Æ va innom nettsidan til depotbiblioteket i ett eller anna formål, da den her boka dukka opp som et «ting vi kanskje tror du like»-forslag, og æ tror tankestrømmen min va omtrent «rosa omslag, poesi, islandsk forfatter? Gøy!» og så lånte æ den.

Æ har lest noen islandske poeter de siste åran, og det e nesten påfallanes kor ofte boka insistere på at dem e blant de viktigste kunstneran på Island. Ofte på en måte som føles som dem prøve for hardt. Ikke det, forfatteren her hørtes interessant ut, ho har arbeida som danser og med scenekunst fram til ho debuterte med den her boka.

Ulempen e at æ sitt igjen med en følelse av at boka e ganske mye bedre på islandsk. Det e tre søstre som har oversatt den, et helt familieprosjekt, og æ skulle så inderlig gjerne ønske at det hadde blitt ordentlig bra, men utgivelsen skjemmes av sånne småfeil som bøker på små/pay-to-publish forlag ofte gjør. Det e banale skrivefeil, litt for mange til at man kan bære over med det, og så e det deler kor æ lure på om oversettelsen e feil, fordi det ikke helt heng på greip.

Det e et veldig sympatisk prosjekt, men det skulle hatt en streng redaktør eller et forlag med strammere regi for å bli en ordentlig god oversettelse, det hadde det fortjent.

Men boka va veldig fin og rosa, det skal den ha!