Kjerstin started reading Kampen om verdiene by Ola Innset

Kampen om verdiene by Ola Innset
Antallet milliardærer i Norge vokser for hvert år, og de rike gir enorme pengegaver til partiene på høyresida. I USA …
Er i ein fase der eg prøver å bruke mindre tid på internett og meir tid på bøker. Testar ut eit sosialt bokmedium for første gong for å sjå om det funkar for meg.
Les alltid fleire bøker parallelt. Les bøker omatt.
This link opens in a pop-up window
Antallet milliardærer i Norge vokser for hvert år, og de rike gir enorme pengegaver til partiene på høyresida. I USA …
Forstår ikkje kvifor eg ikkje har lese denne før, eg elskar jo konseptet med tidsreisande historikarar. Eg las Blackout for nokre år sidan og vart fascinert over kor mykje av boka som går med til å skildre misforståingar og uhell og teknologi som ikkje fungerer som han skal og andre ting som går gale, som eg huskar som veldig forfriskande. Har aldri heilt greidd å tru på den delen av sci-fi-litteraturen som i det store og heile berre er teknologioptimismeporno og alt fungerer som det skal. Spent på om eg vil få same kjensla av denne boka.
The plot thickens, som det heiter. Tara har no levd i den 18. november i til saman nesten 30 år, og så langt har ho akseptert det utan å stille spørsmål. Men no ser ho ut til å ha bestemt seg for at ho vil ut. Blir spennande å sjå kva som skjer i neste bok!
Tara har ei særeigen forteljarstemme som er mykje av grunnen til at eg har funne desse bøkene så medrivande, men som også kan bli litt monoton i lengda. Dei to første bøkene, då ho var åleine, var fulle av spørsmål. I denne siste boka, der dei er mange menneske, blir det veldig mange setningar som byrjar med "vi". Det er mange rollefigurar involvert, men ein blir ikkje særleg kjend med nokon av dei. Det er den filosofiske overbygninga som interesserer forteljaren, ikkje dei personlege relasjonane. Det er interessant korleis forteljaren gjer lange tidssprang utan …
The plot thickens, som det heiter. Tara har no levd i den 18. november i til saman nesten 30 år, og så langt har ho akseptert det utan å stille spørsmål. Men no ser ho ut til å ha bestemt seg for at ho vil ut. Blir spennande å sjå kva som skjer i neste bok!
Tara har ei særeigen forteljarstemme som er mykje av grunnen til at eg har funne desse bøkene så medrivande, men som også kan bli litt monoton i lengda. Dei to første bøkene, då ho var åleine, var fulle av spørsmål. I denne siste boka, der dei er mange menneske, blir det veldig mange setningar som byrjar med "vi". Det er mange rollefigurar involvert, men ein blir ikkje særleg kjend med nokon av dei. Det er den filosofiske overbygninga som interesserer forteljaren, ikkje dei personlege relasjonane. Det er interessant korleis forteljaren gjer lange tidssprang utan at noko særleg skjer, men ein får likevel kjensla av kor mykje tid som har gått. No når Tara (og dei andre som er fanga i den 18. november) tek til å bli eldre, blir det spennande å sjå korleis måten dei handterer tidsfangenskapen på, vil endre seg.
Tara Selter er fortsatt fanget i 18. november. Men det betyr ikke at årene ikke går. Over tolv år er …
Koronalektyre, gjensyn. Dette er ein av favorittane mine i Cadfael-serien, saman med One Corpse Too Many og Brother Cadfael's Penance. Etterforskinga går sakte framover via omvegar og tilbakeslag, og avsløringa er tilbørleg dramatisk.
En dag, etter tjue års samliv, stilte Svein seg opp foran mikrobølgeovnen og sa at han ikke lenger hadde følelser …
Det er dag nummer 1892 i det Om utregning av romfang 4 begynner. Tara Selter har vært fanget i tiden, …
What is the connection between a failed suicide attempt, a wrongful accusation of theft against …
Sjukehuslektyre. Ingenting er som gamle Agatha Christie-bøker når ein er sjuk.
Denne likte eg. Har ikkje lese Flatland før, men trur nok eg må lese fleire av henne. Eg likte skrivemåten, humoren, dei psykologiske observasjonane og den allvitande forteljarstemma som vender seg direkte til lesaren over hovudet på rollefigurane. Korpssettinga var ikkje så framtredande som eg hadde trudd (og håpa). Det fungerer fint som ramme, men kunne ha vore bytt ut med ein kva som helst annan organisasjon utan at det hadde fått noko å seie for historia.
Du glemte flyene, sa Rosi. Bare se på dem. Hva skal de brukes til utover å se verden ovenfra? Å posisjonere seg. Helt bokstavelig: føle seg ovenpå. Er de kanskje transportmidler? Kanskje heller midler til å fastholde ideen om at noen har rett til å se verden fra høydene. Hvor mange flyr fordi de liker det, eller fordi det er nødvendig? Ikke mange. De fleste drar bare ut for å befeste sin status: firmaer som sender ut folk for å vise seg fram, forskere som skal posisjonere seg til konferanser, ledere som skal møtes for å ta beslutninger som kan tas bedre hjemme, feriefolket som drar ut for å unngå at de og barna deres mister status hvis de blir hjemme.
— Om utregning av romfang - IV by Solvej Balle (Om utregning av romfang, #4) (Page 63)
Anton går i sinnemestringsterapi. Ikke fordi han vil, men fordi han må, hvis delt omsorg for sønnene i det hele …
Folk tror bilen er et transportmiddel, hevdet jeg, men det er ikke motoren som gir bilen mening. Hvis det bare var det, ville folk aldri akseptere alt styret med å ha bil: omkostningene, risikoen for å bli drept eller forårsake ulykker, de endeløse bilkøene og parkeringsproblemene og verkstedbesøkene. Det ville vi ikke utsatt oss selv for hvis det bare handlet om transport. Det er karosseriet vi trenger, sa jeg, ikke motoren. Motoren er bare en unnskyldning. Vi påstår at vi må bruke bilen for å komme oss fra sted til sted. I virkeligheten må vi bruke den til å holde oss selv sammen.
— Om utregning av romfang - IV by Solvej Balle (Om utregning av romfang, #4) (Page 61)
Det er dag nummer 1892 i det Om utregning av romfang 4 begynner. Tara Selter har vært fanget i tiden, …