Stadig nye forsøk på å huske ka æ har lest. Grei kombo av høyt og lavt, nytt og gammelt.
[bøker merket «lyrikkutvalget» vil ikke få en vurdering før muligens i etterkant av møter]
This link opens in a pop-up window
43% complete! SK Gaski has read 43 of 100 books.
Through the lens of her years spent as a sex worker, Charlotte Shane offers a …
Though I'm not quite an adventurous person, I crave certain types of excitement; strong emotion; intense relationships; the acquisition of secrets; edification, insight, and the opportunity to obtain it through close observation of others.
— An Honest Woman by Charlotte Shane (Page 18)
@ejnro Helt klart! Det e et interessant innblikk i odel og kordan det har utvikla sæ i Norgeshistorien, men hovedtråden e mest om å komme fra et sted og ka slags følelser og tilhørighet man har til stedet, så æ tror det e ganske universelt.
«I femten generasjonar før meg har mine forfedrar lempa stein og slite med jorda slik …
For en bok!
Maria Lavik skriv personlig, men også oversiktlig, om odel, om å høre til et sted, å ha etternavnet sitt og slekta si fra ett sted, men å også være den generasjonen som ikke nødvendigvis vil fortsette. Og ka det gjør med utkants-Norge om for mange mennesker tvihold på stedet dem tilhøre, uten å ville bo der sjøl.
Det e en bok uten bastante svar, om enn et klart standpunkt for egen del, og det fikk mæ til å tenke på kor heldig æ e som har foreldre som flytta fra som ung, og tilbake som eldre, sånn at æ også har nokka å flytte til, etterhvert.
Anbefales på det varmeste.
Heftet er ei komplett samling av korrespondansen mellom Jon Fosse og Fonna Forlag 1981-1982. Vinteren …
Det viste sæ i minnetalen holdt under bisettelsen at den Gunnar Hagen som kommuniserte med Jon Fosse på vegne av Fonna forlag, også va den Gunnar Hagen æ jobba sammen med i fem år før han gikk av – atter en påminnelse om at det e så mye man ikke vet om folk før det plutselig e for seint.
Det e et gøyalt lite hefte, med nokka velkjent i konsulentuttalelsan (æ har lest noen av dem etter tre år i lyrikkutvalget, sjøl om vårres går på oversettelser og ikke upubliserte manuskripter), og et lite innblikk i kordan det kan se ut når man jobbe med litteratur. Og en bekreftelse på at Jon Fosse nok har vært Jon Fosse i hele sitt liv.
Through the lens of her years spent as a sex worker, Charlotte Shane offers a provocative and tender reckoning of …
Er vi i ferd med å gå inn dumhetens gullalder? Og vil kunstig intelligens få …
En gøyal og lettlest liten sak om akkurat det som står i tittelen, æ likte den, og veksla mellom latter og bekymring for om æ kanskje e en dum idiot (dumminger vet ikke ting, idioter tror dem vet ting, dumme idioter e skråsikker og kanskje konspirasjonsteoretikera) (men kvinner e mindre tilbøyelig til å bli dumme idioter, så æ har flaks sånn, på tross av mitt uregjerlig store ego). Det e en bok med akkurat mange nok gøyale anekdoter og poenger man kan ta med sæ videre og gjenfortelle i selskapelige sammenhenger, om man e av typen som gjør sånt (æ gjør det aldri, alt æ les e inn det ene øyet og ut det andre). Den ga mæ lyst til å lese mer filosofi om sånt æ faktisk bryr mæ om, så det e jo ikke det verste resultatet etter endt lesing.
Er vi i ferd med å gå inn dumhetens gullalder? Og vil kunstig intelligens få …
Du trenger innspill fra andre for å motvirke blant annet din bekreftelsestendens. Vi har alle en slik tendens, og den fører oss så og si alltid på avveie, men den får utfolde seg mer uhindret hos enkelte og er særlig slående hos for eksempel konspirasjonsteoretikere. Folk som blir kalt «konspirasjonsteoretikere» blir gjerne fornærmet over å bli kalt akkurat det. Det engelske uttrykket for bekreftelsestendens er confirmation bias, og et annet uttrykk for «konspirasjonsteoretiker» kunne vært «bekreftelsesbajas», fordi vedkommende gjør seg selv til en klovneaktig skikkelse på grunn av mangelen på dømmekraft i vurderingen av belegg.
— Dumhet, idioti og dumme idioter by Svendsen, Lars Fr. H. (Page 62)
Skogen är så gammal att jag bara kan ana när den tog sin början
Härifrån …
Litt mer løsrevne dikt enn den helhetlige historien i Ædnan, og noen steder fungere det, andre steder ikke helt. Æ kreve ikke en sammenhengende jeg-person gjennom en hel diktsamling, men det føles litt unødvendig når æ blir sittanes og fundere på om det e det samme jeg-et som i andre dikt, eller om det her e et nytt jeg (det e en slags jeg-person som æ tenke e cirka dikteren, en som e noen samiske gudinner, og så noen flere). Det e enkeltdikt her som e nydelig, og en diktkrans æ synes fungere nærmest overraskanes godt (sjøl om det etter Ædnan ikke burde være overraskanes at Axelsson beherske langformatet). Og så e det noen lengre dikt som e delt opp på unødvendig rare (synes æ) måter, med at en «punchline» i diktet kommer på neste side, enda helheten bare e på kanskje åtte linjer (det blir litt for rupi kaur …
Litt mer løsrevne dikt enn den helhetlige historien i Ædnan, og noen steder fungere det, andre steder ikke helt. Æ kreve ikke en sammenhengende jeg-person gjennom en hel diktsamling, men det føles litt unødvendig når æ blir sittanes og fundere på om det e det samme jeg-et som i andre dikt, eller om det her e et nytt jeg (det e en slags jeg-person som æ tenke e cirka dikteren, en som e noen samiske gudinner, og så noen flere). Det e enkeltdikt her som e nydelig, og en diktkrans æ synes fungere nærmest overraskanes godt (sjøl om det etter Ædnan ikke burde være overraskanes at Axelsson beherske langformatet). Og så e det noen lengre dikt som e delt opp på unødvendig rare (synes æ) måter, med at en «punchline» i diktet kommer på neste side, enda helheten bare e på kanskje åtte linjer (det blir litt for rupi kaur for mæ). Og så e det noen dikt som får mæ til å lure på kor bred kjennskap Axelsson egentlig har til det samiske (sånn som et liksom-feministisk dikt om at ho opponere mot patronymer ved å omtale sæ med matronym i stedet for – det e de færreste samer som hadde reagert på det, altså).
Det e en veldig pen bok, og estetikken e gjennomført (grønnfargen på innsida av omslaget for eksempel e så bra at æ vil bo i den), og æ likte den mer enn æ ikke likte den, men om æ skulle anbefale en diktsamling av ho til noen som ikke har lest nokka før, så hadde det helt klart vært Ædnan – det her e en diktsamling du kan lese etter den om du vil ha mer, æ tror ikke det fungere andre veien.
Skogen är så gammal att jag bara kan ana när den tog sin början
Härifrån där jag ligger i dess …
@3ivin6 Æ tror det kommer litt an på, uhjelpsomt nok. Og med forbehold om at æ e cirka en tredjedel inn i boka, så det kan hende inntrykket mitt endre sæ.
Fortsettelsen på avsnittet æ siterte e: Arthur Schopenhauer (1788-1860) hevder at det å lese er å la en annen tenke for oss, ved at vi bare kopierer forfatterens mentale prosess. Hvis det er alt vi gjør, vil vi etter hvert miste evnen til å tenke selvstendig. Schopenhauer tilføyer: «Men dette er tilfellet med svært mange lærde: De har lest seg dumme.» Nå skal det påpekes at Schopenhauer selv leste svært mye, og alltid var opptatt av å være på høyden med sin egen tids filosofi og vitenskap. Verkene hans er spekket med henvisninger til skjønnlitteratur, han var en ivrig leser av verdensreligionenes skrifter og fulgte nøye med i nyhetsbildet. Slik sett hadde han i utgangspunktet gode forutsetninger for å …
@3ivin6 Æ tror det kommer litt an på, uhjelpsomt nok. Og med forbehold om at æ e cirka en tredjedel inn i boka, så det kan hende inntrykket mitt endre sæ.
Fortsettelsen på avsnittet æ siterte e: Arthur Schopenhauer (1788-1860) hevder at det å lese er å la en annen tenke for oss, ved at vi bare kopierer forfatterens mentale prosess. Hvis det er alt vi gjør, vil vi etter hvert miste evnen til å tenke selvstendig. Schopenhauer tilføyer: «Men dette er tilfellet med svært mange lærde: De har lest seg dumme.» Nå skal det påpekes at Schopenhauer selv leste svært mye, og alltid var opptatt av å være på høyden med sin egen tids filosofi og vitenskap. Verkene hans er spekket med henvisninger til skjønnlitteratur, han var en ivrig leser av verdensreligionenes skrifter og fulgte nøye med i nyhetsbildet. Slik sett hadde han i utgangspunktet gode forutsetninger for å «lese seg dum». Schopenhauer advarte ikke mot lesning som sådan, men mot tankeløs, uselvstendig lesning. Poenger hans kan reformuleres litt mindre polemisk: Det er vel og bra å lese, men du bør ikke bare lese. Du bør også tenke. Du bør tenke selv.
Så for en som mæ, som ikke har lest Schopenhauer og har et ganske overfladisk forhold til filosofi, så synes æ det e underholdanes og akkurat lærerikt nok til at æ fortsett å lese. Men æ tror at om man har særlig til forhold til tenkeran han sitere og generell kunnskap om lærdom og uvitenhet, så e det ikke sikkert man får nokka særlig ut av lesinga? Det e liksom en grunnfagsbok om at den vise vet at han ingenting vet, så det kan hende det blir for Civitafilosofisk om man allerede e vis nok til å vite det.
Er vi i ferd med å gå inn dumhetens gullalder? Og vil kunstig intelligens få …
Hvis du ikke leser bøker – eller hører på dem som lydbok, for den saks skyld – er det overhengende fare for at du er dum. Imidlertid kan også det å lese bøker gjøre deg ganske dum. I den gamle komedien A Fish Called Wanda (1988) blir en leiemorder ved navn Otto fornærmet over å bli kalt dum, og sier at han umulig kan være dum i og med at han leser filosofi. Imidlertid er det mange dumme mennesker som leser filosofi. Man kan til og med bli dum av å lese filosofi.
— Dumhet, idioti og dumme idioter by Svendsen, Lars Fr. H. (Page 41)
A magical island. A dangerous task. A burning secret.
Linus Baker leads a quiet, solitary …
Veldig sjarmeranes bok, sjøl om æ e litt usikker på koffor æ blei så overraska over kor ofte æ gråt litt av den (siden æ leste ferdig siste halvparten på toget fikk æ litt dårlig samvittighet ovenfor den stakkars fremmede mannen som sitt ved siden av mæ, men pyttsann).
"A reluctant medium is about to discover the ties that bind can unleash a dangerous power . . . . …
A concise but wide-ranging personal history of the internet from—for the first time—the point of …
Veldig fin gjennomgang av det tidlige internettet og kordan man gikk fra endeløse muligheter til fellesskap til at alle e brukera på svære privateide nettfora som snik sæ inn i alle deler av livet vårres. Åpent øye for både kordan minoriteter aldri egentlig har hatt plass i «det offentlige internettet», men også kordan dem har laga sæ plass, tidvis på tvers av virkelighetsfjerne hvite techguys.
Æ lærte en del, og fikk befesta noen ting æ visste, og generelt va det interessant, og personlig på en måte som vise konkret ka forskjellige former for sosiale medier har betydd.
A concise but wide-ranging personal history of the internet from—for the first time—the point of …
Writing and photographing grew less precious and deliberate. I spun my existence into digital content in an act that was a way to preserve memories as much as it was a way to communicate with others and extinguish loneliness.
It is either that there are no feelings of l'esprit de l'escalier on the internet or that the internet is all staircase wit. Social media on mobile had a different tempo and friction as users documented in the moment, rather than retrospectively.
