User Profile

Æ plukka opp den her fra lesekiosken på Solli plass, fordi æ har hatt en intensjon om å lese den uten helt å komme så langt, så da den va eneste bok av særlig interesse i kiosken tok æ det som et tegn fra oven. Og så leste æ hele i ett jafs på Kaffebrenneriet i Skovveien dagen etterpå, før æ la den tilbake så noe andre kan snuble over den etter mæ.

Æ har lest nokka Ernaux før, men æ tror bare i engelsk oversettelse, uten at det utgjorde noen stor forskjell for opplevelsen fra eller til. Æ likte den, likte kordan det va en bok som på ett vis gikk raskt å lese, men som man på den andre sida kan lese gjentatte ganger fordi teksten føltes rik og verdt å bli i. Æ hadde samme opplevelse av Água Viva av Clarice Lispector, den har æ lest to ganger, begge ganske raskt, men æ vet æ kan vende tilbake til den.

Den ytre handlinga e enkel, ikke uinteressant, men heller ikke det vesentlige. Æ fikk lyst til å lese Årene, som æ heller ikke har lest enda, men en dag. Æ tror det e mer å si, men æ e glad æ leste den, det e kanskje det vesentligste.

@ejnro ELSKER at han i resten av boka stadig kaller folk for "vingelpetter" 😂

Baldwin skriver så godt, og jeg blir så rasende av å lese han. Det er skildringer av hvordan det er å leve med rasisme og under hvit overmakt i USA, men jeg mener det er mer relevant for norske forhold enn det de fleste liker å tru. Det går an å trekke ei linje fra Baldwins USA til Frp's suverene posisjon på meningsmålingene i Norge i dag.

Det var i en forlengelse av Baldwins USA at BLM-protestene begynte, der den andre bølgen var så kraftig at det til og med skvulpa såpass i Norge at liberale Kommentatorer så seg nødt til å sette seg ned å fundere på vegne av majoritetsbefolkinga "men hva med meg oppi alt dette? Risikerer jeg å bli stemplet som en fordomsfull rasist med mindre jeg legger ned bittelitt egeninnsats?"

Og når den voldsomme reaksjonen kom fra ytre høyre, da var Norge fullt på høyde med de mest entusiastiske utland, og det er denne reaksjonære bølgen som fortsatt skyller inn over oss. Det er et, sikkert ikke fullt ut bevisst i mange tilfeller, ønske om å sette minoriteter som ei kort stund fikk tak i mikrofonen og minna storsamfunnet på den strukturelle urettferdigheten i samfunnet tilbake på plass som driver den voldsomme reaksjonen og får hvite folk til å lengte tilbake til ei tid da hvitt overherredømme var strengere håndheva. Og det er denne reaksjonen som har blåst Frp til topps i Norge.

Så sett gjerne Baldwin på pensum i skolen.

Jeg er nok egentlig ti år for ung for å være sånn omtrent jevngammel med hovedpersonen, men jeg kjente meg likevel veldig godt igjen i boka. Den er satt till 1990, et år da det var store omvelvinger i verden. Om ikke annet kjenner jeg denne tiden godt fra bøker, filmer og andre fortellinger. Jeg kan også skimte meg selv som tenåring i Jarle og Helge, av behovet av å bryte med og finne seg en egen plass i omverdenen.

Mannen som elsket Yngve er på overflaten en historie om søttenåringen Jarle som oppdager at han er forelsket i Yngve. Ikke bare er Yngve en gutt, og Jarle hetero med kjæreste, men Yngve er helt annerledes enn de Jarle bruker å ty seg til — Yngve er vanlig, en slik som Jarle tar avstand til.

Det som likevel ga gjenklang hos meg er hvordan dette er en roman om de sene tenårene, og hvordan den man tenker at man er, den man er, raskt kan kastes opp og at man oppdager at man er annerledes enn hva man selv har gått ut fra.

Det er en situasjon som er gjennomgående for Jarle. Ikke bare oppdager han at han er en annen enn den han trodde, men han slites mellom å glede seg over å oppdage at han sammen med Yngve blir en annen og forventningene han fortsatt har til hvem han burde være og den han har vært.

I den beste av verdener hadde Jarle kunne vært begge disse to (og flere til), men Jarles verden og tenårenes verden, i hvert fall ikke den gang og heller ikke ti år senere, tillot det.

Dette var en bok som på alvor fikk meg til å tenke tilbake på min egen ungdomstid, ikke fordi jeg opplevde noe lignende, men fordi jeg kjente igjen meg i figurene og fordi jeg som de fleste i samme alder gjennomgikk en omdefinering av den jeg var (om enn ikke så dramatisk).

Boka er også både lettlest, velskrevet og tidvis ganske morsom.