Einar replied to Eivind (like the Terrible)'s status
@3ivin6 Det er veldig trivelig når man oppdager sånne!
Norskis bosatt i Sverige. Leser norsk, svensk och engelsk. Liker både faglitteratur og skjønnlitteratur. Historie og sci-fi. Skriver på det språk jeg leser på.
This link opens in a pop-up window
15% complete! Einar has read 3 of 20 books.
@3ivin6 Det er veldig trivelig når man oppdager sånne!
I Høyre la Hambro inn mye politisk kapital på å forhindre listesamarbeid med Nasjonal Samling. Han og partisekretæren Harald Gram møtte sterk intern motstand for dette standpunktet, blant annet i Stavanger, Trondheim, Akershus, Hedmark, på Nesodden og i Drøbak, og ikke minst i «de mest velstående bydelene i Oslo». Bergens Aftenblad oppfordret lokalpartiet i byen til å søke samarbeid med NS, til tross for at partiet sentralt vedtok en uttalelse mot det. Etter at Bergen Høyre først aksepterte partilinja, vedtok et godt besøkt medlems- og nominasjonsmøte å samarbeide med NS. flertallet for et slikt samarbeid var overveldende: 131 stemmer for, og bare 49 imot.
— Våre kamper by Jonas Bals
Jag är inte längre lika övertygad om det hegelianska projektet som jag var förra gången jag läste texten. På det sättet så är jag inte längre övertygad om att Hegels estetik är särskilt relevant för vår tid. Den präglas av en stark fetischisering av det abstrakta som jag uppfattar som missriktad. Att konsten inlemmas i världsandens process gör att den får en tydlig riktning och förlorar sin autonomi. Jag tror att det är just i konstens autonomi som den blir mest meningsfull. Samtidigt är detta en bra introduktion till Hegel, den är förhållandevis lättläst (åtminstone jämfört med Fenomenologin) och gör att man får åtminstone grundläggande förståelse av Hegels dialektiska tillvägagångssätt och förstår att det inte rör sig om motsatsernas spel utan om begreppens, andens och världshistoriens självutveckling.
For en fantastisk fin bok. Dagbokstekster av en italiensk husmor som e blitt kontorarbeider grunnet den økonomiske tilstanden, skrevet fra november 1950 til mai året etter. Noen ganger kort, noen ganger langt, noen ganger sjokkert over ka ho finn ut om sæsjøl. Alt i et språk som e nennsomt og selvsagt, oversatt av Inger Hagerup og opprinnelig utgitt i 1955, men den her utgaven e litt modernisert (står det, uten at det står kæm som har gjort ka, men Pax om det), men på den skånsomme måten, føltes det som? Æ tror den bare e gjort litt lettere å lese med mer moderne øyne. Det va litt trist og ganske fikt og æ e veldig glad æ leste den, sjøl om æ nu ikke lenger huske kordan æ endte opp med å lese den.
@tanketom Her ringer det ei bjelle ... og ved videre utforsking viser det seg at jeg har lest en annen bok av samme forfatter, 'The Case For Working With Your Hands Or Why Office Work Is Bad For Us And Fixing Things Feels Good'. Hvor ble det av den boka? Husker at jeg likte den, og at den utfordret meg som uhendig akademiker. Tror det er for lite praktisk arbeid i mitt liv akkurat nå.
@tanketom Her ringer det ei bjelle ... og ved videre utforsking viser det seg at jeg har lest en annen bok av samme forfatter, 'The Case For Working With Your Hands Or Why Office Work Is Bad For Us And Fixing Things Feels Good'. Hvor ble det av den boka? Husker at jeg likte den, og at den utfordret meg som uhendig akademiker. Tror det er for lite praktisk arbeid i mitt liv akkurat nå.
Litt langt mellom start og slutt på denne, så eg har ikkje eit heilt heilheitleg bilete av boka i hovudet. Men ein fin hyllest av yrkesfag og å lære seg nokre praktiske lærdomar i tillegg til dei intellektuelle - med utgangspunkt i ein doktorand som seinare tok fagbrev som sykkelmekanikar.
Ved et par bord, som er flyttet sammen litt lenger borte, smeller det av norske stemmer. Alberte er efterhvert kommet til å høre norsk så å si utenfra, slik en utlending må formodes å høre det. Det kan klinge godt, ligge fast og sikkert i et lyst, kraftig, litt unyansert toneleie, ha sin egen korthugne, klare melodi. Det er uten omsvøp, går rett på, er et redelig og åpent sprog. Men når mange taler sammen, farer de knappe setningene, de løsrevne, selvtilstrekkelige ordene mot hverandre som sinte bjeff: Nei. Jo. Javel. Ikke tale om. Tøv. På ingen måte. Tvertimot. De slår hårdt mot trommehinnen, og stemmene svinger op på siste stavelse som i tross. Når kvinner taler, er det imellem som vilde de snakke motstanderen ned, snakke ham matt, så han ikke orker mer. De bøier seg frem, tviholder ham med øinene, taler høit, kategorisk, uimotsigelig. Til plutselig en kvinnestemme, lav, klar og bøielig, ferdes så fuglelett op og ned i sin lille, rene tonestige, at man følger den som man følger musikk. Og også den er norsk og ligner ingen annen stemme i noget annet sprog --
— Alberte-trilogien by Cora Sandel (Page 304)

"My father tried to kill my mother one Sunday in June, in the early afternoon." Shame begins as the story …
Jeg leste denne ikke så lenge etter at den kom ut for noen år siden etter å ha fått den av fattern i bursdagsgave. At jeg leste den igjen nå hadde nok i stor grad å gjøre med at Thomas Hylland Eriksen gikk bort i den kreftsykdommen som han skriver en del om i denne boka, men også at en venn av meg i en bisetning sa at Hylland Eriksen hadde rett i at det er menneskene rundt deg som betyr noe. Boka serverer en god del som det er verdt å tenke videre på.
Boka er inndelt i sju kapitler med hvert sitt grove tema. Teksten er likevel assosiativ og ikke-akademisk med fokus på anekdoter fra forfatterens eget liv og omgangskrets, men også sånt som han har lest: Montaigne er en gjennomgående skikkelse i boka. Man kan tidvis ta seg til å tenke at han ikke holder seg …
Jeg leste denne ikke så lenge etter at den kom ut for noen år siden etter å ha fått den av fattern i bursdagsgave. At jeg leste den igjen nå hadde nok i stor grad å gjøre med at Thomas Hylland Eriksen gikk bort i den kreftsykdommen som han skriver en del om i denne boka, men også at en venn av meg i en bisetning sa at Hylland Eriksen hadde rett i at det er menneskene rundt deg som betyr noe. Boka serverer en god del som det er verdt å tenke videre på.
Boka er inndelt i sju kapitler med hvert sitt grove tema. Teksten er likevel assosiativ og ikke-akademisk med fokus på anekdoter fra forfatterens eget liv og omgangskrets, men også sånt som han har lest: Montaigne er en gjennomgående skikkelse i boka. Man kan tidvis ta seg til å tenke at han ikke holder seg til kapittelinndelingen, det hele flyter ut og det finnes tydlige tråder mellom boksidene, men så gjør han det likevel.
Det er en bok som egentlig ikke gir konkrete regler og råd. I stedet er det en bok man kan lese hele av eller et kapittel av når man selv funderer på dette med livet og trenger å sette hverdagen i perspektiv -- de periodene man ofte tenker "Hva er vitsen, egentlig!?". Det er nok her boka fyller sin funksjon.
De fleste av oss har perioder der vi kjenner eksistensens pekefinger og håpløshetens tommelfinger klipe oss mer eller mindre hardt i skinnet. Hylland Eriksen kan være et klokt menneske som vi kan sette oss ned med og føre en samtale med, på samme måte som Eriksen har ført diskusjoner med for eksempel Montaigne. Han peker ut noen retninger ved å fortelle anekdoter om katta si, om hvordan andre har levd og hva noen andre har tenkt -- resten får vi finne ut av sjæl!
Hvilke lærdommer har jeg tatt med meg? Kanskje: Ta vare på menneskene (og dyra du har rundt deg. Tenk langsiktig (hundre eller tusen-år-framover-langsiktig. Vær der og da du er. Hold balansen. Sikkert noe annet som jeg har glemt.

Hva er meningen med livet? Spørsmålet har vært stilt gang på gang, til alle tider og i alle kulturer. I …
Boken är skickligt skriven och det finns intressanta idéer i den, men illusionen om att detta sker i Belgien är skör. Förorten som vi befinner oss i ska ligga någonstans där det talas "flamländska" (eg. nederländska), men studentfirandet sker precis som i Sverige. Det blir en udda krock. Kollade med en kompis i Belgien som berättade att det inte förekommer något studentfirande alls i flamländska skolor. I stället firar man 100 dagar innan gymnasiet avslutas.
Boken är skickligt skriven och det finns intressanta idéer i den, men illusionen om att detta sker i Belgien är skör. Förorten som vi befinner oss i ska ligga någonstans där det talas "flamländska" (eg. nederländska), men studentfirandet sker precis som i Sverige. Det blir en udda krock. Kollade med en kompis i Belgien som berättade att det inte förekommer något studentfirande alls i flamländska skolor. I stället firar man 100 dagar innan gymnasiet avslutas.
Meditasjonskurs kan dere få gratis av meg. Det er lite som slår aldring.
— Syv meninger med livet by Thomas Hylland Eriksen (Page 158)
Kona fann fram denne i høve dødsfallet til Bleken i dag. I følgje Goodreads las eg boka i 2021 óg, utan at eg kunne hugse det. Likevel er det ei solid samling aforismer det her er snakk om. Eg trur faktisk eg må utforske sjangeren litt meir, så no vert det mellom anna Blekenjakt på bruktmarknaden, for å få fatt på dei to første aforismesamlingane hass.