Norskis bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
New York Times bestseller Cory Doctorow's The Bezzle is a high stakes thriller where the …
Som deckare, men kul
4.0 stars
Det är den första boken jag läser i Doctorows serie om Martin Hench, som är "forensic accountant" och både jagar finansiella brott samtidigt som han förklarar dem för läsaren. Kul, spännande och häftig läsning.
@Majomacka@social.spejset.orgGames: Agency as Art kom väl 2020. Om du tänker på the Score) verkar den också vara ute (utgett januari 2026), men kanske inte så tillgänglig än. Har inte läst några av dem, men det känns som något jag får beta av så småningom.
@Majomacka@social.spejset.org Ja, hörde intervjun med honom på Plumbing Game Studies som du tipsade om för länge sen. Också därifrån jag känner till boken. Hittade den på biblioteket här om dagen.
For the sake of women everywhere, Ms Shibata is going to pull off the mother …
My first job out of college was with a temp agency, which connected people who either wanted to find a new job or wanted to change jobs with companies that needed staff but didn’t actually want to pay them a decent salary.
"Brain rot" is what culture becomes when it is spit back at us in contrived environments driven by performance metrics, view-maximizing algorithms, and profit. But we aren't rotting, the platforms are, and they didn't spoil because we used them wrong. It happened because their administrators think, correctly or incorrectly, that this direction-passive, algorithmic sociality-will make them more money.
Utenfor Melkeveien finnes flere galakser enn det er sandkorn på jorden. Er det virkelig sannsynlig …
En kjempefin historie med mange fine rollefigurer. Det er lenge sia jeg har likt ei norsk bok så godt. Sci-fi-elementet var også troverdig for meg med min 3kj fra forrige årtusen som høyeste formalkompetanse på området. Det vanskeligste å tru på i boka var at "norsk" taco liksom var helt ugjenkjennelig for en gammel usamerikaner, som om den skulle være vesensforskjellig fra tex-mex i USA på 70–90-tallet.
In 1934, the painter Christiane Ritter leaves her comfortable life in Austria and travels to …
“Now Chrissie has got 𝘳𝘢𝘳,” says Karl, shaking his head. “𝘐𝘴𝘩𝘢𝘷𝘦𝘵 𝘬𝘢𝘭𝘭𝘦𝘳. You must be reasonable.” Rar is a strangeness that overcomes many who spend the winter in polar regions. Ishavet kaller, or “the Arctic calls”, is what the Spitsbergen hunters say when one of their comrades, for mysterious reasons, throws himself into the sea.
Alexandra ligner ikke seg selv der hun står krumbøyd og kaster opp i hekken utenfor …
Plukka opp den her etter at @Kjerstin@books.babb.no hadde lest den, og vil si mæ enig i hennes positive leseopplevelse. Det e korte kapitler og hopp i fortellerstemmen, på en måte æ e ganske imponert over at fungere, det e godt jobba av forfatteren å få til! På et tidspunkt gråt æ som et uvær og vurderte å la den ligge en stund, men det løste sæ litt opp etterhvert.
Det e nokka fascineranes i å ha bikka alderen kor æ ofte kjenne mæ igjen i reaksjonan til de ‘eldre’ karakteran – æ like ungdomsromaner og coming-of-age og alt det der, men så dukke det opp bruddstykker kor æ oppdage at æ har mest sympati med faren til Agnes i Fucking Åmål, eller med Unni her, som både e den personen Alexandra treng, men også stoppe sæsjøl fra å være mer enn ho har plass til.
Det e tidvis …
Plukka opp den her etter at @Kjerstin@books.babb.no hadde lest den, og vil si mæ enig i hennes positive leseopplevelse. Det e korte kapitler og hopp i fortellerstemmen, på en måte æ e ganske imponert over at fungere, det e godt jobba av forfatteren å få til! På et tidspunkt gråt æ som et uvær og vurderte å la den ligge en stund, men det løste sæ litt opp etterhvert.
Det e nokka fascineranes i å ha bikka alderen kor æ ofte kjenne mæ igjen i reaksjonan til de ‘eldre’ karakteran – æ like ungdomsromaner og coming-of-age og alt det der, men så dukke det opp bruddstykker kor æ oppdage at æ har mest sympati med faren til Agnes i Fucking Åmål, eller med Unni her, som både e den personen Alexandra treng, men også stoppe sæsjøl fra å være mer enn ho har plass til.
Det e tidvis traumatisk lesing, særlig når man fra starten av vet ka som kommer, men om man vil lese skjønnlitteratur om voldtekt skrevet på en måte kor du kanskje skjønne nokka mer av de konkrete følelsan (om man kan si det sånn), så anbefale æ den her, og også Maren Skolem sin Hva jeg gjorde med pengene.
En dag, etter tjue års samliv, stilte Svein seg opp foran mikrobølgeovnen og sa at …
Las første halvdel av denne boka i fjor då eg låg nokre dagar på sjukehus og fann henne på pasientbiblioteket. Då eg vart skriven ut, måtte eg levere inn boka, og no vart ho endeleg ledig på hovudbiblioteket så eg fekk lest henne ferdig. Eg elskar måten Linda tenkjer og ordlegg seg på, samtidig som eg er utruleg glad for at eg slepp å ha henne i omgangskrinsen. Utruleg kor mykje sant forfattaren får sagt om kjærleik, vonbrot og bygdesamfunn ved hjelp av ein hovudperson som hovudsakleg driv med sarkasme og dårleg skjult forakt.
MAX HANSEN er søvnløs i Midtvesten. Han er teaterinstruktør på turné tvers gjennom USA. Det …
4.0 stars
Av Harstad har jeg tidligere lest Hässelby och den framifrå Blissard-boka. Denne har stått i bokhylla noen år etter at jeg kjøpte den på en eller annen reise hjem for noen år siden, uten å vite mer om den enn hvem som har skrevet den.
Det er en god fortelling, som strekker seg over mange år og med en rekke avsporinger og sidehistorier. Teksten tillater seg å bre ut seg ordentlig over sidene, og for det meste gjør den det uten å bli kjedelig. Det er en tjukk bok på over tusen sider, noe jeg ikke syntes var et problem. I stedet syntes jeg det var fint å følge de samme karakterene gjennom såpass mange boksider. Tekster er dessuten lett å lese og ofte morsom. De siste tre hundre sidene merket jeg likevel gikk tregere å lese, dels sammenfalt det med at jeg begynte å jobbe igen etter …
Av Harstad har jeg tidligere lest Hässelby och den framifrå Blissard-boka. Denne har stått i bokhylla noen år etter at jeg kjøpte den på en eller annen reise hjem for noen år siden, uten å vite mer om den enn hvem som har skrevet den.
Det er en god fortelling, som strekker seg over mange år og med en rekke avsporinger og sidehistorier. Teksten tillater seg å bre ut seg ordentlig over sidene, og for det meste gjør den det uten å bli kjedelig. Det er en tjukk bok på over tusen sider, noe jeg ikke syntes var et problem. I stedet syntes jeg det var fint å følge de samme karakterene gjennom såpass mange boksider. Tekster er dessuten lett å lese og ofte morsom. De siste tre hundre sidene merket jeg likevel gikk tregere å lese, dels sammenfalt det med at jeg begynte å jobbe igen etter ferien, men også tror jeg at jeg begynte å bli litt lei av akkurat denne boka.
Filmen Apocalypse Now er et gjennomgående tema. Max og flere av vennene hans er opptatt av filmen og det viser seg dessuten at Max' onkel var stasjonert i Vietnam under en periode. Det er lenge siden jeg så den, men min mistanke er at boken følger strukturen i filmen, men det er bare en gjetting. Stemmer det synes jeg det er et morsomt grep.