Norskis bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
Samfunnsdebattanten Bjørn Gregory-Stærk gikk i sin ungdom fra å være dypt religiøs til å bli …
Det som skjer på dette dype nivået, mener Douglas, er at grupper forankrer oppfatningene og verdiene sine i noe som oppfattes som håndfast eller evig. Tenk på hvordan vi snakker om politiske akser og politiske kart. Metaforen om «høyresiden» mot «venstresiden» gjør at noe som er vilkårlig og varierer mellom generasjoner og land, oppleves like evig som et tall. Eller tenk på hvordan vi knytter midlertidige kjønnsnormer til biologisk kjønn, eller forklarer samfunnet som en maskin. Før snakket man om at kongen er folkets hode, og mannen er familiens hode. Patriarkalske kulturer sier ting som at mannen er som høyrehånden, kvinnen som venstrehånden, de er ment for ulike oppgaver.
Hillbilly Elegy is a passionate and personal analysis of a culture in crisis—that of white …
Jeg har lest ganske mange takes, både de første lovprisingene fra både norske og amerikanske liberalere og de nedsablende, for det meste seinere omtalene. Jeg synes vel hverken det var så imponerende eller så veldig ille. Den ligger ikke fryktelig langt unna den amerikanske hovedstømmen av tankegods jeg har lært å kjenne over mange år. Hovedbudskapet er at det virkelig finnes muligheter for alle i USA bare de lærer seg å navigere systemet, og at så mange ikke får det til der han kommer fra er en defekt ved lokalsamfunnet og kulturen som ikke myndighetene kan løse. Det er fraværende fedre og dårlige mødre, det er snyltere på foodstamps som lever fett og ikke gidder å skaffe seg jobber og det er generelt mangel på ambisjoner og innsats for å prøve å forbedre sin egen situasjon blant menneskene der. Kort sagt, det er en helt streit konservativ fortelling om meritokratiet …
Jeg har lest ganske mange takes, både de første lovprisingene fra både norske og amerikanske liberalere og de nedsablende, for det meste seinere omtalene. Jeg synes vel hverken det var så imponerende eller så veldig ille. Den ligger ikke fryktelig langt unna den amerikanske hovedstømmen av tankegods jeg har lært å kjenne over mange år. Hovedbudskapet er at det virkelig finnes muligheter for alle i USA bare de lærer seg å navigere systemet, og at så mange ikke får det til der han kommer fra er en defekt ved lokalsamfunnet og kulturen som ikke myndighetene kan løse. Det er fraværende fedre og dårlige mødre, det er snyltere på foodstamps som lever fett og ikke gidder å skaffe seg jobber og det er generelt mangel på ambisjoner og innsats for å prøve å forbedre sin egen situasjon blant menneskene der. Kort sagt, det er en helt streit konservativ fortelling om meritokratiet USA, påfallende lik den Bill Cosby i mange år reiste rundt og fortalte til svarte arbeiderklassenabolag.
I really enjoyed this story about time travelers racing to prevent the timeline from being edited to eradicate women’s rights. It felt relevant somehow. Can’t put my finger on it.
Aside from the obvious analogy for where we are, I had a hard time putting this down. It was so much fun. I want more.
'A fast-paced carnival of setbacks and skullduggery that reminds me of... me! Charming from the …
A good debut novel
4 stars
We follow Lukan Gardova on his trip to figure out what his father last message to him means. The story is interesting enough and it definitely has a few twists and turns along the way. The world building seems to be really good, however I wish that we had gotten to experience the city of Saphrona a bit more in the book. The history of the world is interesting and I really hope that we get to explore it even further in the future books in the series. There is not that much character growth in this book, however considering the time frame of the story it's not necessary something to hold against the book.
If you like books like The Lies of Locke Lamora then you'll probably enjoy this book as well. If you're more of a big epic fantasy kind of person then it might not be …
We follow Lukan Gardova on his trip to figure out what his father last message to him means. The story is interesting enough and it definitely has a few twists and turns along the way. The world building seems to be really good, however I wish that we had gotten to experience the city of Saphrona a bit more in the book. The history of the world is interesting and I really hope that we get to explore it even further in the future books in the series. There is not that much character growth in this book, however considering the time frame of the story it's not necessary something to hold against the book.
If you like books like The Lies of Locke Lamora then you'll probably enjoy this book as well. If you're more of a big epic fantasy kind of person then it might not be the book for you.
Det var bare en ting de ikke kunne enes om, og det var om kanarifuglen. De hadde hatt mange efter hinannen i årenes løp, og hver gang katten tok en, ble det svoret at sådan en sorg ville de aldri mere utsette seg for.
Men ifølge skipper Worses beregning varte hoffsorgen over en kanarifugl akkurat tre uker; efter den tid kom det en ny. Det var alltid hunner; jomfruene likte ikke hanner av noen art, og dessuten tålte de ikke sangen.
Den kanarifugl de nu hadde, var den aller søteste de noensinne hadde hatt. Ti foruten alle dens andre fullkommenheter hadde den også en, som fra først av satte dem i en viss forvirring: den kunne verpe egg.
Men da det kloke lille dyr sannsynligvis var seg bevisst det ørkesløse i å legge egg i sin ensomhet, la den dem heller ikke fornuftig og varsomt i et rede. Men den oppsøkte seg et høyt sted, og derfra verpet den ned på bordet eller på gulvet, så de nydelige små egg knustes aldeles.
Dette bedrøvet i høy grad jomfru Birgitte og jomfru Mette. For da de hadde vennet seg til fenomenet, som i begynnelsen syntes dem på randen av det uanstendige, fikk de en brennende lyst på et av disse søte små egg - helst ett til hver -, og de la mange planer for å bringe dyret til å oppføre seg fornuftig.
I buret la de bomull og fint garn; rundt om i stuen - helst på de steder hvor de engang hadde funnet et knust egg, bygget de med all sin kunstferdighet små reder av bløte stykker multum foret med bomull og krøllhår; - ja til slutt løp de endog omkring i stuen med et rede i hver hånd, når fuglens oppførsel syntes dem mistenkelig.
@fivrelden Det er fantastisk at han fortsatt gir ut bøker. Med barnets Karsten&Petra-bøker er nok Bringsværd den forfatter vi har flest bøker av her hjemme til tross for at han går litt under radaren.
Inheriting your mysterious uncle's supervillain business is more complicated than you might imagine.
Sure, …
Fun wild ride
5 stars
Starter villain is one of those books where I had to tell every body around me the latest funny or outrageous quote as I encountered it. I read it in record time, have over 27 passages quoted in my reader, and saved it to my favorites list.
The story premise seems preposterous, but John Scalzi managed to produce a story that makes sense... an outrageous, funny, twisted sort of sense. It's also surprisingly insightful and pragmatic, and turns the tropes on end, points out the ridiculousness of comic book villains, but also comes up with a reasonable business plan for a Billionaire Super Villain. I'm not going to say it's entirely plausible, but it is a fun, wild ride that's worth the effort. It definitely put a smile on my face!
Starter villain is one of those books where I had to tell every body around me the latest funny or outrageous quote as I encountered it. I read it in record time, have over 27 passages quoted in my reader, and saved it to my favorites list.
The story premise seems preposterous, but John Scalzi managed to produce a story that makes sense... an outrageous, funny, twisted sort of sense. It's also surprisingly insightful and pragmatic, and turns the tropes on end, points out the ridiculousness of comic book villains, but also comes up with a reasonable business plan for a Billionaire Super Villain. I'm not going to say it's entirely plausible, but it is a fun, wild ride that's worth the effort. It definitely put a smile on my face!
Fascismen er tilbake som en politisk kraft, men det er også antifascismen. Hva var og …
Lærte mye om antifascisme i mellomkrigstida både i Norge og andre i hovedsak europeiske land. Det er en lang bok, men det er veldig dagsaktuelt stoff.
Sammen med Gerhardsen og Tranmæl er Hambro, som antagelig vies større plass enn dem begge, den store antifascistiske helten i denne framstillinga. I en periode virker han å være nærmest den eneste borgerlige stemmen som kjemper mot en borgerlig-fascistisk allianse. Jeg tipper Bals har hatt veldig lyst til at noen av dagens borgerlige politikere skulle plukke opp boka og ta til seg dette, men det kommer de jo ikke til å gjøre. Det finnes ingen Hambro som advarer mot å gå i allianse med ytre høyre i dag.
"My father tried to kill my mother one Sunday in June, in the early afternoon." …
Skammen
4 stars
'Skammen' har mycket av den intensitet och glöd som jag hittade i 'Omständigheter' och 'Åren'. Den förmår att med utgångspunkt i något djupt personligt -- här en händelse då hennes far försökte att döda hennes mor -- att prata om något allmängiltigt och att berätta om en tid.
Det är tydligt att händelsen mellan hennes förälder skakade om henne rejält och ändrade hennes relation till föräldarna, men det är ändå inte detta boken handlar om. Efter att ha läst två av hennes andra böcker borde jag varit förbedd, men blev ändå nästan lite besviken på att hon inte pratade mer om det.
I stället handlar boken om hennes relation till föräldarna, till sin hemstad och till den katolska privatskola hon gick i. Ett barns förväntningar till att bli vuxen och vuxenväldens förväntningar på ett barn. Och klass. När Ernaux skriver om sig själv, föräldrar, grannar, skolkamrater, lärare och …
'Skammen' har mycket av den intensitet och glöd som jag hittade i 'Omständigheter' och 'Åren'. Den förmår att med utgångspunkt i något djupt personligt -- här en händelse då hennes far försökte att döda hennes mor -- att prata om något allmängiltigt och att berätta om en tid.
Det är tydligt att händelsen mellan hennes förälder skakade om henne rejält och ändrade hennes relation till föräldarna, men det är ändå inte detta boken handlar om. Efter att ha läst två av hennes andra böcker borde jag varit förbedd, men blev ändå nästan lite besviken på att hon inte pratade mer om det.
I stället handlar boken om hennes relation till föräldarna, till sin hemstad och till den katolska privatskola hon gick i. Ett barns förväntningar till att bli vuxen och vuxenväldens förväntningar på ett barn. Och klass. När Ernaux skriver om sig själv, föräldrar, grannar, skolkamrater, lärare och andra som finns med är klassmedvetenheten hela tiden där som något som begränsar och styr människor -- är bestämmande för vad de får göra, klä sig och uppträda.
Boken är som det andra jag har läst av Ernaux väl skrivet, väl berättat, personligt utan att vara partikulärt. Den saknar ändå något av det jag hittade i 'Åren', men det säger mer om vilken utomordentlig bra bok 'Åren' är än kastar skugga över denna. Den är fortfarande en av de bästa böcker jag läst på länge.
Dock misstänker jag att Ernauxs böcker skall läsas intensivt över några få dagar, det är så de är menat att upplevas. Jag tog några dagars paus två tredelar ut i boken och kände att intensiteten lagt sig något när jag kom tillbaka til den.
Gender Queer: A Memoir is a 2019 graphic memoir written and illustrated by Maia Kobabe. …
Æ skulle bare lese litt før æ sovna, og plutselig hadde æ fullført hele boka, så det her e ikke nødvendigvis en leseopplevelse som tar lang tid. Men om man e rette sorten tror æ det e en leseopplevelse som kan sitte i kroppen i lang tid.
Æ tenke litt på kordan den her boka hadde sett ut om den kom litt seinere, ikke i «det politiske landskapet», men for Kobabes egen del, fordi det e ting der som føles som dem ikke nødvendigvis e ferdigtenkt (i den grad man noensinne kan tenke ferdig om kjønnogidentitet (jojo, man kan sikkert, om man e ciskjønna og kjedelig), men den tape ikke nokka på å finnes i sin nuværanes form, kanskje med unntak for for eventuelle lesera som ikke bryr sæ så mye om Kobabes utforsking av egen identitet, men heller vil lese den som en introduksjon til transidentitet?
Den …
Æ skulle bare lese litt før æ sovna, og plutselig hadde æ fullført hele boka, så det her e ikke nødvendigvis en leseopplevelse som tar lang tid. Men om man e rette sorten tror æ det e en leseopplevelse som kan sitte i kroppen i lang tid.
Æ tenke litt på kordan den her boka hadde sett ut om den kom litt seinere, ikke i «det politiske landskapet», men for Kobabes egen del, fordi det e ting der som føles som dem ikke nødvendigvis e ferdigtenkt (i den grad man noensinne kan tenke ferdig om kjønnogidentitet (jojo, man kan sikkert, om man e ciskjønna og kjedelig), men den tape ikke nokka på å finnes i sin nuværanes form, kanskje med unntak for for eventuelle lesera som ikke bryr sæ så mye om Kobabes utforsking av egen identitet, men heller vil lese den som en introduksjon til transidentitet?
Den e lett, i mangel av et bedre ord, der for eksempel Luca Dalen Espseths Født i rett kropp e omstendelig, fordi han sett for sæ å forklare koffor ting e som dem e, mens Kobabe sin fortelling vise kordan det e, uten nødvendigvis å gå nærmere inn på forskjeller og ulikheter og andre transfolks opplevelser av det samme (anna enn der dem e en naturlig del av omgangskretsen). Det betyr ikke at det e en kvalitetsforskjell av nokka slag, men kanskje mer at man ikke kan lese den ene og forvente å finne det den andre gjør? (Men om man har familiemedlemmer som e velvillig innstilt men ikke helt skjønne greia tror æ de to bøkern i gave som kombinasjon kan gjøre ting litt tydeligere?)
Sjøl kjente æ mæ igjen i en god del av det, særlig delan om seksuell legning, og den frydefulle følelsen i å være kanskje 17 og bli tatt for å være gutt, og for ikke å snakke om det med å bli konfrontert med «når du får barn» og umiddelbart være sikker på at det ikke e nokka man vil. Æ e glad den finnes, og unne den et langt og lykkelig eksisteranes liv i så mange bibliotek som mulig, sånn at folk kan snuble over den når dem treng det.
