Andreas H.O. finished reading Jakob og Neikob og tidsmaskinen by Kari Stai (Jakob og Neikob, #7)
Bestevennene Jakob og Neikob legg seg for å sove etter ein lang og travel dag. …
Lett å nå 12 bøker i året når eg byrjer å telje barnebøker også 😎
User Profile
Netthode, røynd geriljaarkivar, nyfiken, spelglad, småbarnspappa, har eit rekreasjonelt forhold til rekneark, sykler på ein el-omafiets, gjer Kessel Run på under 12 ps. Tidlegare radiofjes. #dftba #grønn
This link opens in a pop-up window
Andreas H.O.'s books
2024 Reading Goal
41% complete! Andreas H.O. has read 5 of 12 books.
User Activity
RSS feed Back
Andreas H.O. started reading Olav Nygards seng by Erlend O. Nødtvedt
Andreas H.O. started reading Alice B. Toklas' sjølvbiografi by Gertrude Stein
Alice B. Toklas' sjølvbiografi by Gertrude Stein
Gertrude Stein (1874–1946) var ein frontfigur i den modernistiske litteraturen og ein inspirator for mange kunstnarar og forfattarar i samtida. …
Andreas H.O. replied to SK Gaski's status
@gaski Han er i Bergen for tida, er Fulbright-gjesteforskar hos oss, og skal utstille på Piksel-festivalen, veit eg – så det er berre å ta turen!
Andreas H.O. quoted Game Poems by Jordan Magnuson
About the Book
From the publisher: Scholars, critics, and creators describe certain videogames as being …
“Poems are not words, after all, but fires for the cold, ropes let down to the lost,” says Mary Oliver. I would suggest that we need game poems in the world for the same reason that we need poetry in general: because we are cold, and we need videogames that are fires.
We need videogames born of waiting, silence, and deep listening. We need videogames that speak the language of our contemporary lives, yet are able to hold themselves above our lives’ monstrous current. We need videogames that are able to see beyond our latest obsessions and fetishes to the truths that connect us across time and space. We need videogames about God and intractable mystery. We need videogames that call out oppression and injustice in all their myriad forms. We need videogames that remind us of what it means to be human in the face of the posthuman and the inhuman. And we need videogames that remind us that we still have the capacity to love, and the capacity to forgive.
In short, we need videogames that embody “the subtlety, elegance, and hunger of the human spirit,” as Mark Strand and Eavan Boland write. We need videogames that, in the words of Dylan Thomas, are able to make our “toenails twinkle.”
— Game Poems by Jordan Magnuson (Page 150)
Andreas H.O. commented on Game Poems by Jordan Magnuson
About the Book
From the publisher: Scholars, critics, and creators describe certain videogames as being …
Eit lite manifest og rammeverk for å forstå ein viss type spel som spel-dikt, forfattarens praksis, litt bakgrunn til likskapane (og ulikskapane) mellom dikt og videospel, og inspirasjon og metodar for å lage sine eigne.
Andreas H.O. replied to SK Gaski's status
@gaski Hobbiten står på lista dei komande åra, ein av mine 9 ulike versjonar. Optimalt sett vil eg ha nynorskomsetjinga med Tove Jansson sine teikningar, men den har eg ikkje (enno).
Andreas H.O. replied to Eivind's status
@eivind@mastodon.fjerland.no Semje.
Andreas H.O. replied to SK Gaski's status
@gaski Kort og godt.
Andreas H.O. reviewed Vestlandet by Erlend O. Nødtvedt
En billedkunster og en poet trosser uvær, ras og stengte tunneler på en fuktig odyssé …
Fear and Loathing in Las Vestlandet
5 stars
Det er vegane som er hovudpersonen i Erlend O. Nødtvedts «Vestlandet», med ein motstandsdyktig Camry i birolla som transportbeist. Joda, boka handlar rett nok om Yngve og Erlend som skal Finne Det Ekte Vestlandet medan dei bringer hovudskallen til talsrabulisten Anders Lysne heim til Lærdal, men som alle vestlendingar i rasutsette 2018 veit — du kjem ingen veg utan at vegen fører deg dit.
Anders Lysne var sjølv ein vegbyggjar, som opna 1800-talet med å tale Oslo midt imot då han nekta å bli tvungen i militærteneste — sjølv om lærdølene, fordi dei bygde ferdselsåra over Filefjell, eigentleg var fritekne frå dette. Lysne var ein av dei siste i landet som vart avretta, i 1803.
Han er kronologisk det første leddet i ein historisk raud tråd som Nødtvedt plantar som brøytestikker langs turen.
Det er synd å måtte henfalle til engelsk (sjølv om England rett nok er eit land endå …
Det er vegane som er hovudpersonen i Erlend O. Nødtvedts «Vestlandet», med ein motstandsdyktig Camry i birolla som transportbeist. Joda, boka handlar rett nok om Yngve og Erlend som skal Finne Det Ekte Vestlandet medan dei bringer hovudskallen til talsrabulisten Anders Lysne heim til Lærdal, men som alle vestlendingar i rasutsette 2018 veit — du kjem ingen veg utan at vegen fører deg dit.
Anders Lysne var sjølv ein vegbyggjar, som opna 1800-talet med å tale Oslo midt imot då han nekta å bli tvungen i militærteneste — sjølv om lærdølene, fordi dei bygde ferdselsåra over Filefjell, eigentleg var fritekne frå dette. Lysne var ein av dei siste i landet som vart avretta, i 1803.
Han er kronologisk det første leddet i ein historisk raud tråd som Nødtvedt plantar som brøytestikker langs turen.
Det er synd å måtte henfalle til engelsk (sjølv om England rett nok er eit land endå lengre vest enn Noreg), men meir bokstaveleg road trip enn «Vestlandet» er det vanskeleg å få. Vegen har ei eiga vilje i denne boka, den buktar seg og kastar ryttarane dit den helst ser at dei skal.
Som ein fearandloathingsk feberdraum fér me innom ulike geografiske og ikkje-geografiske punkt her i vest — ulike tilstandar og personlegdomar uløyseleg knytt til vår fjerdedel av landet, uavhengig av tid og stad. Nokre har kalla det ei romantisering, men eg må nesten få kalle det ei deromantisering. I skildringa av våre særs pittoreske fossar, er det nesten ei livleggjering av suicidalt vatn som hiv seg utfor fjellsidene.
Før eg las denne boka farta eg innom den i ein diskusjon med ein ven, som talde den opp som ei av fleire i rekka av gode nynorskbøker. Det er den altså ikkje, det skarpe bergensmålet til Nødtvedt lesast framleis, i hovudet mitt godt hjulpe av at eg les heile boka med stemma eg har høyrd i ulike av hans opplesingar.
Andreas H.O. replied to Eivind's status
@eivind@mastodon.fjerland.no Eg er veldig glad i Mordet på Henrik Ibsen eg, altså, men "Bergens beskrivelser" er iallfall ei meir konsis greie over same tema.
"Bergens beskrivelse" er en slags fortsettelse av Erlend O. Nødtvedts debutbok "Harudes", men denne gangen …
OÆH KEDEGAARI DAAEH! KEDEGAARI DAAH!
Andreas H.O. reviewed Bergens beskrivelse by Erlend O. Nødtvedt
"Bergens beskrivelse" er en slags fortsettelse av Erlend O. Nødtvedts debutbok "Harudes", men denne gangen …
Ein slags forløper til "Mordet på Henrik Ibsen"
5 stars
Eg er veldig glad i skrivinga til Nødtvedt. Og kva gjeld diktinga hans er eg veldig glad i å lese dikta høgt. Sånn med unntak av det skitenbergenske universet han har skapt i denne diktboka, er han ein av mine favorittar kva gjeld rytme og slag, han kakkar laus på språket med ei kraft som kun(?) skarre-r-en kan få til.
Uttrykket i denne kjennest som ein forløpar til "Mordet på Henrik Ibsen" (2021), også dette er ei slags utforsking av fordums Bergen sett frå ein moderne ståstad. Men i motsetning til den gamle "Bergens beskrivelse", gjort på midten av 1700-talet av ein Ludvig Holberg som ikkje hadde budd her på 30 år, er dette ei skarp stemme opp frå mellom to våte brusteinar AKKURAT NO.
Sikkert ikkje like epokegjerande som gode gamle Ludde, men likeframt eit eksplosivt og musikalsk stykke arbeid.
Andreas H.O. reviewed Høstånden by Ludovic Villain (Elly & Gustav, #1)
Elly og kattens hennes Gustav er uadskillelige. Denne sommeren skal de tilbringe ferien på landet …
Fargefylt fransk hausteventyr
4 stars
Eigentleg den første litt lengre historia 3-åringen min har takla. Ho ville lese den på grunn av katta på framsida (som er ein heilt fair grunn for å lese ei bok), og litt justeringar av språket undervegs måtte til. Passar nok perfekt for 6-åringen. Historia i seg sjølv er ganske bog standard helteeventyr, ingen overraskingar om du har lest… bøker, men teikningane løfter det eit hakk.
Andreas H.O. reviewed Maskiner som kverulerer by Jens K. Styve (Dunce, #6)
Hos Jens K, sonen Gustav og hunden Brego er teknologi ei stadig kjelde til både …
Så latterleg relaterbart
5 stars
Dette er min absolutte favorittstripeserie for tida. Det er klart den treffer meg som KI-interessert nørdepappa med eit kjenslefullt indre vesen og hang til mørketidsdepresjonar og nynorsk, men læll.