User Profile

Konstitusjonen illustrerer altså kompleksiteten i det amerikanske systemet: at det tjener en velhavende elites interesser, men også gjør nok for små eiendomsbesittere, for håndverkere og bønder med middels inntekt, til å bygge opp et bredt støttegrunnlag. De middels velstående menneskene som utgjør dette grunnlaget, er buffere mot de svarte, indianerne, de svært fattige hvite. De gjør det mulig for eliten å beholde kontrollen med et minimum av tvang og et maksimum av lover - på en måte som gjøres mer tiltalende ved hjelp av patriotismens og enhetens store ord.

— USA: folkets historie by Howard Zinn (Page 111)

Vi kan nå se et komplisert nett av historiske tråder som virket sammen for å fange svarte til slaveri i Amerika: desperasjonen hos de sultende nybyggerne, den særegne hjelpeløsheten hos den tvangsflyttede afrikaneren, det mektige profittmotivet for slaveeieren og plantasjeeieren, fristelsen for fattige hvite til å oppnå overlegen status, den omhyggelige overvåkningen for å unngå flukt og opprør, den rettslige og sosiale straffen for svart og hvitt samarbeid.

— USA: folkets historie by Howard Zinn (Page 49)

I politikk er det noe som sies og noe som ikke blir sagt. Bak dette skille ligger en beregning, som det er en historikers yrke å finne ut av.

— Fra Embedsmannsstat til Ettpartistat og andre essays by Jens Arup Seip (Page 78)

Min synsvinkel når jeg forteller USAs historie er annerledes: at vi ikke må akseptere staters hukommelse som vår egen. Ethvert lands historie, presentert som en families historie, skjuler voldsomme interessekonflikter (iblant eksploderer de, som oftest er de undertrykt), mellom erobrere og erobrede, herrer og slaver, kapitalister og arbeidere, dominerende og dominerte når det gjelder rase og kjønn. Og i en slik verden av konflikt, en verden av ofre og bødler, er det, som Albert Camus hevdet, tenkende menneskers oppgave ikke å stå på bødlenes side.

— USA: folkets historie by Howard Zinn (Page 20)

Å legge vekt på Coloumbus og hans etterfølgeres heroisme som sjøfarere og oppdagere og nedtone deres folkemord er ikke en teknisk nødvendighet, men et ideologisk valg. Det tjener - uforvarende - som en rettferdiggjørelse av det som ble gjort.

— USA: folkets historie by Howard Zinn (Page 19)

I virkeligheten ble miraklet fra 1814 fulgt av et nytt under. Det er i seg selv en merkelig ting at et så lite, så fattig, og politisk så ufullkomment uerfarent folk kunne bevare en fri forfatning tvers gjennom en europeisk reaksjonstid.

— Fra Embedsmannsstat til Ettpartistat og andre essays by Jens Arup Seip (Page 55)

Satt på spissen kunne en si at norsk selvstendighet ble skapt av kjærlighet til Danmark.

— Fra Embedsmannsstat til Ettpartistat og andre essays by Jens Arup Seip (Page 45)

Om jeg kan ta meg den frihet å komme med et vurderende utsagn, vil jeg si at Arbeiderpartiets politikk har vært en kombinasjon av den politikk Venstre førte i sine beste øyeblikk, og Høyre i sine verste.

— Fra Embedsmannsstat til Ettpartistat og andre essays by Jens Arup Seip (Page 37)

Gerhardsen var en mann som kunne skyte når noen måtte dø. Begge de to andre regjeringssjefer har hatt siden 1935, Nygaardsvold og Torp, døde skuffet og bitre, og jeg vil tro med en riktig følelse av hvem som hadde felt dem. Det var noe som måtte gjøres.

— Fra Embedsmannsstat til Ettpartistat og andre essays by Jens Arup Seip (Page 33)

Det fins rene ettpartistater, hvor velgere i valg ikke har noe valg. Det finnes en annen type hvor ett eneste parti har oppsuget all politisk makt, og innforlivet den med seg gjennom lengre tid. Hvor der riktignok er en opposisjon, men hvor dens utsikter til å bli regjeringsdyktig er meget små. Vi har et slikt system i India, i Frankrike under De Gaulle, i mange afrikanske stater. Vi har det i Norge.

— Fra Embedsmannsstat til Ettpartistat og andre essays by Jens Arup Seip (Page 23 - 24)

I 1935 overtok Arbeiderpartiet det gamle samfunns fallittbo til bestyrelse, i 1945 tok de hele stasen til odel og eie.

Embedsmannsstaten hadde tatt en kamp, borgerskapets flerpartistat ga opp, etter hvert, langsomt, men den ga opp.

— Fra Embedsmannsstat til Ettpartistat og andre essays by Jens Arup Seip (Page 20)