Lina har fått en ny blyant! Og ikke en hvilken som helst blyant. Det er …
Det hende æ går gjennom barneavdelinga på biblioteket og ende opp med å lese en bok bare fordi Anja Dahle Øverbye har tegna omslaget eller hele greia, så også her. Æ e så glad i måten ho tegne på, og det her e en sjarmeranes liten fortelling om verdens fineste blyant og et vanskelig vennskap.
Noen dager går du på biblioteket for å levere tilbake to bøker du aldri kom igang med og ende opp med å plukke med dæ en kassert bok om Piet Mondrian, så nu har æ lest og lært, og det va vel ikke den verste uttellinga på en lørdag.
Æ glemte helt å oppdatere om at æ leste den her, men æ fullførte den i slutten av august. Det va gøyalt, vanskelig å lese uten en viss ironisk distanse bare fordi anarkistiske løsninger på verdensprobleman føles ganske fjern for min del, men det va også interessant å se ka slags utfordringer som fantes rundt årtusenskiftet, ka som e blitt verre og ka som har endra sæ – det e blant anna et lite avsnitt om kordan arbeidet blir digitalt og folk kan gjøre det overalt som stemte ganske greit. Det siste kapittelet e mest interessant, synes æ, de foregåanes e mer oppsummeranes om kordan verden e, men det siste ser på kordan verden burde være, og introdusere konseptet stirnersk egoisme (vel, introdusere for mæ, det e neppe en radikal ny idé for folk som vet ting om anarki). Æ vet ikke om æ blei klokere, som sådan, men æ …
Æ glemte helt å oppdatere om at æ leste den her, men æ fullførte den i slutten av august. Det va gøyalt, vanskelig å lese uten en viss ironisk distanse bare fordi anarkistiske løsninger på verdensprobleman føles ganske fjern for min del, men det va også interessant å se ka slags utfordringer som fantes rundt årtusenskiftet, ka som e blitt verre og ka som har endra sæ – det e blant anna et lite avsnitt om kordan arbeidet blir digitalt og folk kan gjøre det overalt som stemte ganske greit. Det siste kapittelet e mest interessant, synes æ, de foregåanes e mer oppsummeranes om kordan verden e, men det siste ser på kordan verden burde være, og introdusere konseptet stirnersk egoisme (vel, introdusere for mæ, det e neppe en radikal ny idé for folk som vet ting om anarki). Æ vet ikke om æ blei klokere, som sådan, men æ blei i hvert fall ikke dummere, og kanskje æ plukka opp nokka i lesinga.