Kjerstin finished reading Eden by Auður Ava Ólafsdóttir
Denne boka gir meg lyst til å lære islandsk. Lesinga lugga litt heile vegen fordi språket er nokså oppstylta og ikkje heilt idiomatisk, og eg er veldig nysgjerrig på korleis det er å lese henne på islandsk. Eg har høyrt at islandsk er eit vanskeleg språk å omsetje, og når det attpåtil handlar om ein språkvitar, ser eg ikkje vekk frå at språkføringa i den norske omsetjinga er heilt gjennomtenkt. (Men eg innrømmer at eg måtte svelgje hardt eit par gonger for å greie å takle valet av "bjerk" i staden for "bjørk".)
Samstundes vart eg meir og meir fascinert av korleis forteljaren, sjølv om ho fortel i første person, ikkje røper noko om sine eigne kjensler og handlingar, men berre let lesaren få vite om dei gjennom kva andre folk fortel henne eller spør henne om. Alle dei livsomveltande vala ho tek, blir avslørt i etterkant når andre personar …
Denne boka gir meg lyst til å lære islandsk. Lesinga lugga litt heile vegen fordi språket er nokså oppstylta og ikkje heilt idiomatisk, og eg er veldig nysgjerrig på korleis det er å lese henne på islandsk. Eg har høyrt at islandsk er eit vanskeleg språk å omsetje, og når det attpåtil handlar om ein språkvitar, ser eg ikkje vekk frå at språkføringa i den norske omsetjinga er heilt gjennomtenkt. (Men eg innrømmer at eg måtte svelgje hardt eit par gonger for å greie å takle valet av "bjerk" i staden for "bjørk".)
Samstundes vart eg meir og meir fascinert av korleis forteljaren, sjølv om ho fortel i første person, ikkje røper noko om sine eigne kjensler og handlingar, men berre let lesaren få vite om dei gjennom kva andre folk fortel henne eller spør henne om. Alle dei livsomveltande vala ho tek, blir avslørt i etterkant når andre personar konfronterer henne med dei. Eg trur aldri eg har lese ei bok som er bygd opp på same måten. Veldig moro!