Du må bli et menneske som feirer din egen bursdag.

Du må selv ta kontrollen.

Ambivalente mennesker orker ikke å feire bursdag. Du vet sikkert ikke engang hva «ambivalent» betyr, men det er mennesker som egentlig har lyst til å feire bursdag, men så orker de ikke. De orker ikke tanken på å sende ut invitasjoner, for kanskje A sier nei, og hvis man inviterer B, så burde man også invitere C, og kanskje D ikke går overens med E og F, og kanskje ingen gidder å komme. Derfor dropper ambivalente mennesker bursdagsfeiringen. De er patetiske. De orker ikke se bursdagsgjestene i øynene og innse at ja, det er dette som er menneskene i mitt liv, for den erkjennelsen er smertefull, men jeg vil at du skal tåle den smerten.

Du må la bursdagsfeiringens konfronterende smerte gjennomstrømme deg.

Du må selv sende ut invitasjonene i engstelig forventning.

Du må tenne dine egne lys.

Du må væte din egen bløtkakebunn og kjevle ditt eget marsipanlokk. Poenget er ikke å gjøre deg til konditor. Jeg sier dette for å vekke deg.

— Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998 by Jonas Hansen Meyer