Ett hav av vallmo

Denne fikk jeg på bursdagen min, men hadde når jeg begynte å lese ingen aning om hvem jeg hadde fått den av. Jeg har hatt ett interesse for indisk historie, blant annet fra å ha spilt brettspillet John Company der spillerne sammen styrer det britiske East Indian Company og der opiumshandelen med Kina er en (mulig) del av spillet. Den som var i selskapet og som jeg har spilt John Company med hadde ikke gitt meg den, og den jeg hadde fått den av kjente nok ikke til interessen; men gav den fordi det var en veldig bra bok.

Men der jeg hadde forventet meg en strikt roman i historisk miljø, fant jeg noe mer: en dels kaotisk historie med en multitud av tråder som tidvis løper paralellt, tidvis krysser hverandre før de møtes i en stor floke på båten Ibis.

Antalet personer man følger er mange. Jeg kan forestille meg at det kan bli vanskelig å følge, men jeg syntes det fungerte bra. Personene er forskjellige nok til at de er lette å holde fra hverandre og ingen har navn som ligner. Noen av personene som Deeti og Kalua hører tett sammen og møtes sjelden hver for seg. Andre er flettet sammen med flere andre og vi lærer dem godt å kjenne, som Baboo Nobkrishna Pander som både tar hånd om mister Burnhams bedrifter, eier et smykke etter Paulettes avdøde mor og har en egen drivkraft i att han er overbevist om at Zachary Reid er den gjenfødte Shiva.

Er det en realistisk roman? Det er vanskelig å vite, jeg levde ikke i India på slutten av 1830-tallet. Om handlingen er realistisk er kanskje ikke så viktig heller. Man kan ikke forvente seg at handlingen faktisk har skjedd — det er en roman — men de forskjellige personlighetstypene framstår som realistiske og det er lett å tenke seg faktiske historiske personer som levde med samme forutsettninger som personene i boken. Amitav Ghosh lykkes vel med å vise det indiske kastesystemet og oppdelingen mellom indere, britter/europeere og de som ikke passet i noen av kategoriene, slik det er rimelig at det var da (utifra hva jeg vet virker det som at Ghosh har føttene godt plantet i hva vi vet om tidsperioden).

At handlingen skjer med bakgrunn av den første opiumskrigen er interessant, spesielt når man kjenner til bakgrunnen til konflikten. Jeg finner det forsatt helt vanvittig at den britiske staten gikk til krig mot Kina for å tvinge Kina å importere opium (og fordi en britisk tjenestemann hadde lovet skipperne å erstatte verdien av konfiskert opium fra den britiske statskista, noe som viste seg var et så høyt beløp at hele den britiske statskista hadde godt og vel så det). Den historiske opiumskrigen ligger å pyrer. Jeg vet at den kommer og ligger og venter. Personene i boken vet ikke at den kommer, selv om noen av handelsmennene prater om at noe kommer til å skje. Uansett om de vet eller ei: er mange av hovedpersonene lenket til opiumshandelen: som bønder, brukere, handelsmenn eller besettning på handelsskip.

Ett hav av vallmo er første del i en trilogi. Det blir spennende å lese hvordan skipet Ibis og de tråder som nøstes rundt det fortsetter i neste bok.