Ingen ville bli gamle og ta farvel med verden, heller ikke Hanne. Hun fant seg ikke i sånt, det kom bare ikke til å skje. De siste skulle bli de første. Hun skulle komme de idiotisk selvopptatte venninnene i forkjøpet og bli professor, og mer enn det, hun skulle vise verden, hun skulle vise hvor inn i helvete mye alle gikk glipp av når de gikk glipp av henne. Hun skulle lage sitt eget tankesystem. Sånn var det. Hun var ridd av hybris, og det var kanskje like greit, for da fikk hun noe til å skje. Ja, Hanne var gudskjelov høy på pæra, og dette, i kombinasjon med en serie nattlige drømmer om sin rolle som fortolker av Romerriket fikk henne til å skride til handling og søke opptak som masterstudent.

— Mitt følelsesliv er som en åpen bok by Kristine Næss