SK Gaski quoted Kun til navlen by Kyrre Andreassen
Han liker ikke å være på en scene, men det er han alltid inne i henne.
— Kun til navlen by Kyrre Andreassen, Linea Maja Ernst (Page 101)
Stadig nye forsøk på å huske ka æ har lest. Grei kombo av høyt og lavt, nytt og gammelt.
[bøker merket «lyrikkutvalget» vil ikke få en vurdering før muligens i etterkant av møter]
This link opens in a pop-up window
80% complete! SK Gaski has read 121 of 150 books.
Han liker ikke å være på en scene, men det er han alltid inne i henne.
— Kun til navlen by Kyrre Andreassen, Linea Maja Ernst (Page 101)
Æ oppdaga plutselig at æ ikke har lest det æ vil karakterisere som en ordentlig romancebok siden februar, så det måtte æ gjøre nokka med, og i gjøringa tok æ mæsjøl i å lure på koffor i alle dager den her boka av Courtney Milan har forblitt ulest så lenge (men det e litt fordi æ treng å ha ting på lager som æ vet æ kommer til å elske).
Det handle om å være sæsjøl og lik eller ulik foreldran sine, om løgn, om jukseforlovelser og om å bli voksen. Historien e satt til det fiktive stedet Wedgeford, en landsby i England kor flesteparten av innbyggeran e kinesisk og japansk, og i etterordet lærte æ om reglan for britiske båter som førte til at mange asiater blei stranda i England (cirka sånn her: når britiske båter skulle seile fra England måtte minst 80% av dem som jobba på …
Æ oppdaga plutselig at æ ikke har lest det æ vil karakterisere som en ordentlig romancebok siden februar, så det måtte æ gjøre nokka med, og i gjøringa tok æ mæsjøl i å lure på koffor i alle dager den her boka av Courtney Milan har forblitt ulest så lenge (men det e litt fordi æ treng å ha ting på lager som æ vet æ kommer til å elske).
Det handle om å være sæsjøl og lik eller ulik foreldran sine, om løgn, om jukseforlovelser og om å bli voksen. Historien e satt til det fiktive stedet Wedgeford, en landsby i England kor flesteparten av innbyggeran e kinesisk og japansk, og i etterordet lærte æ om reglan for britiske båter som førte til at mange asiater blei stranda i England (cirka sånn her: når britiske båter skulle seile fra England måtte minst 80% av dem som jobba på båten være britisk, men på lange seilaser mista man folk, og ansatte nye på veien, sånn at mannskapet sjelden va 80% britisk når dem kom tilbake).
Det é en fjollate sjanger, og selvfølgelig visste æ allerede før æ begynte lesinga kordan det kom til å gå til slutt, men det e ikke forutsigbart av den grunn, og æ elske det.
(Det e bok to i serien, så æ anbefale å starte med The Duke who Didn't, sjøl om dem e frittståanes bøker e det en del greier som e enklere å skjønne om man har lest førsteboka.)
Hun bruker alle krefter på å holde munn slik at han skal snakke videre, det er ulidelig.
— Kun til navlen by Kyrre Andreassen, Linea Maja Ernst (Page 64)
For Lina Poletti likna skodespelarinner verb som enno ikkje var bøygde: Dei bar i seg det rusande potensialet for kva dåd, kva påbod, kva framtid som helst. Det var ved deira djerve hender at eit objekt skulle bere handlinga. Kva slags ung, heroisk poet ville vel ikkje henge ved sceneinngangen drøymande om skodespelarinner?
— Etter Sapfo by Oda Malmin, Selby Wynn Schwartz (Page 76)
Den her boka e så godt oversatt at æ får helt hjerteflimmer av det.
Æ blei ferdig med den her ti minutter før lånetida hos Libby gikk ut, så det va ganske flaks.
Den e mørkere i tonen enn de to foregående bøkern, og om man bare skal lese én Legends & Lattes bok, vil æ anbefale den som hete Legends & Lattes (sjøl om det hadde vært et ganske fjollate kriterie), men æ likte den, det e min type fantasy (æ ramle av når ting tar sæsjøl for alvorlig, men en elder blade som e en smørkniv, det funke).
Det skjedde aldri at dei ikkje skreiv innanfor armlengds avstand til kvarandre.
— Etter Sapfo by Oda Malmin, Selby Wynn Schwartz (Page 71)
Una donna blei i staden publisert av eit lite trykkeri i Torino, og nesten med det same blei alle eksemplara kjøpt opp av mengder av lesarar. Redaktørane i Torino var svært overraska, men som fornuftige forretningsmenn skaffa dei seg rettane til nye opplag av boka. Kanskje fanst det ein ny marknad for keisame historier om kvinner, sa dei, eller kanskje fann dei kvinnene som las slike historier, eit eller anna uforståeleg interessant der.
— Etter Sapfo by Oda Malmin, Selby Wynn Schwartz (Page 32)
If this were a tale, the moral of the story would be clear, but morals were not practical. Treating everybody in the world as if they mattered would be disastrous for the economy.
— All Hail Chaos by Sarah Rees Brennan (8%)
En av tre biblioteksbøker æ henta fra reservert-hylla, og den åpenbare kandidaten til å lese på kaffebaren før æ leverte den inn igjen og gikk hjem.
Æ leste første boka i serien i fjor vår, så æ innså etterhvert at det va ting æ ikke huska av ka som hang sammen med kæm, men det gikk sæ fort til, og så va det en veldig søt historie om jenter i konfirmasjonsalderen og alt sånt. Med en Fucking Åmål-inspirert scene mot slutten, så æ e pent nødt til å elske den litt ekstra for det. Veldig sjarmeranes, begge bøkern i serien e sånt æ kan finne på å plukke med mæ og gjenlese om æ får et desperat behov etter nokka koselig.
(men nu har æ lest nesten påfallanes mange norske tegneserieromaner for ungdom kor det e en jente i jentegjengen som e ekstremt insisteranes på at alle må …
En av tre biblioteksbøker æ henta fra reservert-hylla, og den åpenbare kandidaten til å lese på kaffebaren før æ leverte den inn igjen og gikk hjem.
Æ leste første boka i serien i fjor vår, så æ innså etterhvert at det va ting æ ikke huska av ka som hang sammen med kæm, men det gikk sæ fort til, og så va det en veldig søt historie om jenter i konfirmasjonsalderen og alt sånt. Med en Fucking Åmål-inspirert scene mot slutten, så æ e pent nødt til å elske den litt ekstra for det. Veldig sjarmeranes, begge bøkern i serien e sånt æ kan finne på å plukke med mæ og gjenlese om æ får et desperat behov etter nokka koselig.
(men nu har æ lest nesten påfallanes mange norske tegneserieromaner for ungdom kor det e en jente i jentegjengen som e ekstremt insisteranes på at alle må ha kjæreste (oftest fordi ho har det sjøl), æ tror det e en trope mitt ungdomsliv va velsigna fri for?)
Æ plukka den her med mæ fra kassert-hyllan til biblioteket, også leste æ den og satte den tilbake (hvilket føltes ganske fjollate, men det går liksom bra å ikke eie den sjøl).
Den handle, som tittel og omslag implisere, om Klara som prøve å løse kjærleikslivet til faren, og kanskje å forstå sitt eget, men så vise det sæ å være vanskeligere enn først antatt med hele greia.
Veldig søt, og positivt overraska over at den va skeiv, det hadde æ ikke fått med mæ. Raskt lest, og med noen små anslag som nesten fikk mæ til å tenke på Jørgen + Anne = sant, hvilket muligens e den største komplimenten æ kan gi en barnebok.
Æ gikk innom biblioteket på søndag og bare vasa rundt på jakt etter nokka å lese, og den her sto utstilt sammen med diverste andre skeive bøker, så æ blei nysgjerrig og plukka den med mæ.
Den va ganske rar, på en måte som for så vidt fungere, men kor æ også e litt for gammel for den, tror æ. Omtalen sier den e intenst personlig, og det stemme, men den e også intenst sjølopptatt på en ganske ubehjelpelig måte (men også en måte det e vanskelig å ikke være i store deler av livet), så mest av alt leste æ den og blei glad for at æ har bikka førti. Men den sier nokka interessant om å være elskelig og ka man tror andre kommer til å bry sæ om, og kanskje ka man går glipp av når man tenke for mye på ka andre kommer til å …
Æ gikk innom biblioteket på søndag og bare vasa rundt på jakt etter nokka å lese, og den her sto utstilt sammen med diverste andre skeive bøker, så æ blei nysgjerrig og plukka den med mæ.
Den va ganske rar, på en måte som for så vidt fungere, men kor æ også e litt for gammel for den, tror æ. Omtalen sier den e intenst personlig, og det stemme, men den e også intenst sjølopptatt på en ganske ubehjelpelig måte (men også en måte det e vanskelig å ikke være i store deler av livet), så mest av alt leste æ den og blei glad for at æ har bikka førti. Men den sier nokka interessant om å være elskelig og ka man tror andre kommer til å bry sæ om, og kanskje ka man går glipp av når man tenke for mye på ka andre kommer til å tenke.
Æ likte den, men æ e glad det va en tegneserieroman, og dermed går ganske raskt å lese, for det hadde vært utmattanes å bo i den en lengre periode.
@arnemart Æ elske litt at ka enn som kom etter kommaet e borte, sånn at det ende i talanes stillhet.
Ingenting e som bøker kor du sitt underveis og tenke «æ skjønne ingenting» og når dem e over tenke du «æ skjønne ingenting, og så e du likevel godt fornøyd med leseopplevelsen. Æ tror æ e akkurat litt for dum for den boka her, men æ e heldigvis også nesten smart nok til å henge med i referansan.
Anbefales varmt om du ikke e så opptatt av å skjønne ka som foregår (complimentary).
@amici@fribygda.no Æ har også et vagt minne av å ha lest den første historien for lenge siden, men æ hadde glemt absolutt alt av det – men det e vel verdt å lese hele greia, synes æ!