Norskis bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
This link opens in a pop-up window
80% complete! Einar has read 25 of 31 books.
Einar
boosted
Det er midtsommer og en uke igjen til bryllupet. Et vennepar skal gifte seg. Vennegjengen …
Hun bruker alle krefter på å holde munn slik at han skal snakke videre, det er ulidelig.
— Kun til navlen by Kyrre Andreassen, Linea Maja Ernst (Page 64)
@3ivin6 Her er forresten artikkelen jeg nevnte tidligere.
I takt med att klyftan mellan "judarna" och världen vidgades, vidgades den också mellan judar och judar. Mellan valet att bli en nation "att stupa för" och valet att förbli ett folk mitt ibland folken, med ett andligt arv att förvalta och en andlig uppgift att fylla, uppstod en inomjudisk konflikt som under några år kunde te sig livsavgörande.
— Rabbi Marcus Ehrenpreis obesvarade kärlek by Göran Rosenberg (Page 205)
Einar
boosted
Hvorfor scroller jeg så mye? Hvorfor får jeg opp akkurat dette innholdet? Hvor godt kjenner …
Å lage medier som er finansiert av annonser, er ikke noe nytt. Allerede på 1800-tallet fant noen smarte avisfolk ut at de kunne lage gratis aviser. I stedet for at folk betalte penger i aviskiosken eller abonnerte for å få avisa i postkassa, kunne de trykke mange flere annonser, og så gi avisa bort gratis.
De fant snart ut at hvis de delte ut avisene gratis på gata, ville mange ha dem, og jo flere lesere som tok dem med seg, jo mer kunne de kreve fra annonsørene. Dermed var det viktig for dem å få så mange som overhodet mullig til å plukke med seg avisa.
Etter en stund hadde alle gratisavisene fått forsider som var ganske forskjellige fra de vanlige avisene. Når du nærmet deg en bunke på gata, ville du se store overskrifter om kidnappinger, drap, overfall, utroskap og kjendissladder. Høres det kjent ut? Dette er den typen innhold som snakker til elefanthjernen, og da er det mer sannsynlig at folk plukker opp avisa av nysgjerrighet.
— Hvem styrer feeden min? by Bår Stenvik (Page 52)
Einar
boosted
Siste halvdel av 1800-tallet var en turbulent tid som satte uslettelige spor i verdenshistorien. Og …
No trur eg kanskje eg har fått nok av kristianiabohemen for ei stund. Eg måtte skumme gjennom dei mange sidene med referat frå diskusjonane i Studentersamfunnet. Og sjølv om dei hadde mykje interessant for seg, så er det jo ei lette å leve i ei tid der trugslar om sjølvmord ikkje er den føretrekte måten å handtere alle livets problem på.
Boka har styrkt meg i trua på at dei som snakkar om kor viktig det er å vere seg sjølv, ikkje anar kva dei snakkar om. Jægers fremste livsprosjekt, såvidt eg kan sjå, var å leve sant, vere tru mot seg sjølv og skrive sitt liv. Det inntrykket eg først og fremst sit att med, er kor utruleg sjølvopptatt han var. Det kjenner eg att fordi eg er slik sjølv, men eg håpar og trur at eg er litt flinkare til å skjule det, og eg kan ikkje …
No trur eg kanskje eg har fått nok av kristianiabohemen for ei stund. Eg måtte skumme gjennom dei mange sidene med referat frå diskusjonane i Studentersamfunnet. Og sjølv om dei hadde mykje interessant for seg, så er det jo ei lette å leve i ei tid der trugslar om sjølvmord ikkje er den føretrekte måten å handtere alle livets problem på.
Boka har styrkt meg i trua på at dei som snakkar om kor viktig det er å vere seg sjølv, ikkje anar kva dei snakkar om. Jægers fremste livsprosjekt, såvidt eg kan sjå, var å leve sant, vere tru mot seg sjølv og skrive sitt liv. Det inntrykket eg først og fremst sit att med, er kor utruleg sjølvopptatt han var. Det kjenner eg att fordi eg er slik sjølv, men eg håpar og trur at eg er litt flinkare til å skjule det, og eg kan ikkje la vere å tenkje at Jæger truleg ville vore ein lykkelegare mann om han også hadde prøvd litt meir på det. Han står fram som ein kunstnarsjel i den forstand at han nekta å tilpasse seg verda i sjølv den aller minste grad, og det kan ein ha stor respekt for, men eg har vanskar med å sjå at han oppnådde noko ved det. Det kjem spesielt tydeleg fram i det som står om skrivinga hans, der det blir openbert at skrivinga truleg ville gått lettare, og bøkene ville blitt betre, om han hadde hatt ein redaktør eller hadde nedverdiga seg til å diskutere skrivinga med nokon i staden for å gå seg heilt vekk i sitt eige hovud.
Eit interessant lite sidespor er det vesle som står om korleis pressa fungerte på den tida. Jæger var berre ein av mange skandinavar som prøvde å halde liv i seg på kontinentet ved å sende «korrespondentbrev» til avisene heime, og det går tydeleg fram at det ikkje fall han inn å gjere noko anna enn å bla i dei franske avisene for å sjå om det var noko der han kunne vidareformidle. Det er mykje klaging på media i dag, men eg kjenner meg overtydd om at journalistikken er lysår betre i dag enn ved førre århundreskifte.
@3ivin6 Denne har jeg også vært nysgjerrig på å lese. Leste en veldig positiv anmeldelse på svenske Natursidan.se
Valde mellan denna och Careless People (inifrån-bok från Facebook), men så mindes jag att jag tyckt om andra av Göran Rosenbergs böcker och denna kändes mer uppbyggande!
Einar
boosted
Hvorfor scroller jeg så mye? Hvorfor får jeg opp akkurat dette innholdet? Hvor godt kjenner …
For eksempel ble en stor mengde interne dokumenter fra Facebook lekket av en ansatt ved navn Frances Hagen i 2021. Den gangen ble det mye oppstuss i mediene, fordi dokumentene viste at Facebook og Instagram var klar over mange problemer ved siden egen virksomhet uten å gjøre noe med det. De interne rapportene viste at konspirasjonsteorier og falske nyheter kunne være en fare for demokratiet, og likevel tok de ingen grep for å begrense spredningen av hatsk innhold.
(...) I tillegg avslørte de lekkede dokumentene selskapets undersøkelser om tenåringsjenters bruk av Instagram. Facebooks egne folk innrømte i rapportene at tjenesten var ødeleggende for selvbildet for en stor del av brukerne. Likevel tok ikke Facebook grep for å minske skadevirkningene.
— Hvem styrer feeden min? by Bår Stenvik (Page 30)
Einar
boosted
Første gang boken kom på trykk, var i Leipzig i 1498. Den oppnådde stor popularitet …
Denne boka skryt av å ha vore ein viktig inspirasjon for både Luther og Hauge, og sjølve omsetjinga er gjort av Hans Nilesen Hauge. At han i tillegg ikkje var så stor, gjorde at mi interesse var vekka. Dette er ei historie om ein "mester" som blir belært av ein lekmann i korleis å vere ein god kristen, og dette premisset er sjølvsagt interessant i ei tekst frå 1300-talet. Men historia er ikkje så interessant, og om ein ikkje er påskrudd frekvensen i slike teologiske skrifter, er det vanskeleg å sjå korleis dei er inspirerande. Eit høgdepunkt er kanskje at lekmannen formulerer sine levesetninger alfabetisk, med ca. ein regel per bokstav i alfabetet. Tru korleis dei har handsama dette i omsetjinga frå tysk.
Einar
boosted
«Kva vi ville ha? Til å begynne med det halve befolkninga hadde fått berre ved …
For Lina Poletti likna skodespelarinner verb som enno ikkje var bøygde: Dei bar i seg det rusande potensialet for kva dåd, kva påbod, kva framtid som helst. Det var ved deira djerve hender at eit objekt skulle bere handlinga. Kva slags ung, heroisk poet ville vel ikkje henge ved sceneinngangen drøymande om skodespelarinner?
— Etter Sapfo by Oda Malmin, Selby Wynn Schwartz (Page 76)
Den her boka e så godt oversatt at æ får helt hjerteflimmer av det.
Ryland Grace is the sole survivor on a desperate, last-chance mission–and if he fails, humanity …
Jeg rakk aldri å se filmen når den gikk på kino her. Så nå leste jeg boken i stedet. Jeg likte denne godt. Den var lett å lese, spennende og tidvis morsom.
Jeg likte hvordan handlingen i boken bygger på hvordan vitenskapen fungerer i praksis, selv om jeg ofte synes at overdrives som et salgsargument for denne typen av historier (er vel der som kalles hard sci-fi); kanskje mer i the Martian (som jeg ikke har lest) enn i denne. For er det ikke alltid slik at man skilter med at historien er vitenskaplig i det ene øyeblikket for så å finne opp ting som faktisk ikke finns. I denne boken finner forfatteren (blannt annet på) et vidundermateriale xenonit som har all verdens fantastiske egenskaper og som de bruker til nesten alt, men som aldri skulle kunne konstrueres. Det handler vel snarere om å etablere et system og følge …
Jeg rakk aldri å se filmen når den gikk på kino her. Så nå leste jeg boken i stedet. Jeg likte denne godt. Den var lett å lese, spennende og tidvis morsom.
Jeg likte hvordan handlingen i boken bygger på hvordan vitenskapen fungerer i praksis, selv om jeg ofte synes at overdrives som et salgsargument for denne typen av historier (er vel der som kalles hard sci-fi); kanskje mer i the Martian (som jeg ikke har lest) enn i denne. For er det ikke alltid slik at man skilter med at historien er vitenskaplig i det ene øyeblikket for så å finne opp ting som faktisk ikke finns. I denne boken finner forfatteren (blannt annet på) et vidundermateriale xenonit som har all verdens fantastiske egenskaper og som de bruker til nesten alt, men som aldri skulle kunne konstrueres. Det handler vel snarere om å etablere et system og følge det, og det gjør det i stor grad, selv om det ikke er alltid. Hadde jeg hatt større kunskaper om kemi og fysikk hadde jeg kanskje kunnet se flere hull.
Jeg likte også hvordan boka fokuserte på interaksjonen mellom hovedpersonene Ryland Grace og romvesenet Rocky. Relasjonen mellom dem og hvordan de lærte å kjenne hverandre og kommunisere med hverandre var morsom å være med på, selv om jeg har vanskelig for å tro at det skulle være så lett som dette.
En trop som jeg synes man møter litt vel ofte i undergangslitteraturen er tanken om at apokalypsen bare kan løses om en enkelt person får uinnskrenkt auktoritet og makt. Likt Liu Cixins Trekropparsproblemet synes jeg Stratt i denne boken fremstilles som en nødvendig person og jeg kan ane en viss beundring, selv når de gjør moralskt forkastelige grep. Der har jeg litt mer sansen for Kim Stanley Robinsons Framtidsministeriet der den auktoritære personen ikke har uinnskrenkt makt og man i større grad kan se hvordan den arbeider gjennom konsensus (men dette var heller ikke en bok om dette).
Ryland Grace is the sole survivor on a desperate, last-chance mission–and if he fails, humanity and the earth itself will …
Einar
boosted
Hope Jahren is an award-winning scientist, a brilliant writer, a passionate teacher, and one of …
To get one pound of salmon, you need three pounds of fish meal. To get a pound of fish meal, you need to grind up five pounds of fish. Thus, each pound of cage-raised salmon “costs” fifteen pounds of fish from the ocean. At present, about one-third of the total catch fished out of the ocean is ground up into fish meal and then fed to fish that live in pens. Anchovies, herring, and sardines are the most fished fish in the world, and almost all of the catch is used as fish meal for aquaculture. These small fish are also foragers, which means that they survive on plankton—the tiniest plants and animals of the ocean. Foragers are near the base of the ocean’s food web, where they serve as a staple food source for more charismatic species, including dolphins, sea lions, and humpback whales. More small fish diverted into aquaculture to feed us means less food left in the ocean to feed them.
Ryland Grace is the sole survivor on a desperate, last-chance mission–and if he fails, humanity …
"Um..." I say. "Rocky, you can make screws right?" "Yes. Easy. Why, question?" "I dropped one." "Hold screws better." "How?" "Use hand." "My hand's busy with the wrench." "Use second hand" "My other hand's on the hull to keep me steady." "Use third han—hmm. Get beetles. I make new screws."
— Project Hail Mary by Andy Weir, Andy Weir(duplicate) (Page 375)
Detta tyckte jag faktiskt var rätt roligt.
