Under opprettelsen av Israel i 1948 ble 750 000 palestinere jaget på flukt, og de fikk aldri komme tilbake. 416 palestinske landsbyer ble jevnet med jorda. Hele landskapet ble jødifisert. Hver by og gjenværende landsy, hver gate og vei, hvert fjell, hver ås, hver elv og bekk fikk nytt jødisk navn, ofte med vilkårlig bibelsk opphav, funnet på i hui og hast av overarbeidede navnekomiteer. For at landet skulle få en ny og ideologisk konsistent jødisk identitet, ble de innfødtes flere tusen år gamle nærvær fjernet med bulldosere, dynamitt og nye skilt på hebraisk. Skoger ble plantet over gamle palestinske landsbyer og gitt navn etter dem som hadde finansiert plantingen.
(...) I Israel må man lete lenge etter fysiske bevis på palestinsk nærvær gjennom hundrevis eller tusenvis av år. Noen steder er et falskt, bibelsk Disneyland i ferd med å reise seg fra ruinene av det gamle palestinske kulturlandskapet.
— Molok: om en stor krig på et lite stykke land kalt Gaza by Morten A. Strøksnes (Page 151 - 152)
Det er slik ein gjennomfører ein kolonialistisk etnisk rensing.










