Første bok fullført i Sápmis minste lesesirkel (vi e tre, så om vi va færre hadde det vært en strek, eller en leseprikk), og sjøl om en av oss ikke engang hadde rukket å lese boka («men æ skumma en masse anmeldelser!») hadde vi en fin samtale om den, og om veldig mye anna (ingen av oss har lesesirkla før, så vi bare snakka om det vi kom på). Også veldig morsomt å få snakke samisk i tre-fire timer.

Selve boka va fin, og æ likte den godt, særlig i perspektiv og fortellerskiftan, pluss måten den omhandle slekt og familie på. Vi prøvde å finne ut av om vi hadde lest den annerledes om vi leste uten urfolksbrillan, men det e jo en umulig oppgave å finne svar på, men kanskje. Det e mye som e gjenkjennbart. Æ hadde neppe plukka opp Tommy Orange uten lesesirkelen, så æ e glad den blei initiert.