User Profile

Å kritisere Israels handlinger er ikke antisemittisme, slik Israel og den amerikanske Israel-lobbyen påstår, men snarere en moralsk plikt. Anklager om antisemittisme i den hensikt å skjerme Israel fra berettiget kritikk er kyniske anledningsmanøvre som uansett har blitt avkledd i løpet av de siste ti månedene.

— Molok: om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza by Morten A. Strøksnes (Page 228)

Kort oppsummert består ytre høyre av to grupper, ekstremhøyre og det radikale høyre, som har høyst ulike holdninger til demokrati. Der ekstremhøyre avviser demokratiets essens - ideen om politisk likhet og folkestyre - støtter (det populistiske) radikale høyre demokratiet - i hvert fall i teorien - men utfordrer i all vesentlighet det liberale demokratiets sentrale institusjoner og verdier, herunder minoritetsrettigheter, rettssikkerhet og maktfordelingsprinsippet. Forskjellen mellom de to er altså ikke kun kvantitativ - i den forstand at ekstremhøyre er en mer radikal/ekstrem utgave av det radikale høyre - den er også kvalitativ.

— Ytre høyre i dag by Cas Mudde (Page 49)

Under opprettelsen av Israel i 1948 ble 750 000 palestinere jaget på flukt, og de fikk aldri komme tilbake. 416 palestinske landsbyer ble jevnet med jorda. Hele landskapet ble jødifisert. Hver by og gjenværende landsy, hver gate og vei, hvert fjell, hver ås, hver elv og bekk fikk nytt jødisk navn, ofte med vilkårlig bibelsk opphav, funnet på i hui og hast av overarbeidede navnekomiteer. For at landet skulle få en ny og ideologisk konsistent jødisk identitet, ble de innfødtes flere tusen år gamle nærvær fjernet med bulldosere, dynamitt og nye skilt på hebraisk. Skoger ble plantet over gamle palestinske landsbyer og gitt navn etter dem som hadde finansiert plantingen.

(...) I Israel må man lete lenge etter fysiske bevis på palestinsk nærvær gjennom hundrevis eller tusenvis av år. Noen steder er et falskt, bibelsk Disneyland i ferd med å reise seg fra ruinene av det gamle palestinske kulturlandskapet.

— Molok: om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza by Morten A. Strøksnes (Page 151 - 152)

Mange av reaksjonene på demonstrasjonene mot Gaza-krigen virker uoppriktige. Krenkelsene framstår som performative, som kalkulerte innspill for å beskytte Israel mot kritikk. Den amerikanske venstresidens identitetspolitiske krav om "safe spaces" - krav om beskyttelse fra noe man ikke liker å høre, uavhengig av om det er sant eller ikke - er blitt rettet mot dem selv, på forutsigbart vis.

— Molok: om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza by Morten A. Strøksnes (Page 122)

Israels metoder har vært kontroversielle, også blant landets venner. Men kritikken har vært lett, og ddn har prellet av eller blitt direkte latterliggjort. I Israel har det bygget seg opp en forestilling om at krigens lover og regler ikke gjelder for dem. Skulle det være fare på ferde, vil USA alltid stille opp, i FNs sikkerhetsråd og andre steder.

— Molok: om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza by Morten A. Strøksnes (Page 34)

I alle konfliktene som i løpet av flere tiår har utspilt seg mellom palestinerne og Israel, er mønsteret tydelig: Når Israel svarer, dør ti eller hundre ganger så mange som de har mistet selv, og alltid flest sivile.

— Molok: om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza by Morten A. Strøksnes (Page 10)

Mot slutten av 2024 ble den franske reaktoren Flamanville 3 endelig koblet til strømnettet og startet produksjonen. Dette prosjektet har vært omtalt som et "katastrofe-prosjekt", blant annet for at det tok hele 17 år å fullføre. Ved første øyekast kan det derfor virke som om kjernekraft tar altfor lang tid til å være et effektivt klimatiltak. Men er det virkelig så enkelt?

Nå som Flamanville 3 er i drift, produserer kraftverket omtrent like mye strøm som all norsk landbasert vindkraft til sammen - som det har tatt 25 år på å bygge opp. Med andre ord: Selv et "katastrofeprosjekt" innen kjernekraft har levert like mye utslippsfri energi, åtte år raskere.

— Inn til Kjernen by Sunniva Rose (Page 69 - 70)

Et vindkraftverk i norsk natur med samme effekt som et kjernekraftverk tar over 1600 ganger så mye plass, hvis det er snakk om vindturbiner av samme type som er bygget i Fosen-området.

— Inn til Kjernen by Sunniva Rose (Page 85)

Etter Fukushima fikk enkelte japanere inntil 50 prosent høyere stråledose enn normalt. En 50 prosent økning høres jo fryktelig mye ut?

Tja. Hvis vi sammenligner denne stråledosen med den vi får bare ved å bo og leve i Norge - den såkalte bakgrunnsdosen - viser det seg at selv en 50 prosent økning for japanerne allikevel er lavere enn det vi til enhver tid får i Norge.

— Inn til Kjernen by Sunniva Rose (Page 136)