne av latter. Også det å kle seg ut i den lange underbuksas parkamerat, den såkalte helsetrøya, som var en moderne og sunnere utgave av den gamle ullundertrøya ved at denne hadde åndehull i form av huller mellom trådene, noe som førte til bedre transpirasjon, vakte også stor begeistring, men rimeligvis ikke så stor som synet av lange makkounderbukser. Å, ja på dansegolvet var de unge herrer i lange underbukser populære, men de møtte sterk konkurranse. F.eks. av dem som hadde kledd seg ut som Spanjoler. Det fikk man til ved å bruke halstørkle, sterke farger på skjorta, og ved å tegne en markert bart med sot på sitt ansikt. Spanjoler var populært, også blant kvinnene, som blei senoritaer ved å ha en rød blomst i håret, samt kastanjetter i hendene. Det å kle seg ut som fange var også populært, ikke fordi sjølve susjettet i seg sjøl tiltalte den norske folkehumoren, men fordi det ga den som hadde valgt seg dette tema anledning til å opptre på Oppland Turisthotell i sin egen stripete pysjamas, det vakte støyende jubel. Og de som beundret de unge menn i pysjamaser, lange underbukser, helsetrøyer, barter tegnet med sot fra egen kakkelovn, det var unge nusselige Harepuser, Mus, Kattepuser, eller Glansbildeengler.

Disse vesnene satt ved små bord, og gjorde seg til, og venta på å bli engasjert av de humørfylte unge herrer i sine underbukser og pysjamaser. Så dansa de. Dansegolvet blei fylt opp av de mest plumpe figurer, som hoppa opp og ned og gjorde seg til på den mest smakløse måte, som jeg ikke skildra i min avis, og heller ikke ser noen grunn til å skildre nå, 25 år etterpå. Å opptre i hvit makko ga herrene en følelse av frihet, og de kunne derfor kaste seg ut i en påtatt klossethet i dansen, med parodier på ballett, der de strakte sine lange bein i hytt og vær, til stor og lattermild beundring. Men aller verst var de som hadde fått den idé å kle seg ut ved å iføre seg en gummimaske som hadde Einar Gerhardsens trekk. Det gjorde lykke! De som hadde funnet på det, det var tre menn, uavhengig av hverandre, syntes det som, og de var utvilsomt kveldens desiderte seierherrer, de beherska dansegolvet, og kunne danse med hvem de ville, og foreta seg hva de måtte ønske, av billige morsomheter, Harepus, Mus, Kattepus og Engel dånte latter mildt.

— Roman 1987 by ,

Dag Solstad, Espen Klouman Høiner (Narrator): Roman 1987 (AudiobookFormat, Norwegian language, 2026, Oktober)

Fjord er en velutdannet mann i midten av førtiårene, som forteller sin historie; for å …

På en av bodene, helt ytterst til venstre, lå et lite parti med en grønnsak som hadde et svært merkverdig utseende. På en tjukk stilk bredde det seg ut mindre stilker, øverst, og på toppen av disse igjen satt det noe knudrete og grønt. Hele saken kunne minne om et lite sydlandsk tre, og da disse trærne lå samlet i bunter, ytterst på en grønnsakbod på Lillehammer Torg, ved porten til Gudbrandsdalen, blei min nysgjerrighet vakt. Små miniatyrtrær, med en sydlandsk forlokkelse over seg, lå altså her, i all beskjedenhet, med den tjukke stilken som stamme, og de mindre stilkene som greiner, som danna en flott krone med sitt mørkegrønne knudrete løv. Hva i all verden kunne dette være! Jeg spurte umiddelbart mannen som betjente boden, og vår hjemmelsmann, som jeg seinere titulerte ham i min reportasje, svarte villig, og ikke så lite stolt, at dette var en helt ny grønnsak i Norge, som alt hadde rukket å bli populær i landets hovedstad, Oslo. Han hadde dyrka den sjøl, kunne han opplyse, og han var den eneste i Gudbrandsdalen som hadde gjort det. Vår hjemmelsmann kunne også opplyse at disse miniatyrtrærne var «en meget næringsrik og verdifull grønnsak som ernæringseksperter og husmororganisasjoner anbefaler sterkt,» som det sto i min reportasje. Jeg spurte ham spent om hvordan den smakte, og han sa at dessverre kunne han ikke gi meg en smaksprøve nå, fordi den måtte kokes godt før bruk, men han kunne forsikre meg om at «den er ytterst velsmakende og minner mest om en slags blanding av blomkål, asparges og grønnkål» (de to siste artene var meg ukjent, asparges visste jeg at jeg aldri hadde smakt før, og hva var grønnkål? Kål som var grønn, altså hodekål, kålhue?). Men hva heter den? Hva er navnet? spurte jeg, opphissa. Brocoli med c, svarte min hjemmelsmann.

— Roman 1987 by ,

Anders Granås Kjøstvedt: Det tredje riket (EBook, Norwegian language, 2025, Dreyer) No rating

Hvordan kunne et moderne samfunn gi plass til et av historiens mest brutale regimer? Og …

De nazistiske idealene for boligbygging var ansamlinger av romslige familiehus plassert i randsonene utenfor de store byene. Slike utbygginger skulle gi beboerne plass til store familier og hageflekker for egenproduksjon av nødvendige grønnsaker og frukt. Dette skulle ikke bare hjelpe til med å gi et variert kosthold i en tid med vareknapphet, men også knytte befolkningen tettere til jorden, noe industrialiseringen siden 1800-tallet hadde bidratt til å fjerne befolkningen fra. Dette var ikke nye tanker, men var ideer nazistene videreutviklet fra Weimarrepublikken. Dog var nazistene enda tydeligere i ønsket om å reversere urbaniseringsbølgen. Samtidig skulle en slik boligbygging gi kjernesunne og lojale tyske familier plass, lys og luft til å vokse og slå rot – og realisere elementer av Blut und Boden-ideologien.

— Det tredje riket by 

Anders Granås Kjøstvedt: Det tredje riket (EBook, Norwegian language, 2025, Dreyer) No rating

Hvordan kunne et moderne samfunn gi plass til et av historiens mest brutale regimer? Og …

Det var likevel i grunnskolen at kampen om landets framtid først og fremst skulle utkjempes. I tillegg til at et betydelig antall lærere fikk sparken, innførte naziregimet mye strengere kontroll over landets privatskoler. Det rammet i første rekke de konfesjonelle skolene og var stikk i strid med den avtalen naziregimet hadde inngått i konkordatet med pavekirken i juli 1933. I den offentlige skolen ble all religionsundervisning drastisk redusert, og etter novemberpogromen ble jødiske elever henvist til egne skoler. Det ble gjort store endringer i hva elevene skulle lære på skolen, slik at skolefag og pensum i større grad samsvarte med regimets mål og krav. Det ble langt større fokus på tysk historie og geografi, samt flere undervisningstimer i matematikk, fysikk og kjemi. I tillegg ble nye fag som raselære innført. I biologitimene ble elevene innpodet nødvendigheten av et Lebensraum for Tyskland, og her lærte de om arv og forplantning, naturlig utvalg og raserenhet. Her fikk de innsikt i steriliseringslovene og om hvorfor disse var helt nødvendige. I matematikken skulle elevene regne ut hva mentalpasienter årlig kostet den tyske stat, og hvor mange bolighus man kunne bygge for samme sum. Undervisningen ble også mer kjønnsdelt, og i fysikktimene ble guttene gitt grunnleggende innføring i ballistikk og militær ingeniørvitenskap samt hvordan et fly fløy i lufta, og hvor stor bombelast det kunne bære. Undervisningen som var forbeholdt jentene, dreide seg om morsrollen og hvor viktige kvinnene var for å opprettholde regimets rasemessige standarder.

— Det tredje riket by 

Anders Granås Kjøstvedt: Det tredje riket (EBook, Norwegian language, 2025, Dreyer) No rating

Hvordan kunne et moderne samfunn gi plass til et av historiens mest brutale regimer? Og …

Som innenriksminister Wilhelm Frick sa det i en radiotale i slutten av juni 1933: «Den moderne ‘humanismen’ og den sosiale forsorgen for de syke, svake og mindreverdige er en stor ulykke for vårt folk og vil til slutt føre til vår undergang.»

— Det tredje riket by 

Sa ikke Norges favorittbilselger noe lignende her forleden?