
Årene by Annie Ernaux
"Available in English for the first time, the latest astonishing, bestselling, and award-winning book by Annie Ernaux. The Years is …
Norskis bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
This link opens in a pop-up window
70% complete! Einar has read 14 of 20 books.
"Available in English for the first time, the latest astonishing, bestselling, and award-winning book by Annie Ernaux. The Years is …
på kveldar som
dette
er eg meir eit ho
enn eit eg
— Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti by Kjersti Wøien Håland
Samisk religion var åpen for nye guder, og samene hadde ingen sentral myndighet som bestemte hva de skulle tro på. Derfor hadde det skjedd ei ganske fri blanding av førkristen og kristen tro som var svært ulik nabofolkenes strenge regime. Man hadde beholdt tro og ritualer rundt formødre og forfedre, hellige steder og gamle guder – samtidig som katolske helligdager ble markert på primstavene, kristne ritualer ble utført, og man ser ut til å ha hatt en særlig respekt for Jomfru Maria. Marias popularitet blant samene kan ha sammenheng med at man så fellestrekk mellom henne og Sáráhkká, ei førkristen gudinne forbundet med svangerskap og fødsel, jentebarn, og ildsted.
— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)
La oss ta sofaen først: omsluttende og belønnende. Timer, planer, drømmer og visjoner, alt tas opp i sofaen som brødsmuler og tikroninger i sprekkene mellom putene og rygglenet. Sofaen er et mellommøbel, hverken stol eller seng, men noe monstrøst et sted imellom. Sofaen dukker opp i alle kulturer i deres mest dekadente fase. Romerrikets sofaer. Mogulrikets sofaer. USAs sofaer. Min kjære sønn, tro aldri at du er sterk nok til å motstå en sofa. Aldri, aldri innbill deg at sofaens tiltrekningskraft ikke gjelder deg. Vokt deg for sofaen, velg alltid en stol om mulig, eller sett deg på gulvet. Sofaen vil drenere deg for kraft og vilje.
— Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998 by Jonas Hansen Meyer
In a new Little Brother novella, there is no security in obscurity. But there can be redemption in mutual aid.
@tanketom første gang jeg har lest ordet "guanokratiet". Burde være i bruk oftere.
Du må bli et menneske som feirer din egen bursdag.
Du må selv ta kontrollen.
Ambivalente mennesker orker ikke å feire bursdag. Du vet sikkert ikke engang hva «ambivalent» betyr, men det er mennesker som egentlig har lyst til å feire bursdag, men så orker de ikke. De orker ikke tanken på å sende ut invitasjoner, for kanskje A sier nei, og hvis man inviterer B, så burde man også invitere C, og kanskje D ikke går overens med E og F, og kanskje ingen gidder å komme. Derfor dropper ambivalente mennesker bursdagsfeiringen. De er patetiske. De orker ikke se bursdagsgjestene i øynene og innse at ja, det er dette som er menneskene i mitt liv, for den erkjennelsen er smertefull, men jeg vil at du skal tåle den smerten.
Du må la bursdagsfeiringens konfronterende smerte gjennomstrømme deg.
Du må selv sende ut invitasjonene i engstelig forventning.
Du må tenne dine egne lys.
Du må væte din egen bløtkakebunn og kjevle ditt eget marsipanlokk. Poenget er ikke å gjøre deg til konditor. Jeg sier dette for å vekke deg.
— Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998 by Jonas Hansen Meyer
In a new Little Brother novella, there is no security in obscurity. But there can be redemption in mutual aid.
Absolutt ikke en bok man burde lese på en dag kor man i utgangspunktet e en sart sjel, men æ hadde lånt den i Libby for en stund siden, og nu va lånetida nesten ute, og det va en – så vidt min voksne hjerne kan forstå – veldig fin introduksjon til både Palestina og diaspora, ønsket om å ville hjem, men også å ha hjem med sæ uansett. Men om du e en lettrørt sjel e det en reell risiko for strigråting, så det burde kanskje med i vurderinga om man skal bedrive høytlesing for målgruppa (som dem sier e 4-8).
Jeg har vært forelsket i William Dalrymple i snart ti år. Det begynte da Dalrymples Return of a King var oppgitt som en av kildene for Cole Wehles brettspill Pax pamir. The Anarchy sto på litteraturlista for Wehrles John Company. Podden Empire som Dalrymple har med Anita Anand er både underholdende og slipper episoder jevnlig og ofte.
Mange av Dalrymples bøker har skildret relasjonen mellom det britiske imperiet og Asia, med fokus på India, der han har bodd deler av livet -- også The Golden Road. The Golden Road tar utgangspunkt i antikkens India, men knyter hele tiden an til hvordan India har hatt relasjoner til verden rundt seg. Dalrymples argument er at India har formet vår verden på måter som de fleste av oss ikke kjenner til.
Silkeveien mot Kina er godt kjent, ett begrep som ikke er mer enn drøye hundre år gammelt, men det …
Jeg har vært forelsket i William Dalrymple i snart ti år. Det begynte da Dalrymples Return of a King var oppgitt som en av kildene for Cole Wehles brettspill Pax pamir. The Anarchy sto på litteraturlista for Wehrles John Company. Podden Empire som Dalrymple har med Anita Anand er både underholdende og slipper episoder jevnlig og ofte.
Mange av Dalrymples bøker har skildret relasjonen mellom det britiske imperiet og Asia, med fokus på India, der han har bodd deler av livet -- også The Golden Road. The Golden Road tar utgangspunkt i antikkens India, men knyter hele tiden an til hvordan India har hatt relasjoner til verden rundt seg. Dalrymples argument er at India har formet vår verden på måter som de fleste av oss ikke kjenner til.
Silkeveien mot Kina er godt kjent, ett begrep som ikke er mer enn drøye hundre år gammelt, men det er mindre kjent hvor betydelsesfull kontakten med India var blant annet for det romerske imperiet som hadde omfattende handel via sjøveien. De årstidsstyrte monsunvindene var ypperlige for å bringe en flåte ut i en årstid og hjem noen måneder senere.
Darlymple skildrer handelen, men også hvordan indisk filosofi gjennom først buddisme og senere hinduisme spred seg nordover og østover i Asia. I dag er de viktigste buddistiske landene Kina, Thailand og Japan -- verdens største hindutempel, Ankor Wat, ligger i Kambodja; både buddismen og hinduismen hadde sitt opphav i antikkens India. Boken slutter med en redegjørelse for hvordan våre tall -- ofte kalt arabiske tall, kanskje mer korrekt indo-arabiske tall -- kom fra India, via persia og arabisktalende områder med Nordafrika og al-Andulus.
Også i tidligere bøker, spesielt i White Mughals, snudd på den vanlige fortellingen om det koloniale India som råvareexportør under britisk overherredømme. Her vrir han på historien på så vis at han viser til at for tusen år siden var India i stor grad den dominerende parten i møtet med verden rundt. Romerske myndigheter var urolige for handelsunderskuddet mot India. Kinesiske munker reiste milevis til fots gjennom krigsområder for å studere ved kloster i India. Verden rundt adopterte indisk talespråk, skriftspråk og tallsystem. Historien om det koloniserte India stemmer, men det finnes også en større, mer intressant og mer kompleks historie her.
For meg har både denne boken og Dalrymples tidligere bøker vært en bra måte å få større innblikk i verden utenfor det nokså snevre europeiske perspektivet vi ofte ellers har. Det finns en lærdom i at noen av våre viktigste tanker ofte stammer fra andre steder og andre tider. Framtidens beste oppstår kanskje heller ikke hos oss.
@Ivarv93 Morsomt å se at du har lest denne. Jeg fikk den av fattern til bursdagsgave, men den har blitt stående i bokhylla. Har lest det meste han har gitt ut (obligatorisk ettersom vi er sambygdinger), men har kjent meg mindre entusiastisk over de siste utgivelsene hans. Egentlig spent på denne.
Det er noko frigjerande over å lese Tiller. Det er få forfattarar som verkeleg greier å skildre situasjonar kor alt berre "skjer" seg så gale i dialogen mellom karakterane. Det som likevel gjer boka her så himla god, er korleis ho skriv seg inn som ein reaksjon mot tendensen frå dei siste åra, kor litteraturen skal skildre "flukta" frå arbeidarklassen.
@Ivarv93 Jeg så serien for noen uker siden. Selv om jeg likte den og syntes eksperimentet var spennende, syntes jeg at serien ble noe for individfokusert: hva kan jeg gjøre for å begrense bruken min. I den grad de pratet om det på samfunnsnivå var den lille sekvensen der de pratet om aldersgrense på sosiale medier.
Det jeg savner fra både serien og samfunnsdebatten i øvrig er en evne til å forestille seg at både internett og sosiale medier både kan og har sett annerledes ut enn hva de er i dag (dominert av noen få monopolistiske aktører som i stor grad lever på å samle inn data om oss). Går denne boka noe inn på dette?
I øvrig synes jeg jo at telefoner (sånn allment) er noe herk!