User Profile

Ända sedan Thomas Moores Utopia (1516) har litterära utopister velat tänka sig drömsamhället som helt befriat från mode. Socialstatistikerna, å sin sida, har i över ett sekel försökt att skapa ett klädprisindex helt befriat från mode. Möjligen får även ett sådant index betecknas som en utopi.

— Varors värde by Rasmus Fleischer, Daniel Berg (Page 222)

"Köttideologin" kring proteinerna hade fått sitt främsta motargument redan 1870-71 då den svältande franska armén besegrats av tyska soldater, effektivt provianterade av en ny "ärtkorv". Utropandet av det tyska kejsardömet 1871 i spegelsalen i Versaille tycktes på samma gång proklamera den politiska potentialen i radikala kvalitetsförändringar av livsmedel genom den moderna, kaloriräknande vetenskapen.

— Varors värde by Rasmus Fleischer, Daniel Berg (Page 122)

Men vi må gå enda lenger tilbake i tid dersom vi skal finne opphavet til blekksprutens dårlige omdømme. Mye skyldes de særs berømte og populære franske forfatterne Victor Hugo og Jules Verne. Særlig Hugo diktet friskt om blekksprut og spydde edder og galle ut over dem: «En glutinøs masse som er fylt med vilje – hva er vel mer skremmende? Lim fylt med hat.»

— Blekksprut by Henning Røed

Far out in the uncharted backwaters of the unfashionable end of the Western spiral arm of the galaxy lies a small unregarded yellow sun. Orbiting this, at a distance of roughly ninety million miles is an utterly insignificant little blue-green planet, whose ape descended life forms are so amazingly primitive that they still think digital watches are a pretty neat idea. This planet has, or had, a problem, which was this. Most of the people living on it were unhappy for pretty much of the time. Many solutions were suggested for this problem, but most of these were largely concerned with the movements of small, green pieces of paper, which is odd, because on the whole, it wasn't the small, green pieces of paper which were unhappy. And so the problem remained, and lots of the people were mean, and most of them were miserable, even the ones with digital watches. Many were increasingly of the opinion that they'd all made a big mistake coming down from the trees in the first place, and some said that even the trees had been a bad move, and that no-one should ever have left the oceans. And then one day, nearly two thousand years after one man had been nailed to a tree for saying how great it would be to be nice to people for a change, a girl, sitting on her own in a small cafe in Rickmansworth suddenly realised what it was that had been going wrong all this time and she finally knew how the world could be made a good and happy place. This time it was right, it would work, and no-one would have to get nalied to anything. Sadly, however, before she could get to a phone to tell anyone, the Earth was unexpectedly demolished to make way for a new hyperspace bypass and so the idea was lost forever.

— The Hitchhiker's Guide to the Galaxy by Douglas Adams, Stephen Fry, Stephen Fry

Proteinet som transporterer oksygen, heter hos blekkspruten hemocyanin. Den aktive gruppen som binder oksygenet, er to kobberatomer som bare klarer å binde ett oksygenmolekyl. Disse kobberatomene sitter dessuten gjemt inne i det enorme molekylet, noe som får en til å mistenke at dette ikke er en særlig effektiv måte å lagre og transportere oksygen på. Forskere har studert hemocyanin hos blekksprutarten Octopus dofleini og har funnet ut at vekten av et slikt molekyl også er noe større enn for hemoglobin. Hemocyaninblod som inneholder oksygen, er blått, men når blodet går tomt for oksygen, mister det blåfargen og blir gjennomsiktig.

I en artikkel på hjemmesiden til senter for sykdomskontroll og -forebygging i USA (Centers for Disease Control and Prevention) fremhever journalist Bryan Breedlove at hemocyanin likevel er en mer effektiv oksygentransportør dersom sjøvann inneholder lite oksygen. I tidligere tider kan sjøvann ha inneholdt betydelig mindre oksygen enn det gjør i dag. Da var kobber trolig mer effektivt for å frakte oksygen, men kobber har blitt stadig mindre effektivt etter hvert som sjøvann har blitt rikere på oksygen. På et tidspunkt må det ha blitt mer fordelaktig for arter som brukte jern til å binde oksygen, mens arter som baserte seg på kobber, må ha blitt akterutseilt. I kalde farvann og i områder med lite oksygen skal det fortsatt være gunstigere å transportere oksygen med kobber. Da snakker vi enten om polhavene eller om områder i dypet som inneholder lite oksygen.

For å oppsummere vil en aktiv blekksprut raskere få oksygenmangel og bli fortere sliten enn arter som får sitt oksygen via jern. De blir altså tidligere utslitt enn fisk og sjøpattedyr som benytter hemoglobin til oksygentransport. Dette fører også til at flyktende blekksprut mye raskere slipper opp for oksygen, men til gjengjeld er de flinke til å kamuflere seg. De har måttet lære seg dette og andre måter å villede fiendene på fremfor å satse på en langvarig flukt. Da er det greit å kunne forsvinne sporløst rett foran øynene på motstanderne, eller i en blekksky.

— Blekksprut by Henning Røed