User Profile

Ängslåttern började innan juni månad redan gått ut. Gräset var redan moget, och om det fick stå längre i denna torkan så skulle all musten gå ur. På kullar och backar lyste det brunrött, som djurblod, varslande om att djur måste dö för kniven, när fodret började tryta till vintern.

— Utvandrarna by Vilhelm Moberg (Page 102|)

If I meet someone or the type of person who thinks any human activity must be a way of living, I tell them I'm a writer. 'I'm researching at the moment', I say.

— Rental Person Who Does Nothing by Shoji Morimoto (Page 119)

Det er fullt mulig å hevde at hovedforutsetningen for at KI-tjenestene har blitt så populære som de har, er at en betydelig andel av tekstene, bildene og videoene som utgjør det moderne internett i praksis bare er meningsløs støy vi skroller forbi uten å ta noen større notis av det – og at dette er noe alle innerst inne er på det rene med. Et illustrerende eksempel på denne epidemiske meningsløsheten er matoppskrifter som ligger gratis tilgjengelig på internett. Mange år før ChatGPT så dagens lys, begynte disse oppskriftene å ese ut, med lange utlegninger om den aktuelle rettens historie, langtekkelige selvbiografiske anekdoter og andre bisarre digresjoner som gjorde det til et svare strev å lokalisere informasjonen man søkte. Denne utviklingen skyldes at disse bloggene og nettsidene var reklamefinansierte, hvilket innebar at jo mer tekst oppskriftene inneholdt, jo mer reklame kunne man eksponere publikum for. Dette skapte en kultur for en type tekst som ikke var ment å bli lest så mye som å fungere som en hinderløype mellom leseren og det han var på jakt etter – altså ingredienslisten og beskrivelsen av fremgangsmåten.

— Besatt by Aksel Kielland

Begrepet «innhold» springer ut av det faktum at vi i dag konsumerer filmer, musikk, nyheter, billedkunst, politiske appeller, mediepersonligheter og vitnesbyrd fra krigssoner via de samme telefonene og datamaskinene, og dermed trenger et begrep som lar oss omtale alle disse tingene under ett. Men selv om begrepet er nyttig – og altså kan hevdes å ha en McLuhansk opprinnelse – fungerer det like mye som en besvergelse som en beskrivelse. Hver gang man omtaler film og litteratur som innhold, bidrar man til å undergrave deres status som film og litteratur. Innholds­begrepet for­flater og relativiserer verdien og betydningen av alt det brukes om, til de opprinnelige kontekstene smuldrer opp og mister sin betydning. Den moderne forbrukeren tilpasser seg ikke, han forventer at alt tilpasses hans ønsker og behov. Slik oppstår en teknologisk og psykologisk infrastruktur der det er plass til alt – til hva det skal være – men på den ufravikelige betingelsen at alt behandles som innhold som sirkulerer i en økonomi og forbrukes. Ingenting tilkjennes noen privilegert status eller noen særskilt plass i menneskelig kultur og samfunnsliv. Å anerkjenne innholdets logikk er å legitimere et system som søker å instrumentalisere alt mennesker lager, sier og gjør, og bruke det til å holde oss lenket til skjermene våre.

— Besatt by Aksel Kielland

Impulsen om å være aktiv gjennomsyrer det tjueførste århundrets mediekonsum. Enten man binger tv-serie-­episoder, fullfører oppdrag i et spill eller sveiper på dating­apper, har adspredelsen påfallende ofte et preg av arbeid. Det er som om man bytter ut ett sett med oppgaver (jobb, verv, større private prosjekter) med et annet, fordi man ikke klarer å riste av seg impulsen om å omsette tiden sin i om ikke penger, så i alle fall aktivitet som kan måles i tall og statistikk, og dermed forstås som produktiv (på en måte det å sitte og stirre tomt ut i luften ikke gjør). Langvarig skrolling etterlater som regel en følelse av tomhet og av å ha kastet bort tiden, men mens det står på har man likevel en opplevelse av å gjøre noe.

— Besatt by Aksel Kielland

“Here in Shangri Larf we find amazing secret of living for long time,” said the Lama. “For example, I am two hundred years old. “We tell jokes all day, everyone keep happy, live long time,” continued the Lama. “Also, prophecy say when all jokes in world been told nine billion times, whole world come to end, just like that, and everyone allowed to go home.”

— A Stroke of the Pen by Terry Pratchett