User Profile

“Fourteen whole days without having to work for Trouser, Trouser, Middling, and Fedge,” he thought.

— A Stroke of the Pen by Terry Pratchett

“This isn’t really dragon country,” observed Ralph. “It must have got lost,” said Fortnight. “It’s the green variety,” said Pilgarlic. “They grow to be seven meters high, and then they go round roaring, rampaging, setting fire to people’s houses and generally doing wicked deeds.” “What sort of wicked deeds?” asked Ralph. “Oh, er, well, I don’t really know. Walking on the grass or squeezing toothpaste tubes in the middle, I suppose.”

— A Stroke of the Pen by Terry Pratchett

What had happened was that some radio men had gone along to the castle to record the king’s Christmas message—and the king wasn’t there. Frantic search parties set out at once. People suddenly realized that without the king, ships would go unlaunched, civic buildings unopened, and the only person they could put on their stamps was the Prime Minister.*

• Who was not very impressive.

— A Stroke of the Pen by Terry Pratchett

Det er fullt mulig å hevde at hovedforutsetningen for at KI-tjenestene har blitt så populære som de har, er at en betydelig andel av tekstene, bildene og videoene som utgjør det moderne internett i praksis bare er meningsløs støy vi skroller forbi uten å ta noen større notis av det – og at dette er noe alle innerst inne er på det rene med. Et illustrerende eksempel på denne epidemiske meningsløsheten er matoppskrifter som ligger gratis tilgjengelig på internett. Mange år før ChatGPT så dagens lys, begynte disse oppskriftene å ese ut, med lange utlegninger om den aktuelle rettens historie, langtekkelige selvbiografiske anekdoter og andre bisarre digresjoner som gjorde det til et svare strev å lokalisere informasjonen man søkte. Denne utviklingen skyldes at disse bloggene og nettsidene var reklamefinansierte, hvilket innebar at jo mer tekst oppskriftene inneholdt, jo mer reklame kunne man eksponere publikum for. Dette skapte en kultur for en type tekst som ikke var ment å bli lest så mye som å fungere som en hinderløype mellom leseren og det han var på jakt etter – altså ingredienslisten og beskrivelsen av fremgangsmåten.

— Besatt by Aksel Kielland

Begrepet «innhold» springer ut av det faktum at vi i dag konsumerer filmer, musikk, nyheter, billedkunst, politiske appeller, mediepersonligheter og vitnesbyrd fra krigssoner via de samme telefonene og datamaskinene, og dermed trenger et begrep som lar oss omtale alle disse tingene under ett. Men selv om begrepet er nyttig – og altså kan hevdes å ha en McLuhansk opprinnelse – fungerer det like mye som en besvergelse som en beskrivelse. Hver gang man omtaler film og litteratur som innhold, bidrar man til å undergrave deres status som film og litteratur. Innholds­begrepet for­flater og relativiserer verdien og betydningen av alt det brukes om, til de opprinnelige kontekstene smuldrer opp og mister sin betydning. Den moderne forbrukeren tilpasser seg ikke, han forventer at alt tilpasses hans ønsker og behov. Slik oppstår en teknologisk og psykologisk infrastruktur der det er plass til alt – til hva det skal være – men på den ufravikelige betingelsen at alt behandles som innhold som sirkulerer i en økonomi og forbrukes. Ingenting tilkjennes noen privilegert status eller noen særskilt plass i menneskelig kultur og samfunnsliv. Å anerkjenne innholdets logikk er å legitimere et system som søker å instrumentalisere alt mennesker lager, sier og gjør, og bruke det til å holde oss lenket til skjermene våre.

— Besatt by Aksel Kielland

I dag kan de store sosiale medie-plattformene forvandle selv den mest ortodokse venstreideolog til en oppmerksomhetskapitalist. All energi og aktivitet man kanaliserer inn i disse plattformene mater først den oppmerksomhetsøkonomiske infrastrukturen og de kommersielle selskapene som eier den. Det som eventuelt er til overs og kan brukes til politisk virksomhet som ikke gagner plattformene, er en brøkdel av det man opprinnelig hadde å gi, og sjelden konstruktivt anvendt.

— Besatt by Aksel Kielland

Ved å trene oss opp til å betrakte verden gjennom et markedsprisme, understøtter de sosiale mediene flere av høyresidens store fortellinger – som den om at det ikke er mulig å regulere teknologibransjen, og den som sier at det ikke finnes noen andre måter å strukturere verden på enn kapitalismen.

— Besatt by Aksel Kielland

Den uunngåelige effekten av å bruke og omgi seg med de sosiale medienes språk er normaliseringen av plattformenes kvantitative forståelse av verden, der alt og alle er varer i et marked. Når man betrakter og beskriver verden gjennom dette prismet lenge nok, glemmer man til slutt at prismet er der, og man begynner å forveksle virkeligheten man ser gjennom det med virkeligheten som sådan. Alle som er på sosiale medier tenker litt som en bedrift – med mindre de helt og holdent tenker som en bedrift. Når man venner seg til å tenke på denne måten, er det også en risiko at man blir litt mer tilbøyelig til å forstå og sympatisere med bedrifter når de gjør noe som får negative konsekvenser for ansatte, kunder og/eller samfunnet for øvrig. Man er kanskje ikke enig i beslutningene de tar, men man skjønner hvordan de tenker, særlig hvis man har vært i en sammenlignbar situa­sjon selv.

— Besatt by Aksel Kielland

Impulsen om å være aktiv gjennomsyrer det tjueførste århundrets mediekonsum. Enten man binger tv-serie-­episoder, fullfører oppdrag i et spill eller sveiper på dating­apper, har adspredelsen påfallende ofte et preg av arbeid. Det er som om man bytter ut ett sett med oppgaver (jobb, verv, større private prosjekter) med et annet, fordi man ikke klarer å riste av seg impulsen om å omsette tiden sin i om ikke penger, så i alle fall aktivitet som kan måles i tall og statistikk, og dermed forstås som produktiv (på en måte det å sitte og stirre tomt ut i luften ikke gjør). Langvarig skrolling etterlater som regel en følelse av tomhet og av å ha kastet bort tiden, men mens det står på har man likevel en opplevelse av å gjøre noe.

— Besatt by Aksel Kielland