Sørstatene fremholdt at det slaveriet var en forutsetning både for sivilisasjon generelt, og demokrati spesielt. Demokrati forutsatte ulikhet, hierarki og fritid, hevdet slaveeierne i sør, og hyllet Athen som en slags aristokratisk republikk. I nord oppfattet man imidlertid det athenske demokrati som mer egalitært og preget av flittighet og virkelyst. Sørstatene hadde mer til felles med Sparta, hevdet disse. De late spartanerne drev dank og lot en stor slavebefolkning (helotene) forsørge seg.