@mvrkws@bookwyrm.social Det der va en av mine absolutte favoritter fra lyrikkutvalget så langt! Å kunne sammenligne de bokstavelige oversettelsan med de mer poetiske va så fint, og æ blei helt søkkimponert over arbeidet! Notto R. Thelle har også en fin (og svær) bok med haiku fra fire av de store innen feltet, Veiens visdom og vandringens poesi, om du blir inspirert til å lese mer av de klassiske haiku-poetan.
User Profile
Stadig nye forsøk på å huske ka æ har lest. Grei kombo av høyt og lavt, nytt og gammelt.
[bøker merket «lyrikkutvalget» vil ikke få en vurdering før muligens i etterkant av møter]
This link opens in a pop-up window
SK Gaski's books
2025 Reading Goal
92% complete! SK Gaski has read 92 of 100 books.
User Activity
RSS feed Back

Einar reviewed Sinnenas tid by Annie Ernaux
Ernauxs författarskap.
4 stars
Det är svårt att exakt beskriva vad det är med Ernauxs böcker som fångar mig. Detta är den fjärde av henne som jag läser på kort tid -- den de hade på biblioteket sist jag var där som jag inte redan läst.
Jag tror det har något med språket och hur de är berättade att göra. De är självbiografiska och Ernaux är annorlunda från mig. Hon är kvinna, mycket högre utbildad än mig och när böckerna skrivs äldre än mig. Jag tror ändå det är ett sätt för mig att se världen från ett annat perspektiv, något som alltid är nyttigt. Hennes böcker är personliga, men det känns inte heller som att de fastnar i de personliga detaljerna. De är svepande i att förmedla känslorna runt och uppfattningen av en tid. På så sätt blir de mer allmängiltiga.
Av de böcker av henne som jag redan läst är det första …
Det är svårt att exakt beskriva vad det är med Ernauxs böcker som fångar mig. Detta är den fjärde av henne som jag läser på kort tid -- den de hade på biblioteket sist jag var där som jag inte redan läst.
Jag tror det har något med språket och hur de är berättade att göra. De är självbiografiska och Ernaux är annorlunda från mig. Hon är kvinna, mycket högre utbildad än mig och när böckerna skrivs äldre än mig. Jag tror ändå det är ett sätt för mig att se världen från ett annat perspektiv, något som alltid är nyttigt. Hennes böcker är personliga, men det känns inte heller som att de fastnar i de personliga detaljerna. De är svepande i att förmedla känslorna runt och uppfattningen av en tid. På så sätt blir de mer allmängiltiga.
Av de böcker av henne som jag redan läst är det första gången som att hon i böckerna reflekterar över det skriva självbiografisk och att portrettera andra människor i dem -- i det här fallet en person som fortfarande lever och där stora delar av boken kretsar kring en enda person (Åren rör till exempel vid en rad olika personer, men bara ytligt och kort).
Från bokens sista sida:
Han hade sagt »du kommer inte att skriva en bok om mig«. Men jag har inte skrivit en bok om honom, jag har inte ens skrivit en om mig. Jag har bara i ord -- som han säkert inte kommer att läsa och som inte är ämnade för honom -- återgett vad hans existens, i sig, har tillfört mig. Ett slags gåva i retur, en återbörd.
SK Gaski finished reading Her Virgin Duke by Nicola Davidson
Æ tenkte at det kunne være greit med nokka underholdanes å lese sånn at æ har nokka å hvile hjernen i mellom teaterforestillingan (siden det e Vinterlys og æ e på teater hver dag), men så va boka så fenganes at æ lå våken og leste den ferdig i natt, så nu e æ like langt. Det e så mange slags problemer man kan ha!
Sånn ellers va det akkurat som forventa, og akkurat det æ ville ha, og akkurat hett nok til at det føltes litt uanstendig å lese det på offentlige steder, men pytt, noen fordeler skal det være med en ebokleser.
Although he likes to have conversations with other people and hear what they say, he does not know what to do with an idea of someone else's except to use it as a starting point from which to produce an even better idea of his own. His own ideas are certainly interesting, often the most interesting in a given situation.
— The collected stories of Lydia Davis. by Lydia Davis (65%)
[The Furnace]
SK Gaski finished reading Xeni: A Marriage of Inconvenience by Rebekah Weatherspoon (Loose Ends, #2)
Noen ganger kommer æ på etterskudd med å registrere lesinga, fordi det e for mye å si og æ e så dårlig på å fatte mæ i korthet, men den her boka va stort sett bare enkel og gøy. Litt mer innvikla familieforhold enn æ tror den hadde trengt, og æ blir stort sett ikke komfortabel med bruken av «bitches» som kjælenavn på vennegruppa di, men alt det e bare småplukk, for historien står sæ like godt som kuken til den mannlige hovedpersonen (det e en sånn bok, ja).
SK Gaski finished reading Arktisk ljos og mørker by Oskar Vistdal
Gerður Kristný e en av de her forfatteran æ har oppdaga via lyrikkutvalget, en relativt ung islandsk kvinne (f. 1970) som skriv rart og fascineranes. Om man skal begynne å lese ho vil æ anbefale Selmor, som kom på norsk i fjor, akkurat den her boka plukka æ med mæ fordi æ prøve mæ på leseutfordringa til Storygraph om å lese bøker fra ti forskjellige land, og æ laga mæ en underutfordring på å se om æ kan finne poesi fra det landet (så langt har det bare ført til konklusjonen om at det å skulle finne poesi fra spesifikke land e ganske vanskelig).
Æ har også endt opp med å lese en del gjendiktninger av Oskar Vistdal takket være lyrikkutvalget, og på den ene sida e dem rar og fascineranes, dem også, men på den andre ende æ av og til opp med å føle at språket hannes blir …
Gerður Kristný e en av de her forfatteran æ har oppdaga via lyrikkutvalget, en relativt ung islandsk kvinne (f. 1970) som skriv rart og fascineranes. Om man skal begynne å lese ho vil æ anbefale Selmor, som kom på norsk i fjor, akkurat den her boka plukka æ med mæ fordi æ prøve mæ på leseutfordringa til Storygraph om å lese bøker fra ti forskjellige land, og æ laga mæ en underutfordring på å se om æ kan finne poesi fra det landet (så langt har det bare ført til konklusjonen om at det å skulle finne poesi fra spesifikke land e ganske vanskelig).
Æ har også endt opp med å lese en del gjendiktninger av Oskar Vistdal takket være lyrikkutvalget, og på den ene sida e dem rar og fascineranes, dem også, men på den andre ende æ av og til opp med å føle at språket hannes blir litt for innfløkt for mæ (det e litt komplisert nynorsk). Det veksle mellom å være slitsomt eller et spennanes tillegg til lesinga, for det e jo ikke sånn at æ har vansker med å lese nynorsk, men i akkurat den her formen kreve det av og til kanskje mer innsats enn æ har å gi. Men så treff det så bra når det treff.
SK Gaski finished reading Den lille store kysseboka by Monika Steinholm
Æ lå i senga på lørdag morra og skulle bare kikke litt i den her boka, og så hadde æ plutselig lest hele. Det e en av de fornøyelige tingan med bøker skrevet for mellomtrinnet, tror æ, når du e voksen kan du virkelig suse gjennom dem!
Monika e en venn av mæ, så æ e ganske inhabil, men det va sjarmeranes – æ tenke det e en sånn bok man kan kjøpe til noen som kanskje e i alderen kor dem synes kyssing virke ekkelt, så har dem til dem eventuelt oppdage at det kan være spennanes også (og så kan eventuelle aseksuelle barn lese det og fortsatt være usikker på ka greia egentlig e).
SK Gaski finished reading Lunar New Year Love Story by Gene Luen Yang
Veldig ofte når æ les bøker gjør æ en halvdårlig innsats på å lese omslagstekster og den slags (det her e aldeles bare forlagsbransjens feil når dem bytte ut meningsbæranes tekst med fjorten blurber fra andre forfattera om kor fantastisk boka e), så æ gikk inn i den her boka i god tro om at det va en grafisk roman for voksne. Æ likte den, så det va jo for så vidt det også, men det e vel egentlig YA.
Den handle litt om valentin og litt om kinesisk nyttår og kanskje mest om familie, om kordan man såre hverandre og kordan man gjør det godt igjen. Og om kjærleik, så klart. Den va fin, æ likte den.
SK Gaski finished reading Gender Queer: A Memoir by Maia Kobabe
Æ skulle bare lese litt før æ sovna, og plutselig hadde æ fullført hele boka, så det her e ikke nødvendigvis en leseopplevelse som tar lang tid. Men om man e rette sorten tror æ det e en leseopplevelse som kan sitte i kroppen i lang tid.
Æ tenke litt på kordan den her boka hadde sett ut om den kom litt seinere, ikke i «det politiske landskapet», men for Kobabes egen del, fordi det e ting der som føles som dem ikke nødvendigvis e ferdigtenkt (i den grad man noensinne kan tenke ferdig om kjønnogidentitet (jojo, man kan sikkert, om man e ciskjønna og kjedelig), men den tape ikke nokka på å finnes i sin nuværanes form, kanskje med unntak for for eventuelle lesera som ikke bryr sæ så mye om Kobabes utforsking av egen identitet, men heller vil lese den som en introduksjon til transidentitet?
Den e lett, …
Æ skulle bare lese litt før æ sovna, og plutselig hadde æ fullført hele boka, så det her e ikke nødvendigvis en leseopplevelse som tar lang tid. Men om man e rette sorten tror æ det e en leseopplevelse som kan sitte i kroppen i lang tid.
Æ tenke litt på kordan den her boka hadde sett ut om den kom litt seinere, ikke i «det politiske landskapet», men for Kobabes egen del, fordi det e ting der som føles som dem ikke nødvendigvis e ferdigtenkt (i den grad man noensinne kan tenke ferdig om kjønnogidentitet (jojo, man kan sikkert, om man e ciskjønna og kjedelig), men den tape ikke nokka på å finnes i sin nuværanes form, kanskje med unntak for for eventuelle lesera som ikke bryr sæ så mye om Kobabes utforsking av egen identitet, men heller vil lese den som en introduksjon til transidentitet?
Den e lett, i mangel av et bedre ord, der for eksempel Luca Dalen Espseths Født i rett kropp e omstendelig, fordi han sett for sæ å forklare koffor ting e som dem e, mens Kobabe sin fortelling vise kordan det e, uten nødvendigvis å gå nærmere inn på forskjeller og ulikheter og andre transfolks opplevelser av det samme (anna enn der dem e en naturlig del av omgangskretsen). Det betyr ikke at det e en kvalitetsforskjell av nokka slag, men kanskje mer at man ikke kan lese den ene og forvente å finne det den andre gjør? (Men om man har familiemedlemmer som e velvillig innstilt men ikke helt skjønne greia tror æ de to bøkern i gave som kombinasjon kan gjøre ting litt tydeligere?)
Sjøl kjente æ mæ igjen i en god del av det, særlig delan om seksuell legning, og den frydefulle følelsen i å være kanskje 17 og bli tatt for å være gutt, og for ikke å snakke om det med å bli konfrontert med «når du får barn» og umiddelbart være sikker på at det ikke e nokka man vil. Æ e glad den finnes, og unne den et langt og lykkelig eksisteranes liv i så mange bibliotek som mulig, sånn at folk kan snuble over den når dem treng det.
SK Gaski finished reading Other Words for Home by Jasmine Warga
Det her e en novel-in-verse, som æ på den ene sida ikke tror e særlig utbredt i Norge (og æ lure på om det e hovedsakelig en YA-greie i USA?), men på den andre e det ganske mange diktsamlinger æ har lest de siste tre åran som like gjerne kunne hatt den sjangerbetegnelsen, så det kommer nok litt an på kordan man definere det.
Men det her e en roman med ujevn høyremarg, bestående av korte kapitler, om Jude og mora hennes som flytte/flykte fra Syria til USA, kor onkelen til Jude bor. Den handle om hjem og familie og å være fremmed, og æ tror ikke det va så mye i historien som hadde tjent på å være skrevet ut i tradisjonell romanform, men æ vet heller ikke om æ synes formatet va særlig meningsbæranes for innholdet. Noen enkeltstrofer som kunne stått sæ aleina, men ikke e det poesi …
Det her e en novel-in-verse, som æ på den ene sida ikke tror e særlig utbredt i Norge (og æ lure på om det e hovedsakelig en YA-greie i USA?), men på den andre e det ganske mange diktsamlinger æ har lest de siste tre åran som like gjerne kunne hatt den sjangerbetegnelsen, så det kommer nok litt an på kordan man definere det.
Men det her e en roman med ujevn høyremarg, bestående av korte kapitler, om Jude og mora hennes som flytte/flykte fra Syria til USA, kor onkelen til Jude bor. Den handle om hjem og familie og å være fremmed, og æ tror ikke det va så mye i historien som hadde tjent på å være skrevet ut i tradisjonell romanform, men æ vet heller ikke om æ synes formatet va særlig meningsbæranes for innholdet. Noen enkeltstrofer som kunne stått sæ aleina, men ikke e det poesi og ikke e det en roman, såeh … jaja.
Det kan dog fort hende æ les noen flere, for å se om det e formatet i sæ sjøl som ikke fungere for min del, eller om det her bare ikke va en veldig bra representant for arten.
SK Gaski finished reading The Custard Heart by Dorothy Parker (Penguin Modern, #4)
Tre små noveller som bok fire i Penguin Modern-serien – om man har lest Dorothy Parker før vet man ka man går til, men særlig i sånne her kortformat stråle de lengre ikke-dikt tekstan hennes (i større samlinger blir dem gjerne litt for lik i lengden). Sjøl har æ vært svak for Parker siden æ va kanskje seksten, så det e langvarig kjærleik og en bekreftelse av sådant.
SK Gaski quoted The Custard Heart by Dorothy Parker (Penguin Modern, #4)
Content warning Vag plottblott for novella Big Blonde, men det e jo ikke som om noen av dokker kommer til å lese den?
But how would you do it? It made her sick to think of jumping from heights. She could not stand a gun. At the theater, if one of the actors drew a revolver, she crammed her fingers into her ears and could not even look at the stage until after the shot had been fired. There was no gas in her flat. She looked long at the bright blue veins in her slim wrists - a cut with a razor blade, and there you'd be. But it would hurt, hurt like hell, and there would be blood to see. Poison - something tasteless and quick and painless - was the thing. But they wouldn't sell it to you in drug-stores, because of the law.
— The Custard Heart by Dorothy Parker (Penguin Modern, #4) (Page 33)
Razors pain you; Rivers are damp; Acids stain you; And drugs cause cramp.
Guns aren’t lawful; Nooses give; Gas smells awful; You might as well live.
[Dorothy Parker – Resumé]
SK Gaski quoted The Custard Heart by Dorothy Parker (Penguin Modern, #4)
She was never noticeably drunk and seldom nearly sober.
— The Custard Heart by Dorothy Parker (Penguin Modern, #4) (Page 27)