Les nok mest sakprosa, men eg prøver å lese meir skjønnlitteratur.
This link opens in a pop-up window
75% complete! Ivar Espås Vangen has read 39 of 52 books.
Red Mars is the first novel of the Mars trilogy, published in 1992. It follows …
Spennande lesing, sjølv om det er synd å sjå korleis optimismen som er skildra i boka, i dag berre finst i SpaceX.
Unions give workers power by solving their collective action problems. When workers bind together into a single bargaining unit, their bosses can't play them off against one another in order to erode their wages and working conditions.
— Enshittification by Cory Doctorow (17%)
Derfor skal ein vera fagorganisert.
Hvorfor scroller jeg så mye? Hvorfor får jeg opp akkurat dette innholdet? Hvor godt kjenner …
Dette er nok boka om sosiale media som er mest retta inn mot eit yngre publikum. Den her trur eg fort ein 15-åring kan få mykje ut av å lese.
Har du snakket om det sosialdemokratiske Norge etter andre verdenskrig som «ettpartistaten», eller hørt Arbeiderpartiet bli omtalt som «ørnen» blant …
Hvorfor scroller jeg så mye? Hvorfor får jeg opp akkurat dette innholdet? Hvor godt kjenner …
Å lage medier som er finansiert av annonser, er ikke noe nytt. Allerede på 1800-tallet fant noen smarte avisfolk ut at de kunne lage gratis aviser. I stedet for at folk betalte penger i aviskiosken eller abonnerte for å få avisa i postkassa, kunne de trykke mange flere annonser, og så gi avisa bort gratis.
De fant snart ut at hvis de delte ut avisene gratis på gata, ville mange ha dem, og jo flere lesere som tok dem med seg, jo mer kunne de kreve fra annonsørene. Dermed var det viktig for dem å få så mange som overhodet mullig til å plukke med seg avisa.
Etter en stund hadde alle gratisavisene fått forsider som var ganske forskjellige fra de vanlige avisene. Når du nærmet deg en bunke på gata, ville du se store overskrifter om kidnappinger, drap, overfall, utroskap og kjendissladder. Høres det kjent ut? Dette er den typen innhold som snakker til elefanthjernen, og da er det mer sannsynlig at folk plukker opp avisa av nysgjerrighet.
— Hvem styrer feeden min? by Bår Stenvik (Page 52)
Hvorfor scroller jeg så mye? Hvorfor får jeg opp akkurat dette innholdet? Hvor godt kjenner …
For eksempel ble en stor mengde interne dokumenter fra Facebook lekket av en ansatt ved navn Frances Hagen i 2021. Den gangen ble det mye oppstuss i mediene, fordi dokumentene viste at Facebook og Instagram var klar over mange problemer ved siden egen virksomhet uten å gjøre noe med det. De interne rapportene viste at konspirasjonsteorier og falske nyheter kunne være en fare for demokratiet, og likevel tok de ingen grep for å begrense spredningen av hatsk innhold.
(...) I tillegg avslørte de lekkede dokumentene selskapets undersøkelser om tenåringsjenters bruk av Instagram. Facebooks egne folk innrømte i rapportene at tjenesten var ødeleggende for selvbildet for en stor del av brukerne. Likevel tok ikke Facebook grep for å minske skadevirkningene.
— Hvem styrer feeden min? by Bår Stenvik (Page 30)
«Dette er det største ukontrollerte eksperimentet menneskeheten noen gang har utført på sine egne barn.»
…Mykje har skjedd på dei siste ti åra. Da eg var i praksis på ein ungdomsskole i 2016, framheva dei kor stolte dei var over at skolen var mobilfri. Det hadde dei innført gjennom ein grundig dialog mellom FAU, elevråd og leiinga ved skolen. Resultata var svært positive, rapporterte både foreldre, elevar og skolen sjølv.
Den gongen var det her ganske sjeldan. Ein fekk høyre at det var så "inngripande" å lage reglar om at mobiltelefonen skulle leggjast bort gjennom skoledagen. I dag byrjar mobilfrie skolar derimot å bli regelen.
Det som har skjedd i mellomtida, er at ein til slutt fekk eit nasjonalt ordskifte om kva skjermane gjer med oss, og ikkje minst ungane våre. Den boka som verkeleg fekk gjennomslag internasjonalt var boka "The Anxious generation" av Jonathan Haidt, som i år vart omsett til norsk.
Haidt er ingen medieforskar, men er professor i psykologi. …
Mykje har skjedd på dei siste ti åra. Da eg var i praksis på ein ungdomsskole i 2016, framheva dei kor stolte dei var over at skolen var mobilfri. Det hadde dei innført gjennom ein grundig dialog mellom FAU, elevråd og leiinga ved skolen. Resultata var svært positive, rapporterte både foreldre, elevar og skolen sjølv.
Den gongen var det her ganske sjeldan. Ein fekk høyre at det var så "inngripande" å lage reglar om at mobiltelefonen skulle leggjast bort gjennom skoledagen. I dag byrjar mobilfrie skolar derimot å bli regelen.
Det som har skjedd i mellomtida, er at ein til slutt fekk eit nasjonalt ordskifte om kva skjermane gjer med oss, og ikkje minst ungane våre. Den boka som verkeleg fekk gjennomslag internasjonalt var boka "The Anxious generation" av Jonathan Haidt, som i år vart omsett til norsk.
Haidt er ingen medieforskar, men er professor i psykologi. Utgangspunktet hans var den ekstreme auka i psykisk uhelse ein har sett i meir eller mindre heile verda frå 2010 og fram til i dag. Det her kjem til uttrykk på mange vis, men ikkje minst angstlidingar og depresjon har vore i valdsam vekst. Ifølgje Haidt er det umogleg å komma utanom inntoget til smarttelefonane, når ein skal forklare fenomenet. Menneskehjernen er ikkje designa for å ha ein barndom og ei ungdomstid som primært foregår på sosiale media. Det er vanskeleg å ikkje la seg overtyde av den etter kvart enorme mengden data som stadfestar utviklinga. Auka har vore langt meir dramatisk enn dei aller fleste, meg sjølv inkludert, truleg har vore klare over.
Koplinga som gjorde spesielt inntrykk på meg, var mellom den totalt ukritiske "omkoplinga" av barndommen som kom med smarttelefonane frå 2010, og prosessen som starta eit par tiår tidlegare, med absurd kontroll over barndommen frå foreldra si side. Allereie frå seint 1980-tal, såg ein teikn til at meir og meir av barndommen vart kontrollert og "skjerma", og at det vart mindre av den sjølvstendige og nokon gonger risikoprega barndommen som var vanleg tidlegare. Meir og meir av fritida vart "styrt" med vaksne til stades. Ifølgje Haidt, er det kombinasjonen av dette, og den seinare fullstendig ukontrollerte bruken av skjermar og sosiale media, som forklarer korfor alt gjekk av hengslane etter 2010 (og eskalerte ytterlagare under pandemien).
Haidt sine løysningar er eigentleg tredelte:
Tving Tek-gigantane til å lage fungerande mekanismar for å halde barn borte frå plattformane deira.
Innfør mobilfri skole, med meir rom for frileik.
At foreldre bør la ungane sine få ei oppvekst utan smart-telefon (før ungdomsskolen) og sosiale medium (16 år), kor dei får rom til å utvikle seg som sjølvstendige individ, også når det finst ein sjanse for at det kan gå litt gale.
Eg trur det er ei endring på gang allereie no. For ti år sidan var det knapt eit offentleg ordskifte om problema knytt til skjermgjeringa av barndommen, og ein fekk få kritiske spørsmål som lærar på foreldremøte om nettbrett og skjerm. I dag ser ein meir og meir at politikarane kappast om å innføre restriksjonar (om ikkje alltid så gjennomtenkte), og at foreldre er langt meir medvite på at ein ikkje ukritisk bør gi unge frie tøylar på smarttelefon og nettbrett.
Eg trur det er liten tvil om at boka til Haidt har vore viktig globalt for å snu forteljinga om skjermane. Eg vil derfor sterkt tilråde folk å lesa ho, om ikkje anna for å skrive meir kritiske meldingar om ho enn det eg har gjort her. Omkoplinga av barndommen er slik eg ser det ei av dei største utfordringane vi står overfor som samfunn. Eg håper verkeleg at åtvaringane til Haidt blir tatt på alvor.
«Dette er det største ukontrollerte eksperimentet menneskeheten noen gang har utført på sine egne barn.»
…Ingen andre bøker er grundigare i diagnosen av den mentale helsekrisa som har herja blant unge sidan 2010.
Første verdenskrig (1914–1918) har blitt omtalt som Europas «urkatastrofe», en krig av enestående ødeleggende kraft med langvarige globale konsekvenser. Drapet …
Antallet milliardærer i Norge vokser for hvert år, og de rike gir enorme pengegaver til …
Økningen i hvor mange som jobber med omsorgstjenester kommer uansett. Spørsmålet er så enkelt som om denne skal gjennomføres i fellesskap og med et tilbud som er noenlunde likt for alle, eller om det skal være opp til hver og en å betale for seg i et privat marked.
— Kampen om verdiene by Ola Innset (Page 105)
2014: Den anerkjente poeten Francis Blundy leser et nytt dikt, «En krans for Vivien», dedikert til sin kone under en …
Antallet milliardærer i Norge vokser for hvert år, og de rike gir enorme pengegaver til …
Det viktigste vi kan gjøre for å utvide og forbedre velferdsstaten i Norge er imidlertid å øke skattene for de som har aller mest.Mer av de rikes kjøpekraft må inndras. Da vil vi kunne bruke flere av våre menneskelige ressurser på felles velferd, istedenfor produksjon av overskudd ti llandets bedriftseiere. I framtida vil en slik vridning av arbeidskraftressurser over mot felles velferd bli tvinende nødvendig
— Kampen om verdiene by Ola Innset (Page 104)
Det er eit godt poeng. Ein talar mykje om "offentleg sløsing" for tida, men den private sløsinga er openbert mykje verre. Eg har aldri vore inne på ein sjukeheim og tenkt "fy faen, har vi råd til alt det her??". Vanlegvis har eg tenkt det stikk motsette.
Men går ein rundt i byen og ser på kor mykje kompetanse og arbeidskraft som sløsast bort i marknadsføring, reklame og venleiksalongar, er det tydeleg at spørsmålet passar betre andre stadar enn i velferden.
Antallet milliardærer i Norge vokser for hvert år, og de rike gir enorme pengegaver til partiene på høyresida. I USA …
@torstein@bookwyrm.social Dett! Eg håper dei kjem med nytrykk av dei samleutgåvene snart. No er det ganske prakk å skaffe bladene.
