User Profile

Det blir ikke alltid så godt mottatt når noen peker på at også menn lider under patriarkatet, at også de tynges av patriarkatets normer. Om kvinners kropper tilhører faren og deretter ektemannen, blir menns kropper statens og hærens eiendom så snart de er født. Ved å gi dem lekepistol, pil og bue eller sverd mellom hendene, ved å kle dem ut som ridder eller cowboy, øver man dem enten man vil det eller ei opp til å bli framtidige soldater, man vier dem til krigen, man forutbestemmer dem til å drepe. Livet deres stilles i voldens tjeneste.

— Farsnavn by Vanessa Springora, Agnete Øye (Translator)

Krig, vissheten om at den kan bryte ut når som helst, har alltid vært der, i dypet av alt jeg frykter, lengst nede i underbevisstheten. Da sønnen min var født, ble den lille, skjelvende kroppen lagt på brystet mitt. Jeg visste at det kom til å bli en gutt, som skulle få navnet til faren sin og kanskje en dag føre det videre.

[…]

Da jeg senere lå på sykehusrommet og ammet det lille, sårbare pattedyret, strømmet det en bølge av angst gjennom meg: Hvis det brøt ut en krig, var det denne unge, skjøre personen som ville bli beordret til å dra av sted og drepe og dø for fedrelandet. Dette var også en del av det å få en sønn – å forsyne nasjonen med en kropp til landets forsvar. Det var en knusende tanke.

— Farsnavn by Vanessa Springora, Agnete Øye (Translator)

Hitler mente selv han hadde mange forbilder for sine fantasier om germanisering og utnyttelse. Som ung gutt var han en ivrig leser av Karl Mays spenningsbøker, som var lagt til den amerikanske vestekspansjonen under frontier-perioden på 1800-tallet. Som diktator beholdt han fascinasjonen for erobringen av prærien og overså glatt Mays humanistiske budskap. For Hitler framsto fortrengningen av den nordamerikanske urbefolkningen som et eksempel til etterfølgelse, og han så flere likheter mellom den planlagte germaniseringen av de vestlige delene av Sovjetunionen og koloniseringen av prærien. Under krigen snakket han flere ganger om den slaviske befolkningen i Sovjetunionen som sine «indianere», og at Volga skulle bli Nazi-Tysklands Mississippi. Den britiske koloniseringen av India var et annet forbilde. Hitler og Himmler lot seg fascinere av at britene var i stand til å herske over flere hundre millioner indere med begrenset militær tilstedeværelse. Særlig var Hitler opptatt av Ukraina som «Tysklands India». Her skulle det nazistiske regimet etter planen hente ut nærmest uendelige ressurser, samtidig skulle området fungere som et bolverk mot slavere, jøder og kommunismen ved å bosette germanske settlere. I sine nattlige monologer i bunkeren ved Rastenburg kunne Hitler snakke i timevis om hvor flott det skulle bli å leve som herskende jordbruker i Ukraina, og hvordan Krimhalvøya skulle bli turistdestinasjon for velfødde og regimetro germanere.

— Det tredje riket by Anders Granås Kjøstvedt

Hitlers inntog i Danzig 19. september, mens kampene fortsatt raste lenger sør, ble en gedigen folkefest som satte selv fjorårets feiringer i Linz og Wien fullstendig i skyggen. Hans radiotale fra den erobrede byen – svært mange tyskere ville nok insistert på å si gjenerobrede – var en retorisk øvelse mettet med symbolikk. Som bannerne i byens sentrum bar bud om, hadde Hitler holdt det han hadde lovet: Ein Volk, ein Reich, ein Führer. De vestalliertes nøling hadde gjort de dystre spådommene til skamme. Krigen alle fryktet, hadde likevel ikke kommet til tyske byer. Nok en gang hadde Hitler brakt hjem en stor seier, og det til relativt lav kostnad: Wehrmacht hadde om lag 15 000 døde og 30 000 sårede under invasjonen. Da var det kanskje bare rett og rimelig at en solbrun og glisende Walther von Brauchitsch, øverstkommanderende for den tyske hær, prydet forsidene av Time Magazine 25. september. Nazi-Tyskland var i vinden.

— Det tredje riket by Anders Granås Kjøstvedt

Men jeg avbrøyt Mette i hennes opprømte vyer om alle karrieremuligheter som nå sto åpne for meg, ved å fortelle at jeg alt hadde fått jobb. Jeg hadde i all hemmelighet alt søkt jobb, og fått den, under forutsetning av bestått eksamen. – Hva slags jobb? – Jeg har søkt en jobb som lektor, sa jeg, og så sendte jeg fra meg mitt triumfkort: – Og den har jeg fått, gjentok jeg, og leilighet er også ordnet, tre værelser, sentralt plassert i Askim, for, sa jeg, muntert, jobben er ved Askim Gymnas.

I det samme jeg uttalte ordet Askim blei mitt ekteskap oppløst, akkurat slik som jeg hadde forutsett.

— Roman 1987 by Dag Solstad, Espen Klouman Høiner (Narrator)