User Profile

Jeg skulle ønske transfolk fikk mer plass til å snakke om nyansene i livene våre uten å risikere å bli fratatt retten til å være. Jeg tror det hadde vært fint for oss som enkeltmennesker, det hadde beriket samfunnet, og ikke minst så ville det gjort at folk som lurer på om de er trans, som lurer på om de skal gjennomgå behandling eller sosialt transisjonere, fikk se at identitet og livet er mer komplekst og nydelig nyansert enn de enkle ordene vi bruker for å beskrive det.

For når TERFs-ene roper om at transfolk pusher butche jenter til å bli transgutter, så er det ikke bare usant. Det fører også til at vi ikke kan snakke fritt og åpent om disse nyansene. Jeg kan ikke si det tydelig nok: Transfolk har ingen interesse av å presse noen til å være trans, vi synes ikke rigide kjønnsroller er så fett at vi vil ha folk inn i bokser, og vi er faktisk ikke homofobe. Butche jenter og kvinner, både cis og trans: To the front!

Det er bare det at hver gang vi snakker om disse nyansene, brukes det mot oss. Så om man ønsker en mer nyansert debatt om kjønn, kjønnsroller og også om fordeler og ulemper med kjønnsbekreftende behandling, så gi oss rom til å snakke om det uten å frata oss identiteten vår. Transfolk som har gjennomgått medisinske transisjoner, er vi som vet best hvilke fordeler og ulemper som finnes ved denne typen behandling.

Jeg lengter etter å ha de samtalene, og jeg vil ha dem med folk som har kunnskap om kjønn og omsorg for transfolk. Med folk som faktisk respekterer min identitet. For tro ikke ett sekund på at de som roper «det fins bare to kjønn, og kjønnsbekreftende behandling er farlig», har omsorg og respekt for transpersoner. De later som om de bryr seg om mulig angring og bivirkninger av hormoner, men det er bare vikarierende motiver for å frata oss alt. Og så kan det kanskje hende det finnes noen som har denne omsorgen, men da er det opp til dem å overbevise oss om at så er tilfelle. Vi gjør rett i å være skeptiske. Vi har altfor lenge latt tvilen komme cisfolk til gode. De som «bare har stilt spørsmål», som seks måneder senere deler anti-transpropaganda og signerer opprop mot at vi snakker om trans i skolen.

— Født i rett kropp by Luca Dalen Espseth (Page 128 - 129)

Denne overklasse hadde dessuten muligheter for lengre opphold i utlandet og der anledning til å smake sjampinjong, som var blitt en motesak, spesielt i Frankrike, hvor kunsten å dyrke sjampinjong var blitt oppdaget. Det er ikke for ingenting at eldre folk ennå skriver "champignons" med fransk pluralis-s i enden. Ja, faktisk hørte jeg den franske "s" klart uttalt av en kunde så sent som desember 1993 i Majorstustrøket i Oslo.

— Sopp i Norge før i tiden by Finn-Egil Eckblad (Page 66)

Det er typisk at de som brukte soppen bare finnes i de aller øverste sosiale lag, - det var "dom fine", som uttrykket het, mens det hos menigmann var en inngrodd aversjon mot sopp. Faktisk har denne holdningen mange steder holdt seg til våre dager, noe sitatet fra Høegs bok viser: "Ere ite det je støtt har sagt, atte itæ sopp, det er nå bærre førr fine folk og krøtter". Dette uttrykket stammer fra Ytre Sandsvær ca 1935. Men da jeg gikk over Askvoll nord for Sognefjorden i midten av 70-årene med full soppkurv, møtte jeg omtrent samme reaksjon.

— Sopp i Norge før i tiden by Finn-Egil Eckblad (Page 64)

Tvertimot finnes det noen få beretninger som klart viser at soppene simpelthen ble avskydd av germanerne. Fra Danmark berettet Saxo Grammaticus på 1200-tallet at folk drevet til krigens ytterste nød, stillet sin sult med sopp, hestekjøtt, hundekjøtt; ja, til og med menneskekjøtt. Det er altså sterke tabuforestestillinger knyttet til sopp.

— Sopp i Norge før i tiden by Finn-Egil Eckblad (Page 20)