Sinnafeministisk samtaleroman. Den e raskt lest, og ikke nødvendigvis raskt glemt, men det e en bekreftelse av alt som mangle i verden. Men den har også det moderne blikket som vet at den e en rekke av opplevelser som ikke e unik, at all sinnafeminisme kommer fra samme stedet, og noen ganger himle man litt med øyan av det. Den e ikke nødvendigvis revolusjoneranes (kanskje om man e fjorten, eller dum, eller mann), men noen ganger e det fint med bekreftelse også. Å vite at man ikke e aleina i verden, i feminismen.