Andreas H.O. reviewed 17776 by Jon Bois

Jon Bois: 17776
Ei magisk reise
5 stars
Då denne dukka opp, trudde eg det berre var noko gøyale essaygreier om fotball.
I kveld las eg den, det synest eg du bør også: www.sbnation.com/a/17776-football
Netthode, røynd geriljaarkivar, nyfiken, spelglad, småbarnspappa, har eit rekreasjonelt forhold til rekneark, sykler på ein el-omafiets, gjer Kessel Run på under 12 ps. Tidlegare radiofjes. #dftba #grønn
This link opens in a pop-up window
Success! Andreas H.O. has read 16 of 12 books.
Jon Bois: 17776
Då denne dukka opp, trudde eg det berre var noko gøyale essaygreier om fotball.
I kveld las eg den, det synest eg du bør også: www.sbnation.com/a/17776-football
NOTHING, says Ship. Wait. Nothing? Not even our little base? NOTHING, says Ship. It sends me a photo of where we are. Our base is indistinguishable from orbit. If I zoom all the way in, there are a few pixels that look like a pebble pooed one out. Blast. So Ship is too far out; its sensors are too damn basic to get through the atmosphere. WE NEED LOW-ORBIT SATELLITES, SHIP. Something parked a hundred miles up, where we can get nice pixel detail. BUDGET, Ship reminds me. EVERYTHING IN THE UNIVERSE IS A FUNCTION OF BUDGET AND POWER. FINE. JUST ALERT ME IF YOU SEE ANYTHING ELSE IN ORBIT, WILL YOU? Ship agrees and promptly sends me detailed descriptions of our planet's two moons. OTHER THAN NATURAL SATELITES, I yell upstream. Ship agrees and falls silent. I let her float away. Be that way. Be useless. I'll sort this out on my own.
— The Salvage Crew by Yudhanjaya Wijeratne (Page 43)
The main character, a human-turned-AI computer for salvage mission crew, communicates with the slightly dumber and more bureaucratic Ship AI.
Litt langt mellom start og slutt på denne, så eg har ikkje eit heilt heilheitleg bilete av boka i hovudet. Men ein fin hyllest av yrkesfag og å lære seg nokre praktiske lærdomar i tillegg til dei intellektuelle - med utgangspunkt i ein doktorand som seinare tok fagbrev som sykkelmekanikar.
Bestefar er bestevennen til Miri. Det beste med han, er at han aldri seier nei. Bestefar kan bygga kva som …
Gertrude Stein (1874–1946) var ein frontfigur i den modernistiske litteraturen og ein inspirator for mange kunstnarar og forfattarar i samtida. …
Når det kjem til stykket, som ho alltid hevdar, treng ingen kunstnar kritikk, han treng berre ros. Om han treng kritikk er han ingen kunstnar.
— Alice B. Toklas' sjølvbiografi by Gertrude Stein (Page 312)
Dei spurde om alt mogleg, det dei som oftast ville vite var kvifor Gertrude Stein trudde det var riktig å skrive slik ho gjorde. Ho svara at det ikkje var eit spørsmål om kva nokon trudde men når alt kom til alt hadde ho gjort som ho gjorde i om lag tjue år og no ville dei høyre henne forelese.
— Alice B. Toklas' sjølvbiografi by Gertrude Stein (Page 311)