En dag, etter tjue års samliv, stilte Svein seg opp foran mikrobølgeovnen og sa at …
Hvitevarene måtte selvfølgelig integreres, ettersom Svein er gæren etter alt som er integrert: Jeg har ikke tall på hvor mange sosiale sammenhenger vi har vært i hvor han har skrytt av den integrerte garasjen. Det var verst det første året etter at den ble bygd, men selv mange år etterpå kunne han snakke om den hvis han ble tilstrekkelig full. Når han drakk øl, tilbød han seg å besøke folk og se hva slags garasje de hadde, som en slags befaring, for å sjekke forholdene og gi noen ekspertråd om mulige utbedringer, men drakk han vin, ble praten sentimental og garasjen det eneste han hadde oppnådd i livet, og det virka som om alle andre tanker, alt språk hadde rent ut av hjernen hans, og de få ordene som var igjen sleit han med å stable etter hverandre for å forklare hvor rørende det var å kunne gå i sokkelesten fra kjellerstua og rett ut i garasjen uten å bli kaldere på føttene, midt på vinteren, men når han en sjelden gang drakk brennevin, ble han aggressiv, konfronterende, helst mot personer han aldri hadde møtt før, og i et nyttårsselskap sto han med drinksugerør bak begge øra og brølte til mannen til ei studievenninne av Elin: Din helvetes bytting, det finnes ingen ulemper med en integrert garasje.
