Reviews and Comments

The only souvenir I brought back from Canterbury, and it's about London. Oh well.

Den første boka jeg leste av denne forfatteren var ok, koselig avslappingslitteratur. Men denne her er full av klisjeer, og så forutsigbar at den eneste grunnen til at jeg leste til slutten er at den er så kort. Vil ikke anbefale.

Er nede i en liten lesebølgedal for tida, så da tyr jeg til litt svensk feelgood for å komme meg opp igjen 😄

Var nysgjerrig på hva Jens K. Styve driver med for tida 😄

På vei i posten :)

Nok en søt og deilig cupcake. Men bakt av en dyktig konditor :)

Det er morsomt å sammenlikne leseopplevelser med mat. F.eks ville min første tanke være at Jon Fosse er smalahove, men det stemmer jo ikke. Fosse er som et 12-retters nouvelle cuisine-måltid, der hver rett er en omhyggelig konstruert liten munnfull, og etterpå er du slett ikke sikker på hva du har spist, men det var en eksepsjonell smaksopplevelse som du ikke glemmer med det første. Denne boka, derimot, er en cupcake. Helt uten overraskelser, men deilig og søt og laget av en dyktig konditor. Og noen ganger er det kanskje akkurat det man trenger.

Denne gir jeg opp etter to kapitler. Jeg trodde det skulle være en slags fantasyversjon av Despicable Me, men denne Skurken er faktisk ikke helt god. Og når det blir klart at hovedpersonen forelsker seg i sjefen og ikke bare tolererer at han myrder og torturerer folk, men syns det er litt kult også, da får jeg nok. Min grense for hva som kan være underholdende stopper ved tortur (neida, torturscenene blir ikke faktisk beskrevet, men likevel). Legger til at det er dårlig skrevet og minner om amatørmessig fanfiction. Ikke anbefalt.

Tankevekkende fordi den lykkes i å framstille en grunnleggende annerledes måte å være i verden på enn den vi ellers er 100% omgitt av. Noe som gjør det litt forslitte "en annen verden er mulig" til noe helt konkret.

Jeg har brukt lang tid på å lese denne boka. Ikke fordi den er tung eller vanskelig å lese, men fordi den gir meg så mye å tenke på.

Dette ble litt for tynt, gitt. Du kan si at jeg kanskje burde skjønt det ut fra markedsføringen, men jeg kan godt kose meg med lette, humoristiske romaner med tøffe eldre damer i hovedrollene (de siste dagene har jeg f.eks. latt meg underholde av Anna Grues kosekrim). Men her blir det for enkelt, kort og overfladisk i en ganske heseblesende stil. Det er mye lokalpatriotisme og kjærlighet til Bøler, det er jo koselig da. En ekstra stjerne for det.

En skikkelig røverhistorie av en barnebok fra Ålesund, i Gutta i trehuset-tradisjonen og med massevis av lokalkoloritt. Forfatteren er attpåtil min tremenning (men denne byen kryr av mine tremenninger, så det sier ikke så mye). Artig :)

Denne boka likte jeg :) Joda, det er "feelgood" - vi vet at det kommer til å gå bra til slutt. Men det er også livsbejaende, fargerikt, tankevekkende, morsomt og litt underlig. En sånn bok du ikke ønsker skal ta slutt, for du vil være i den lenger!