Nordmann bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
Denne boken dreier seg om etnomykologi, det vil si om hva sopp har vært brukt …
Denne overklasse hadde dessuten muligheter for lengre opphold i utlandet og der anledning til å smake sjampinjong, som var blitt en motesak, spesielt i Frankrike, hvor kunsten å dyrke sjampinjong var blitt oppdaget. Det er ikke for ingenting at eldre folk ennå skriver "champignons" med fransk pluralis-s i enden. Ja, faktisk hørte jeg den franske "s" klart uttalt av en kunde så sent som desember 1993 i Majorstustrøket i Oslo.
Denne boken dreier seg om etnomykologi, det vil si om hva sopp har vært brukt …
Det er typisk at de som brukte soppen bare finnes i de aller øverste sosiale lag, - det var "dom fine", som uttrykket het, mens det hos menigmann var en inngrodd aversjon mot sopp. Faktisk har denne holdningen mange steder holdt seg til våre dager, noe sitatet fra Høegs bok viser: "Ere ite det je støtt har sagt, atte itæ sopp, det er nå bærre førr fine folk og krøtter". Dette uttrykket stammer fra Ytre Sandsvær ca 1935. Men da jeg gikk over Askvoll nord for Sognefjorden i midten av 70-årene med full soppkurv, møtte jeg omtrent samme reaksjon.
Denne boken dreier seg om etnomykologi, det vil si om hva sopp har vært brukt …
Tvertimot finnes det noen få beretninger som klart viser at soppene simpelthen ble avskydd av germanerne. Fra Danmark berettet Saxo Grammaticus på 1200-tallet at folk drevet til krigens ytterste nød, stillet sin sult med sopp, hestekjøtt, hundekjøtt; ja, til og med menneskekjøtt. Det er altså sterke tabuforestestillinger knyttet til sopp.
The renowned activist and public intellectual David Graeber teams up with the professor of comparative …
"Even if you shoot the trespassers yourself, you still need others to agree you were within your rights to do so. In other words, ‘landed property’ is not actual soil, rocks or grass. It is a legal understanding, maintained by a subtle mix of morality and the threat of violence. In fact, land ownership illustrates perfectly the logic of what Rudolf von Ihering called the state’s monopoly of violence within a territory — just within a much smaller territory than a nation state."
Det finnes en sopp som sjelden omtales i soppbøker. Dette til tross for at den …
For det første elske æ at Risk forlag e en undergruppe av Frisk forlag, korav førstnevnte gir ut mye helse- og kokebøker og diverse, og sistnevnte gir ut boka om spiss fleinsopp. Perfekt balanse!
For det andre har æ ingen egentlig interesse av å teste spiss fleinsopp, og den her boka gjorde mæ både mer og mindre sikker på det, med sin grundige gjennomgang av kordan man går fram for å finne, tørke og bruke fleinsopp, samt kordan en trip kan være og mulige bivirkninger (æ vet de fleste ikke blir psykotisk av å prøve, men tenk om æ e en av de få som blir det, sa hjernen min, og nu skal vi aldri prøve). Den e grundig og veldokumentert, i den grad det e mulig med et ulovlig rusmiddel (som voks omtrent kor som helst). Det e også en veldig pen bok, med hjelpsomme illustrasjoner i form av …
For det første elske æ at Risk forlag e en undergruppe av Frisk forlag, korav førstnevnte gir ut mye helse- og kokebøker og diverse, og sistnevnte gir ut boka om spiss fleinsopp. Perfekt balanse!
For det andre har æ ingen egentlig interesse av å teste spiss fleinsopp, og den her boka gjorde mæ både mer og mindre sikker på det, med sin grundige gjennomgang av kordan man går fram for å finne, tørke og bruke fleinsopp, samt kordan en trip kan være og mulige bivirkninger (æ vet de fleste ikke blir psykotisk av å prøve, men tenk om æ e en av de få som blir det, sa hjernen min, og nu skal vi aldri prøve). Den e grundig og veldokumentert, i den grad det e mulig med et ulovlig rusmiddel (som voks omtrent kor som helst). Det e også en veldig pen bok, med hjelpsomme illustrasjoner i form av både foto og grafer, den e lettfattelig og nyttig og generelt mer interessant enn æ kanskje hadde venta.
Min eneste innvending e at fotnote-opplegget e helt ubrukelig. Til side 31 e vi allerede på 49 fotnoter, alle plassert bakerst i boka, og det hadde jo vært greit, men dem e en salig blanding av kildehenvisninger og utfyllende info/sidespor. Æ e åpenbart veldig for kildehenvisninger, men det hadde gjort boka lettere å lese om den for eksempel hadde utfyllende info/sidespor som fotnoter nederst på sida, og kildehenvisninger som fotnoter bakerst i boka. Såpass avvik fra normaloppsettet i bøker synes æ en fleinsoppbok burde kunne tillate sæ.
Men ja, en lesverdig bok, også om du ikke e interessert i å prøve fleinsopp, men bare like å lære greier. (Den blir jo antakeligvis ikke tilgjengelig i ditt lokale folkebibliotek, men det hadde vært gøy om den blei oppmeldt til sakprosaordninga til Kulturrådet, den diskusjonen skulle æ gjerne hørt.)
It seems like the main idea in this book is leaving cake batter at room temperature for a couple days to ferment before baking it, I am extremely interested
Tre generationer isbjörnar:
en memoarförfattare, en cirkusartist och en världsberömd djurparksattraktion.
Ibland krävs det nya …
Det vi sedan företog oss på banken var säkert inte kriminellt, men efteråt fick jag dåligt samvete. Vi gick in i en byggnad som var försedd med en logga till en dold kostnad. Wolfgang viskade något till mannen i kassan, de talade en stund med varandra med dämpade röster. Sedan hämtade mannen ett ansökningsformulär. I stället för underskrift lämnade jag mitt tassmärke på ett papper och öppnade mitt första bankkonto.
@Mayobrot@zirk.us Jo, jag kände igen namnet då jag för många år sedan delade lägenhet med en litteraturstudent som gjorde en tidsskrift som publiserade några av hennes dikter. Har inte läst så långt än, men den är rolig och lekfull och ganska lättläst.
Tre generationer isbjörnar:
en memoarförfattare, en cirkusartist och en världsberömd djurparksattraktion.
Ibland krävs det nya …
Man kunde tro att jag var född med en akrobatisk talang och genom hård träning hade drivit mina prestationer i höjden och stolt visat upp resultatet för publiken: den tolkningen stämmer inte alls. Jag hade inget yrkesval, det var aldrig tal om talang. Jag trampade på trehjulingen och fick sockerbitar för det. Om jag i stället hade slängt min trehjuling i hörnet hade jag inte längre fått någon mat, istället piskslag. Iwan hade inte heller något val. Inte ens pianisten, som inte var beroende av cirkusen och bara spelade för oss tillfälligtvis, ställde sig förmodligen aldrig frågan om han just nu hade lust att spela piano eller inte.
Tre generationer isbjörnar:
en memoarförfattare, en cirkusartist och en världsberömd djurparksattraktion.
Ibland krävs det nya …
Vi hade aldrig kunnat bli ett bra par. Likväl hände det en gång att vi kysstes. Det var som om en liten fisk slingrade sig i min mun. Sjölejon hade en ojämn tandrad men det störde mig inte det minsta, för jag kände genast hans verkliga manlighet i att han inte hade någon karies.
Depending on her veteran brother's benefits in a city where jobs outside the drug trade …
A drepressing future
4 stars
First of all I enjoyed the TV series more than the book. Both are a bit slow at the beginning, and to certain degrees follow different story lines, which is kinda expected. The world is kinda interesting, but the setting never gripped me as much as I hoped it would, and it is a depressing setting. All in all well worth a read. If you enjoyed the show you might be a bit disapointed by the book all depending on which part of the show you enjoyed the most.
Tre generationer isbjörnar:
en memoarförfattare, en cirkusartist och en världsberömd djurparksattraktion.
Ibland krävs det nya …
Da jeg begynte å studere i Trondheim høsten 2004 bodde jeg i en kjeller på Stokkhaugen, nært Dragvoll med en hovedfagsstudent i litteraturvitenskap. På den tiden fanns det slike. Han var med å ga ut et tidsskrift som blant annet publiserte dikt av Yoko Tawada. Det var derifra jeg kjente igjen navnet da jeg fant denne på biblioteket på en lunsjgangtur.
Vill man läsa ett utdrag från boken finns det här: [https://smallbeerpress.com/free-stuff-to-read/2017/10/20/the-end-of-a-dynasty-or-the-natural-history-of-ferrets/
The End of a Dynasty or The Natural History of Ferrets]. Detta kapitlet var på kanske ett av de jag tyckte bäst om.
In eleven chapters, Kalpa Imperial's multiple storytellers relate the story of a …
Feel that I should've liked this more than I did
No rating
Some books that you stumble upon ends up punching you in the guts, others do not. This book was of the latter category, but I still think it should've been the former, much so based on that I like the works of the translator, Ursula K. LeGuin.
As a part of my job I support unemployed persons that have internships at my organization, among them at a few of the charity shops that we run. It was while browsing the bookshelves during a slow hour that I came upon Kalpa imperial. It seemed like my kind of book, and I still think it is.
I think I understand what the author wanted to do, and I think it is clever. She sketches the history of an empire, follows its many rulers , their surge, their downfall, internal and external strife; and how the empire and its society adapts during …
Some books that you stumble upon ends up punching you in the guts, others do not. This book was of the latter category, but I still think it should've been the former, much so based on that I like the works of the translator, Ursula K. LeGuin.
As a part of my job I support unemployed persons that have internships at my organization, among them at a few of the charity shops that we run. It was while browsing the bookshelves during a slow hour that I came upon Kalpa imperial. It seemed like my kind of book, and I still think it is.
I think I understand what the author wanted to do, and I think it is clever. She sketches the history of an empire, follows its many rulers , their surge, their downfall, internal and external strife; and how the empire and its society adapts during its history, sometimes needing to start over. In some ways this resembles the setup of LeGuin's Hainish cycle books: It allows the author to write a whole bunch of separate stories, laying out the workings of very dissimilar societies; while still linking them together and setting them in the same universe. While the Hain books are distinct volumes (usually, not always) being collected in the same binding it creates different expectations. I wish I had known this from the beginning, and probably should've researched it a bit more.
For at least the first two-thirds of the book I kept looking for linkages between the action and the characters in the different chapters. That names kept changing between chapters and wasn't names common in my everyday gave me the feeling that I always missed something, that I should recognize this or that character from before. To my knowledge there was no repeating characters (but may have missed some), though a few characters was mentioned later in the book.
I found this frustrating, but mostly due to my own expectations, and probably also reading it when I wasn't in the right frame of mind. Reading a few pages in the evening when I was already exhausted wasn't optimal. I think this book demands more focus. I read the last fifty pages on a day off when both partner and child was off for other adventures and that worked better.
A better way for me to treat the book would probably be as a collection of short stories set in the same setting; with the opportunity both to look at particulars and the long temporal lines. I suspect the book is good, but it didn't work for me right now. I'll keep it with the intention of getting back to it in a year or so.
