User Profile

Det er jo det som alltid har vært problemet for science fiction også. Det virker som om mange har en sperre mot å ta på alvor bøker og teater som sier "tenk om", eller stiller hypotetiske spørsmål: "Hva ville du gjøre hvis det eller det hendte - hvis det ble mer sånn og mindre slik - eller tenk hvis alt var omvendt?"

Slik har det seg at fantasi nærmest er blitt et fyord - i stedet for et synonym for visjon.

— Vade Mecum by Tor Åge Bringsværd (Råk, #5) (Page 253)

Faktisk har jeg ikke kunnet unngå å legge merke til en økt interesse for grammatikk når jeg har hatt ærender rundt i området. Det er ikke lenge siden en kvinne ville dele yndlingsordet sitt med meg, ljúfsár, altså bittersøt, der jeg stod ved kjøleskapet med melk på snarkjøpet, og sa at hun ville foreslå ordet når det var på tide med valg av årets ord i radioprogrammet for aktuelle temaer. To andre kunder befant seg i butikken samtidig, og de kastet seg begge inn i samtalen. En mann som holdt på borte ved kjøleboksen med brus, sa at han lurte på om han skulle sende inn ordet slabb, altså slaps, og spurte hva jeg syntes om det? Folk har luftet flere ord for meg som de har villet få min mening om, og nevner iblant ord som de liker spesielt godt, men som de sjelden hører. [...] Det har også skjedd at folk har stoppet meg på gaten, fordi de har hørt en alltingsmann bøye et ord galt i et TV-intervju. Det er heller ikke lenge siden Gerdur i banken luftet sine bekymringer for meg fordi konjunktiv er på vikende front i talespråket (hun formulerte seg på den måten, på vikende front). - Jeg har alltid satt stor pris på konjunktiv, forklarte hun.

— Eden by Auður Ava Ólafsdóttir, Tone Myklebost (Translator) (Page 120 - 121)

Staten krever inn skatter som mer eller mindre tilsvarer utgiftene på statsbudsjettet, selv om den egentlig har ubegrenset tilgang på penger. Grunnen til at staten henter inn omtrent like mye som den betaler ut handler om omfordeling, men også om inflasjon. Dersom staten bare hadde brukt en masse penger, uten å ta inn tilsvarende beløp i skatter, hadde man risikert å få for mange penger i omløp. Antallet mennesker som kan jobbe forandres jo ikke av at staten bruker penger. Derfor må det rett og slett inndras penger fra privat sektor for at offentlige penger skal kunne brukes uten å skape inflasjon. Hvis ikke risikerer man at helsefagarbeideren man ville ansette i det offentlige får et bedre tilbud innen telefonsalg, og når private og offentlige penger forsøker å overby hverandre for å få tilgang til de samme arbeidskrafressursene, kan det føre til høy inflasjon - at pengene mister sin verdi (og dermed blir mye vanskeligere å bruke som styringsinstrument). Det viktigste skatten gjør er dermed å inndra kjøpekraft fra privat sektor, noe som samtidig bidrar til omfordeling når rike betaler mer skatt enn fattige. Deler av de rikes kjøpekraft og samfunnsmakt må inndras for at vi skal kunne disponere mer av arbeidskraftressursen i demokratisk styrt offentlig sektor. Derfor skattlegger vi egentlig ikke de rike fordi vi trenger pengene deres, men fordi vi trenger at de ikke har de pengene.

— Kampen om verdiene by Ola Innset (Page 93)

They saw no one at all until they got to Infirmary. A woman in a Burberry stood in front of the Casualties Ward holding a picket sign that said 'Ban Foreign Diseases'. A man wearing a regulation face mask opened the door for them and handed Dunworthy a very damp flyer. Dunworthy asked at the admission desk for Mary and then read the flyer. In boldface type it said 'FIGHT INFLUENZA. VOTE TO SECEDE FROM THE EC'. Underneath was a paragraph: 'Why will you be separated from your loved ones this Christmas? Why are you forced to stay in Oxford? Why are you in danger of getting ill and dying? Because the EC allows infected foreigners to enter England, and England doesn't have a thing to say about it. An Indian immigrant carrying a deadly virus---' Dunworthy didn't read the rest. He turned it over. It read, 'A Vote for Secession is a Vote for Health. Committee for an Independent Great Britain.'

— Doomsday Book by Connie Willis (Page 273 - 274)

Pandemien avslørte mye om hvordan samfunnet egentlig fungerer. Den avslørte at noen jobber rent faktisk er mye viktigere for samfunnet enn andre, og at det på ingen måte er disse som er de best betalte. Den avslørte også at staten har enormt stor makt, og at offentlige penger ikke egentlig kommer fra privat sektor, og derfor ikke er noe vi kan gå tomme for. Mange satt hjemme og hadde mye tid til å tenke over disse tingene under pandemien. Penger kom inn på konto også til de som ikke kunne jobbe, og selv om næringslivet var delvis nedstengt, hadde staten mer enn nok av midler til å dekke både krisepakker, lønnskompensasjoner og fullmobilisering av helsepersonell. Det er ikke tilfeldig at den voldsomme offensiven fra de rike, som denne boka er skrevet i opposisjon mot, kommer i kjølvannet av pandemierfaringen. Den utgjorde nemlig en liten revne i deres vante fortelling om hvordan økonomien fungerer. Derfor er det viktig at vi bruker innsiktene fra pandemisituasjonen også nå etterpå.

— Kampen om verdiene by Ola Innset (Page 87 - 88)

"I thought there'd be more going on," Colin said sounding disappointed. "Sirens and all that." "And dead-carts going through the streets, calling "Bring out your dead"?" Dunworthy said. "You should have gone with Kivrin. Quarantines in the Middle Ages were far more exciting than this one's likely to be, with only four cases and a vaccine on its way from the States." "Who is this Kivrin person?" Colin asked. "Your daughter?" "She's my pupil. She's just gone to 1320." "Time travel? Apocalyptic!" They turned the corner of the Broad. "The Middle Ages," Colin said. "That's Napoleon, isn't it? Trafalgar and all that?" "It's the Hundred Years War," Dunworthy said, and Colin looked blank. What are they teaching children in the schools these days? he thought. "Knights and ladies and castles." "The Crusades?" "The Crusades are a bit earlier." "That's where I'd want to go. The Crusades."

— Doomsday Book by Connie Willis (Page 191 - 192)