Saganatt

Den boken det er lettest for meg å sammenligne Frode Gryttens 'Saganatt' med er 'En isbjörns memoarer' av Yoko Tawada som jeg leste i fjor. Begge bøkene inneholder tre fortellinger med hver sin hovedperson som både henger sammen og som ikke gjør det. Der 'En isbjörns memoarer' forteller historien til tre (merkverdige) isbjørner med dyrehagefavoritten Knut i siste delen, forteller 'Saganatt' historien om tre generasjoner Lunde, selv om den siste delen fortelles fra Einar Gerhardsens perspektiv (ja, den Einar Gerhardsen, i 2011).

For meg er det ekstra intressant da fortellinga begynner 1980 -- noen få år før jeg ble født -- i det Arvid Lunde tiltrer en ansettelse som historielærer ved Odda gymnasium og slutter 2011 med at sønnen Robby Lunde forsøkes å settes dit for mord, samme år som jeg leverte masteroppgaven min. Jeg tror det er noe av nøkkelen til romanen: Grytten forsøker å fortelle oss noe om den tiden og hvordan samfunnet har forandret seg. Ved å dele opp historien i tre distinkte deler med tre distinkte fortellerstemmer klarer han å fortelle denne på en livlig og underholdende måte. De tre delene skiller seg noe fra hverandre i fortellerstil, spesielt den siste delen hvor en rekke døde arbeiderpartifolk lever som ulevende med oppgave om å korrigere feil som gjøres av levende partimedlemmer.[^1]

Først møter vi Arvid Lunde som ansettes som lektor ved Odda gymnas. Han kommer fra Bergen til det lille industrisamfunnet. Han har ambisjoner både for seg selv og Odda. Han bytter ut kaffemaskina på arbeidsplassen, han jogger, han melder seg inn i Arbeiderpartiet. Han er en person som har egne tanker for Odda, men som ikke hører til der. Først når det viser seg at Arvid Lunde er en vellykked aksjespekulant og han forlater Odda tar innbyggerne i Odda ham til seg. Nå følger de tett på hva han gjør i hovedstaden gjennom media og den telefonkontakten som en tidligere lærerkollega har med ham. Rikdommen leder likevel ikke ham til endelig lykke. Børsnedgangen på sent åttitall blir begynnelsen på nedgangen, noe som også befolkningen i Odda bevittner på avstand, og ned i en dypere og dypere spiral.

I andre del følger vi Arvids far Harold M. Lunde -- Møbel-Lunde -- som flitig og pliktoppfyllende drev videre møbelforretninga i Bergen som hans far startet og som han i sin tur hadde håp om at noen av sønnene skulle ta over. Møbelforretninga har han i stedet blitt tvungen å legge ned etter at Ikea byggde et nytt varehus i Åsane. Vi møter en mann som har mistet alt og som er på vei mot Sverige for å kidnappe Ingvar Kamprad. Her viser Grytten seg fra sin humoristiske side. Han lar hovedpersonen fortelle flere personer på veien til Sverige om hva han planlegger, men det virker ikke som noen egentlig tar han på alvor.

Eg skal kidnappe ein mann, seier eg. Han [politimannen] smilar. Ein svenske, då? spør han. Ja, det er planen, seier eg. Då forstår eg at du har det travelt. (s. 170)

Når han til slutt lar Møbel-Lunde klare å kidnappe Ingvar Kamprad virker det ikke engangsom om kidnappingsoffret synes det er spesielt brysomt. Kamprad er på gjennomgående godt humør og Horold Lunde vet ikke helt hvordan man skal gjøre. Heller ikke han oppnår det han ønsker -- og er det han vil aller mest egentlig at Ikea-sjefen skal innrømme at han mest har solgt sjusk?

Robby Lunde, Arvids sønn og Harolds barnebarn, er vanskeligere å få tak på blant annet fordi at han i den tredje delen er en biperson. Vi får følge en gruppe ulevende sosialdemokrater (Gerhardsen, Bratteli, ...) som intervenerer der sosialdemokrater har rotet seg inn i forhold som kan skade partiet. En mann har falt i døden fra regjeringsbygget og det er noe som ikke stemmer. Robby Lunde er en person som dukker opp i etterforskningen, men det er vanskelig å få tak på hvem han egentlig er fordi man ser såpass lite til ham. Kanskje ligger noe av nøkkelen til hans rolle i fortellingen akkurat der. Hverken faren eller farfaren kjente ham, og Grytten lar heller ikke oss bli kjent med ham. Robby Lunde er en som lever i skyggene fra fortellingene om faren og farfaren, men ogsåi skyggene av det norske sosialdemokratiet.

Hva kan Saganatt fortelle oss? Er det at vi lever i skyggene av sosialdemokratiet i en verden som har blitt forandret av storselskaper og aksjekapital, at ikke bare tar det levebrødet for den som driver en liten bedrift, men også for den som tilsynelatende lykkes med å ride på oppgangen. For er ikke de lykkeligste i denne boka de som lever og deltar i sitt lokalsamfunn, nemlig industriarbeiderne som henger på Smeltaren i Odda etter arbeidstid? Til og med rektor Brink, vars kone er så skuffet over ham, kommer godt ut av det der han har funnet sin spesielle plass og rolle i Odda.

[^1]: Det er vanskelig å la være å fundere på om også andre partier og organisasjoner har slike ulevende.