Faktisk har jeg ikke kunnet unngå å legge merke til en økt interesse for grammatikk når jeg har hatt ærender rundt i området. Det er ikke lenge siden en kvinne ville dele yndlingsordet sitt med meg, ljúfsár, altså bittersøt, der jeg stod ved kjøleskapet med melk på snarkjøpet, og sa at hun ville foreslå ordet når det var på tide med valg av årets ord i radioprogrammet for aktuelle temaer. To andre kunder befant seg i butikken samtidig, og de kastet seg begge inn i samtalen. En mann som holdt på borte ved kjøleboksen med brus, sa at han lurte på om han skulle sende inn ordet slabb, altså slaps, og spurte hva jeg syntes om det? Folk har luftet flere ord for meg som de har villet få min mening om, og nevner iblant ord som de liker spesielt godt, men som de sjelden hører. [...] Det har også skjedd at folk har stoppet meg på gaten, fordi de har hørt en alltingsmann bøye et ord galt i et TV-intervju. Det er heller ikke lenge siden Gerdur i banken luftet sine bekymringer for meg fordi konjunktiv er på vikende front i talespråket (hun formulerte seg på den måten, på vikende front). - Jeg har alltid satt stor pris på konjunktiv, forklarte hun.

— Eden by Auður Ava Ólafsdóttir, Tone Myklebost (Translator) (Page 120 - 121)