User Profile

Of course the Republicans would be worse. What the mainstream Democrat seems incapable of accepting is that, for an even remotely functioning conscience, there exists a point beyond which relative harm can no longer offset absolute evil. For a lot of people, genocide is that point. Suddenly, an otherwise very persuasive argument takes on a different meaning: “Vote for the liberal though he harms you because the conservative will harm you more” starts to sound a lot like “Vote for the liberal though he harms you because the conservative might harm me, too.”

— One Day, Everyone Will Have Always Been Against This by Omar El Akkad (duplicate)

Én uke seinere tok for øvrig Daniel dommen min på tjukkasen i gymsalen på Årvoll skole etter skoletid. Det var som å ta nynorsktentamen. Tørt og deilig å være ferdig med.

— Og forresten heter jeg Leah by Elida Karo

Jeg gleda meg til jeg ble voksen og kunne kneppe opp mine egne bluser på den måten og kjøpe stringtruse og Sensational Boosting Bras That Enhance Your Cleavage. Jeg skulle ønske jeg også kunne dra på dates i helgene og få komplimenter som I love you so much, I will buy you any purse you want.

— Og forresten heter jeg Leah by Elida Karo

I Tyskland ønsket nazistene å skape sitt eget «tusenårsrike» etter modell av det romerske imperiet, men i utformingen av samfunnet hentet de inspirasjon fra det anti-demokratiske, militaristiske Sparta.

Den konkrete forbindelsen med Sparta var allerede etablert gjennom tyske faghistorikere, først og fremst Helmut Berve, som «beviste» at grekerne, og spesielt de spartanske dorerne var stamfedrene til ­tyskerne. Hitler var spesielt begeistret for spartanernes utsetting av barn som ikke nådde opp til kravet om perfeksjon. Hitlers eugeniske program ­inkluderte drap på barn og voksne med funksjonshemninger eller ­kroniske sykdommer (det såkalte «eutanasi-programmet» utført av tyske leger og sykepleiere), tvangssterilisering av mennesker med genetiske avvik, eller en livsførsel nazistene var redd kunne gå i arv, og massemord på jøder, sigøynere (i dag kalt rom-folk), slavere (først og fremst polakker og ­russere) og alle mennesker med politiske og religiøse oppfatninger som var i strid med den «ariske rasens» interesser. De «slaviske folkene» ble brukt som slavearbeidskraft, og kalt «helot-folk», Hitler-Jugend og motstykket for jenter, Bund Deutscher Mädel, brukte den spartanske agogen som forbilde, og det fantes egne Adolf Hitler-skoler, hvor en stor del av pensum besto av utvalgte kilder til Spartas historie. Utviklingen av blind lydighet og total oppofrelse var målet for undervisningen.

— Antikkens bystater by Ingvar Brandvik Mæhle

Sørstatene fremholdt at det slaveriet var en forutsetning både for sivilisasjon generelt, og demokrati spesielt. Demokrati forutsatte ulikhet, hierarki og fritid, hevdet slaveeierne i sør, og hyllet Athen som en slags aristokratisk republikk. I nord oppfattet man imidlertid det athenske demokrati som mer egalitært og preget av flittighet og virkelyst. Sør­statene hadde mer til felles med Sparta, hevdet disse. De late spartanerne drev dank og lot en stor slavebefolkning (helotene) forsørge seg.

— Antikkens bystater by Ingvar Brandvik Mæhle

Akademiet i Athen ble stengt i 532, bokbål av «hedensk» filosofi og syndige tekster, brant over hele imperiet. Statuer og relieffer av det som nå ble kalt «demoner», eller viste for mye nakenhet, ble ødelagt. Statuer som havnet i museer i tidlig moderne og moderne tid ble korrigert av kuratorer som fjernet brystvorter og hugget av kjønnsorganer, eller dekket dem til med fikenblader. Bad og gymnasier ble sett på som arnesteder for syndig kroppsdyrkelse og homofili, og ble først plyndret for kunstobjekter og gikk deretter langsomt ut av drift. Usømmelige teaterstykker, altså mesteparten av antikkens dramatiske verk, forsvant også fra oppsetningene. Forbudet mot gladiatorkamper var neppe noe stort tap, og vognløp i sirkus/ hippodromen fortsatte som før. Men det er ingen tvil om at romernes intellektuelle og kulturelle liv ble fattigere.

— Antikkens bystater by Ingvar Brandvik Mæhle

Det hadde vært spede kristenforfølgelser tidligere, oftere som en reaksjon på lokale konflikter enn en systematisk politikk fra keisermaktens side. Fra Diokletian ble systematiske kristenforfølgelser en del av regimets ensretting. Kristne ble torturert og drept, deres skrifter brent og kirker ødelagt, om enn ikke i så stort omfang som martyr-legendene ville ha det til. De fleste unnslapp ved å ligge lavt eller avsverge kristendommen midlertidig. Konstantin den store avsluttet denne politikken gjennom sitt edikt om religiøs toleranse i 312 evt., og favorisering av kristendommen. Men da kristendommen ble statsreligion og en del av imperiets styringsapparat, startet ensrettingen på ny.

De gamle templene, gudene og ritualene ble forbudt i løpet av det fjerde århundret. Templer som ble revet, ble brukt til byggemateriale for kirker eller restaurasjon av veier, broer og akvedukter. Lærere i filosofi og ­retorikk, kristne «kjettere», og ikke minst jødene ble utsatt for undertrykkelse. ­Grupper av kristne ekstremister terroriserte polyteistene, og den mest notoriske gruppen, de omtrent 800 parabalani, «de hensynsløse» i Alexandria, drepte en vårdag i 415 den fremste kvinnelige intellektuelle i den gresk-romerske verden, Hypatia. Hun underviste ved universitetet og var anerkjent som matematiker, filosof og astronom. Selv om hun viet sitt liv til åndelige ­sysler og forble jomfru, var hun hverken kristen eller «tiet i forsamlingen».

— Antikkens bystater by Ingvar Brandvik Mæhle

In the Middle East I’d seen North Americans and Europeans arrive and immediately cocoon themselves into gated compounds and gated friendships. So normalized was this walling off that a Westerner could spend decades in a place like Qatar and only briefly contend with the inconvenience of their host nation’s ways of living. (It would come as a genuine surprise to me, years later, when I came to the West and found that this precise thing was a routine accusation lobbed at people from my part of the world. We simply did not do enough to learn the language, the culture. We stubbornly refused to assimilate.)

— One Day, Everyone Will Have Always Been Against This by Omar El Akkad (duplicate)

One of the hallmarks of Western liberalism is an assumption, in hindsight, of virtuous resistance as the only polite expectation of people on the receiving end of colonialism. While the terrible thing is happening—while the land is still being stolen and the natives still being killed—any form of opposition is terroristic and must be crushed for the sake of civilization. But decades, centuries later, when enough of the land has been stolen and enough of the natives killed, it is safe enough to venerate resistance in hindsight.

— One Day, Everyone Will Have Always Been Against This by Omar El Akkad (duplicate)