Elin finished reading Enshittification by Cory Doctorow

Enshittification by Cory Doctorow
Enshittification: it’s not just you―the internet sucks now. Here’s why, and here’s how we can disenshittify.
We’re living through …
Musiker som jobber i bibliotek. Selger mine brukte bøker på Bookis: bookis.com/no/community/user/479985/profile
This link opens in a pop-up window
Success! Elin has read 102 of 70 books.

Enshittification: it’s not just you―the internet sucks now. Here’s why, and here’s how we can disenshittify.
We’re living through …
If your printer is yours, [...] then it is certainly none of HP's goddamned business whose ink you use. Hell, fill your printer with ditchwater if you want! Or vintage Veuve Clicquot (which costs a fraction of what HP charges for ink).
— Enshittification by Cory Doctorow (Page 137)
Not only is this book a much easier read than I (a non-techie) expected, it is also quite entertaining!

October 1912. The inhabitants of Littleton Cotterell emerge from their homes after a week of torrential storms to the gruesome …
Det er morsomt å sammenlikne leseopplevelser med mat. F.eks ville min første tanke være at Jon Fosse er smalahove, men det stemmer jo ikke. Fosse er som et 12-retters nouvelle cuisine-måltid, der hver rett er en omhyggelig konstruert liten munnfull, og etterpå er du slett ikke sikker på hva du har spist, men det var en eksepsjonell smaksopplevelse som du ikke glemmer med det første. Denne boka, derimot, er en cupcake. Helt uten overraskelser, men deilig og søt og laget av en dyktig konditor. Og noen ganger er det kanskje akkurat det man trenger.
Det er morsomt å sammenlikne leseopplevelser med mat. F.eks ville min første tanke være at Jon Fosse er smalahove, men det stemmer jo ikke. Fosse er som et 12-retters nouvelle cuisine-måltid, der hver rett er en omhyggelig konstruert liten munnfull, og etterpå er du slett ikke sikker på hva du har spist, men det var en eksepsjonell smaksopplevelse som du ikke glemmer med det første. Denne boka, derimot, er en cupcake. Helt uten overraskelser, men deilig og søt og laget av en dyktig konditor. Og noen ganger er det kanskje akkurat det man trenger.

ASSISTANT WANTED: Notorious, high-ranking villain seeks loyal, level-headed assistant for unspecified office duties, supporting staff for random mayhem, terror, and …
Denne gir jeg opp etter to kapitler. Jeg trodde det skulle være en slags fantasyversjon av Despicable Me, men denne Skurken er faktisk ikke helt god. Og når det blir klart at hovedpersonen forelsker seg i sjefen og ikke bare tolererer at han myrder og torturerer folk, men syns det er litt kult også, da får jeg nok. Min grense for hva som kan være underholdende stopper ved tortur (neida, torturscenene blir ikke faktisk beskrevet, men likevel). Legger til at det er dårlig skrevet og minner om amatørmessig fanfiction. Ikke anbefalt.

Det er jo det som alltid har vært problemet for science fiction også. Det virker som om mange har en sperre mot å ta på alvor bøker og teater som sier "tenk om", eller stiller hypotetiske spørsmål: "Hva ville du gjøre hvis det eller det hendte - hvis det ble mer sånn og mindre slik - eller tenk hvis alt var omvendt?"
Slik har det seg at fantasi nærmest er blitt et fyord - i stedet for et synonym for visjon.
— Vade Mecum by Tor Åge Bringsværd (Råk, #5) (Page 253)
