User Profile

I den umiddelbare etterkrigstiden er det også mye som tyder på at mange tyskere så med et nostalgisk blikk på tiden de nettopp hadde gjennomlevd. Mellom november 1945 og desember 1946 viste flere spør reundersøkelser gjennomført i den amerikanske okkupasjonssonen at ikke mindre enn 47 prosent av befolkningen mente at nazismen hadde vært en god idé som var blitt realisert på en dårlig måte. Året etter økte andelen til 55 prosent. I 1951, seks år etter krigens slutt – og på et tidspunkt hvor naziregimets grusomheter ikke lenger kunne overses av noen – mente halvparten av innbyggerne i Vest-Tyskland at årene mellom 1933 og 1939 hadde vært blant de beste i deres liv.

— Det tredje riket by Anders Granås Kjøstvedt

I tiden etter krigen er det lite som tyder på at tyskerne verken i Vest- eller Øst-Tyskland, eller i Østerrike for den saks skyld, opplevde noen følelse av skyld eller ansvar. Snarere dominerte en sterk følelse av å være offer. Tyskernes egne lidelser, som mange opplevde som enda verre vinteren 1945–46 enn under selve krigen, overskygget i stor grad de lidelsene de selv hadde påført andre. Det er derfor ikke vanskelig å være enig med den tyske historikeren Norbert Frei, som har argumentert for at nullpunktstenkningen står i direkte motsetning til ideen om Vergangenheitsbewältigung – det å forholde seg aktivt og kritisk til den vanskelige fortiden.

— Det tredje riket by Anders Granås Kjøstvedt

Spesialisten som behandlet Hitler for smertene i øret etter eksplosjonen, hadde for vane å skrive ut kokain som smertelindring. Hitler var svært fornøyd med effekten og ba legen fortsette «behandlingen» også etter at øreproblemene forsvant i midten av september.

— Det tredje riket by Anders Granås Kjøstvedt

Det blir ikke alltid så godt mottatt når noen peker på at også menn lider under patriarkatet, at også de tynges av patriarkatets normer. Om kvinners kropper tilhører faren og deretter ektemannen, blir menns kropper statens og hærens eiendom så snart de er født. Ved å gi dem lekepistol, pil og bue eller sverd mellom hendene, ved å kle dem ut som ridder eller cowboy, øver man dem enten man vil det eller ei opp til å bli framtidige soldater, man vier dem til krigen, man forutbestemmer dem til å drepe. Livet deres stilles i voldens tjeneste.

— Farsnavn by Vanessa Springora, Agnete Øye (Translator)

Krig, vissheten om at den kan bryte ut når som helst, har alltid vært der, i dypet av alt jeg frykter, lengst nede i underbevisstheten. Da sønnen min var født, ble den lille, skjelvende kroppen lagt på brystet mitt. Jeg visste at det kom til å bli en gutt, som skulle få navnet til faren sin og kanskje en dag føre det videre.

[…]

Da jeg senere lå på sykehusrommet og ammet det lille, sårbare pattedyret, strømmet det en bølge av angst gjennom meg: Hvis det brøt ut en krig, var det denne unge, skjøre personen som ville bli beordret til å dra av sted og drepe og dø for fedrelandet. Dette var også en del av det å få en sønn – å forsyne nasjonen med en kropp til landets forsvar. Det var en knusende tanke.

— Farsnavn by Vanessa Springora, Agnete Øye (Translator)