Norskis bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
@Sandra@wyrms.de Jeg synes oversettere i blant får veldig lite kredd for den jobben de gjør. Jeg kjenner folk som mer eller mindre nekter å lese oversettelser (fra engelsk). Å oversette er jo et håndtverk som kan gjøres godt eller mindre godt. Har litt blandete følelser når det gjelder norsk til svensk, dels er det språk som ligger veldig nære hverandre, dels er norsk morsmålet mitt. Å lese norsk er også en måte å holde språket levende for meg.
Jeg har ikke lest noen av de svenske oversettelsene av Ringenes herre (og ikke hele boka på engelsk heller). Jeg anbefaler i øvrig den nynorske oversettelsen Ringdrotten.
Midwinter in the early years of this century. A teenage girl on holiday has gone …
Dette var noko utanom det vanlege! Vi følgjer eit lokalsamfunn over tretten år, frå det tidspunktet der ei ung jente forsvinn sporlaust på heden over landsbyen. Boka handlar ikkje om forsvinninga, men om korleis lokalsamfunnet lever vidare etterpå. Ved første augnekast er det inga historie, berre ei oppramsing av små kvardagssituasjonar som menneska og naturen i landsbyen tek del i. Men ettersom åra går, hopar det seg opp tilstrekkeleg mange situasjonar til at det blir ei slags forteljing likevel. Ein byrjar lære namna på personane og gle seg til neste gong kameraet sveipar innom dei. Vi får aldri vite alt om nokon. Det er som ei ekte bygd, eller i Allheimen for den del: Ein støyter på dei same personane jamleg og trur at ein kjenner dei, og innimellom skjer det ting som gjer at ein får eit glimt bakom fasaden og forstår at dei også har opplevingar og tankar …
Dette var noko utanom det vanlege! Vi følgjer eit lokalsamfunn over tretten år, frå det tidspunktet der ei ung jente forsvinn sporlaust på heden over landsbyen. Boka handlar ikkje om forsvinninga, men om korleis lokalsamfunnet lever vidare etterpå. Ved første augnekast er det inga historie, berre ei oppramsing av små kvardagssituasjonar som menneska og naturen i landsbyen tek del i. Men ettersom åra går, hopar det seg opp tilstrekkeleg mange situasjonar til at det blir ei slags forteljing likevel. Ein byrjar lære namna på personane og gle seg til neste gong kameraet sveipar innom dei. Vi får aldri vite alt om nokon. Det er som ei ekte bygd, eller i Allheimen for den del: Ein støyter på dei same personane jamleg og trur at ein kjenner dei, og innimellom skjer det ting som gjer at ein får eit glimt bakom fasaden og forstår at dei også har opplevingar og tankar og erfaringar ein aldri har visst om. Språket er tørt og passivt og gjev inntrykk av at alle hendingar som blir fortalde, er like viktige, anten det gjeld eit dødsfall eller eit møte på puben eller ein reveunge som kjem ut av hiet for første gong. Dermed blir ein heile tida tvinga til å gjere seg opp si eiga meining om kva som skjer og kva det tyder. Eg oppdaga at boka må lesast langsamt, for at eg skulle få tid til å fordøye innhaldet. Denne kjem eg nok til å lese fleire gonger.
Lederisme er en ideologi og et fenomen som er løftet frem av en ledelsesindustri med …
Argumentet som brukes for å forsvare høye norske lederlønninger, er konkurransen om de beste lederne. Poolen av ledertalent er visstnok begrenset, og man er redd for å ansette ledere som ikke leverer. Lønnen er derfor en liten investering for å sikre seg de beste.
Det er et argument som har som premiss at det finnes et fungerende marked for ledertalent. At vi som nasjon skulle lekke ledere til andre land hvis vi ikke betaler dem godt nok. Eller at ledere ikke er motivert for å ta på seg et stort ansvar hvis de ikke betales godt nok. Ingen av scenarioene har stor sannsynlighet. Ifølge den britiske næringslivsjournalisten David Bolchover er forestillingen om topplederes ekstraordinære evner en bløff. En vel så sannsynlig forklaring på høye lederlønninger er at ledelsesindustrien hausser opp lederes viktighet. Det er mange ledere selv som er med på å legge lista for lønnsnivået. De sitter i hverandres kompensasjonsutvalg og styrer, og ser ingen grunn til å nedskrive egen verdi. I tillegg spiller sosial rangering inn. Når en leder i ett selskap har en lønn på et visst nivå, vil andre ledere forvente å få det samme nivået.
A priest in his robes and one of these flat-top hats
4 stars
Thomas Müntzer is a person that stuck around in my memory after reading the historical thriller Q by the Luther Blisset Collective some fiftheen years ago.
Why does a fanatic preacher from the 16th century that led a failed peasant rebellion in Southern Germany interest me?
I think it is something like this: I grew up in a not very strict, but religious and chuch-going family. When we moved my parents got to know many of their friends in church. We probably never learnt anything about the reformation there, but when I did in school and during my Confirmation we only learned about Luther.
I was an adult when I learned that the reformation included a multitude of movements and thinkers, many which were in opposition to Luther in many ways, but which has largely been forgotten in the official retelling of the event. This also opened …
Thomas Müntzer is a person that stuck around in my memory after reading the historical thriller Q by the Luther Blisset Collective some fiftheen years ago.
Why does a fanatic preacher from the 16th century that led a failed peasant rebellion in Southern Germany interest me?
I think it is something like this: I grew up in a not very strict, but religious and chuch-going family. When we moved my parents got to know many of their friends in church. We probably never learnt anything about the reformation there, but when I did in school and during my Confirmation we only learned about Luther.
I was an adult when I learned that the reformation included a multitude of movements and thinkers, many which were in opposition to Luther in many ways, but which has largely been forgotten in the official retelling of the event. This also opened up the reformation as an historical period and I discovered that it was way more interesting than I first thought and that is worth looking into for all who are interested in historical change.
Getting to know Thomas Müntzer (and many of the other movements) also showed me that Luther maybe wasn't as amiable of a thinker as I first thought and that there has been movements earlier in history that has in some form or another strived for a more equal society (the English Levellers and Diggers piques my interest in the same way, even should I trust Drummond there may be a loose links from the German Anabaptists).
The story of Thomas Müntzer is also the story of those who lost and thus didn't get to write the history. The loosers of history is almost always interesting.
So what entices me is an image of a priest in his robes and one of these flat-top hats that goes over the ears, standing on a hill, swinging a sword while he slanders the princes for ruining the life of the common people in his best German while the peasants of Thuringia stands behind him and the paid mercenaries of the German nobility stands on the other?
Yes. I think so.
And probably the image isn't entirely true. What is clear from Drummonds book is that we know some things about Thomas Müntzer, but because not much has been saved of his books and letters (and that the DDR government managed to gift some of his letters to Stalin on his seventieeth birthday) there is so much we simply can't know.
Maybe this is one of the reasons that many have been interested in Müntzer, including Friedriech Engels which wrote a book on the German Peasants War, that beyond what is solid facts we can project a little bit of what we like onto him?
@Sandra@wyrms.de Renberg er en norsk forfatter som jeg faktisk aldri har lest, men som enda var en som ga ut bøker i mine unge voksenår. Det er egentlig rart. Mange av mine jevnaldrende (som leste (som ikke utelukkende leste fantasy)) likte bøkene hans, men kanskje også derfor. Jeg burde nok lese flere av dem (Frode Grytten er en annen slik forfatter som debuterte mens jeg var i 15-20 årene, som mange jeg kjente leste, men som jeg ikke har lest før i fjor).
Det finns visst fem bøker om Jarle Klepp. Jeg leser nok ikke alle, men fortsetter kanskje om jeg liker denne nok (og det virker lovende så langt). Jeg har litt dårlige muligheter til å låne dem her på norsk og jeg har litt blandet følelse for å lese norske bøker i svensk oversettelse (selv om jeg har gjort det). Må sjekke om biblioteket her har dem …
@Sandra@wyrms.de Renberg er en norsk forfatter som jeg faktisk aldri har lest, men som enda var en som ga ut bøker i mine unge voksenår. Det er egentlig rart. Mange av mine jevnaldrende (som leste (som ikke utelukkende leste fantasy)) likte bøkene hans, men kanskje også derfor. Jeg burde nok lese flere av dem (Frode Grytten er en annen slik forfatter som debuterte mens jeg var i 15-20 årene, som mange jeg kjente leste, men som jeg ikke har lest før i fjor).
Det finns visst fem bøker om Jarle Klepp. Jeg leser nok ikke alle, men fortsetter kanskje om jeg liker denne nok (og det virker lovende så langt). Jeg har litt dårlige muligheter til å låne dem her på norsk og jeg har litt blandet følelse for å lese norske bøker i svensk oversettelse (selv om jeg har gjort det). Må sjekke om biblioteket her har dem på norsk, det har de jo i blant.
Jubilueumsutgave utgitt i forbindelse med 20-årsjubileet.
Kjøpte denne på seneste reisa til Norge. Har bare lest en 30-40 sider, men fy flate hvor godt den er skrevet. Tenk at jeg har lest om reformasjonsteologi hele påska med denne juvelen i bokhylla!
Lästa denna pga min son läste den i svenskan (trean på gymnasiet). Väldigt fin bok! Mest om hur det är att vara tonåring - om vänskap, förälskelse, sexualitet, föräldrar. Möjligen framställs killarna, som mest är lite äldre o jobbar på stålverket - ganska primitiva. Ingen direkt handling, man får mest följa en grupp under nåt år.
Ett annorlunda uttryck som förekommer flera ggr: "den andre" - i en dialog t ex istället för att upprepa namnet.
Tror unga vuxna har mest behållning av denna, jag är lite för gammal kanske.
In the city of Elyzandrium, an intrepid cat and his animal friends meet an inventor …
De stulna skratten.
No rating
Barnet tyckte nog bättre om denna boken än vad jag gjorde. Så jag förstår det är Henrik Tamm i första hand illustratör och det känns som om boken bärs väldigt mycket av illustrationerna. Jag tyckte kanske karaktärerna och handlingen var lite för enkel, men det är ändå en barnbok. Jag tyckte också berättelsen gjorde flera hopp där jag kände att jag hade missat information som om jag hade hoppat över sidor, men när jag bläddrade visade det sig att jag inte missat något. Det behöver inte vara bokens fel utan att jag ganska enkelt inte har varit tillräckligt uppmärksam.
Vanskelig å forstå såpass gamle teologiske tekster, men leste den sammen med Andrew Drummonds biografi over Müntzer så det ble lettere. Leste de forskjellige utdragene i samband med at de ble referert i biografien.
Syntes at det var morsomt at Luther gjennomgånde ble omtalt som "Doctor Liar".
Tog mig på en virtuell resa per båt runt Vänern. Inte för att jag har ambitionen längre att göra det själv, men det var en trevlig resa. Intressanta upplevelser och information om ens närområde. Vänern är i högsta grad del av vårt liv, Hammaröbo som vi är. Också skönt att se vad mycket bättre en del saker blivit på 35 år. Då fanns inte havsörn kvar, nu kan man se den dagligen om man vill.
