Parapoetica

Parapoetica er ein poetisk dialog med vitskapen om naturen og menneskesinnet, og med dei unike teikningane til Santiago Ramón y Cajal, multitalentet som oppdaga at hjerneceller er individuelle celler – det vi i dag kallar nevronar. Grunneiningar for all skapande evne. Ikkje ulikt poesi: parapoetica-partikkelen, ikkje-smertestoffet. Upåakta, som rein luft og fri sikt. Skapegrann så små at vi ikkje legg merke til dei før vi får vanskar med å puste og når synet sviktar.

Parapoetica nærmar seg villmarka, side om side med tidlaus og oppdatert kunnskap om vilkåra for livet på jorda – kva energiar og ressursar vi har, og korleis bruken av dei får ulike fylgjer. Rørsle, forbruk, tanke og handverk er avgjerande for kor lenge vi kan leve under dei tilhøva vi sjølv skaper. På same måte som med Ordakt, Berøringsstrofer, Postreptilia og Mantra Contra Mantra vil vi vise korleis inkluderande (tverrkunstnarleg) samarbeid mellom forfattar, typograf, designer, copy editor, og boktrykkar kan skape ei vital kunstnarbok som gjev unik dimensjon til teksten sitt innhald. Ein av definisjonane av «artist’s books» er «The entire book, including its design, construction, and content, is considered a single work of art.»