«Ho stod framleis med ryggen til. Eg forstod ikkje kvifor stemninga var snudd. Hadde lyst …
Boka beskriver et forhold der "alt" er bra i starten, men de røde flaggene er tydelige hele tiden. Ville gjerne lest denne ferdig, men det ble for ubehagelig akkurat nå. Kan hende jeg plukker den opp igjen senere.
Bok nummer to i trilogien om Tue, 'En dag vil vi le av det', er …
Den første boka var bra, men sleit med å bli like engasjert i bok nummer to i serien. Kommer nok ikke til å lese denne ferdig i år, men gjør kanskje et nytt forsøk senere.
Norsk black metal – eller svartmetall – ble kjent for det brede publikum tidlig på …
Men for Pytten var det ikke alltid like åpenbart å skjønne hvilken gitarlyd musikerne var ute etter. Særlig ikke da han produserte Hades Almightly:
– Plutselig kom Jørn (Inge Tunsberg) inn i studio og sa: "Jeg står på toppen av et fjell og spiller, og så renner gitaren nedover fjellsiden." For et bilde! Jeg har ennå en innstilling som heter "Jørns fjellgitar", sier han.
Norsk black metal – eller svartmetall – ble kjent for det brede publikum tidlig på …
Nyansert om svartmetall
5 stars
Boken tar for seg den norske black metal-scenen som oppsto rundt midten av 80-tallet. Boken legger vekt på hvordan musikken, stiluttrykket og de ulike bandene vokste fram, og det er langt mindre fokus på de kriminelle handlingene som dominerte mediebildet på 90-tallet. Her er det mer om fanziner, tapetrading, musikalske inspirasjonskilder, miljøet rundt platebutikken Helvete, og ganske mange interessante og ofte morsomme anekdoter fra de som var i miljøet på den tida.
Synes det er tankevekkende hvor unge disse folka var. Mange startet band som 15-16-åringer, med instrumenter kjøpt for konfirmasjonspengene. Det er verdt å ha i bakhodet når man ser tilbake på den tida.
Det er også bemerkelsesverdig at Mayhem var så innflytelsesrike enda de spilte svært få konserter og ikke ga ut et fullengdes album før i 1994, da de hadde eksistert som band i ti år. Med så mange problemer de har møtt er det imponerende at …
Boken tar for seg den norske black metal-scenen som oppsto rundt midten av 80-tallet. Boken legger vekt på hvordan musikken, stiluttrykket og de ulike bandene vokste fram, og det er langt mindre fokus på de kriminelle handlingene som dominerte mediebildet på 90-tallet. Her er det mer om fanziner, tapetrading, musikalske inspirasjonskilder, miljøet rundt platebutikken Helvete, og ganske mange interessante og ofte morsomme anekdoter fra de som var i miljøet på den tida.
Synes det er tankevekkende hvor unge disse folka var. Mange startet band som 15-16-åringer, med instrumenter kjøpt for konfirmasjonspengene. Det er verdt å ha i bakhodet når man ser tilbake på den tida.
Det er også bemerkelsesverdig at Mayhem var så innflytelsesrike enda de spilte svært få konserter og ikke ga ut et fullengdes album før i 1994, da de hadde eksistert som band i ti år. Med så mange problemer de har møtt er det imponerende at de består som band den dag i dag, og de fortjener egentlig sin egen bok.
Norsk black metal – eller svartmetall – ble kjent for det brede publikum tidlig på …
Litt før Florida-bandet Deicide skulle spille på Alaska (i Chateau Neuf) i 1992, var jeg innom Helvete. Det sto Øystein og hørte på en av platene deres. "Liker du dem", spurte han. "Nei, jeg synes det er dårlig", svarte jeg. "Jeg vet det. Men jeg prøver å like det", forklarte Øystein. Deicide-vokalisten Glen Benton hadde nemlig rykte på seg for å være skikkelig ond.
Norsk black metal – eller svartmetall – ble kjent for det brede publikum tidlig på …
Da jeg begynte i første klasse, var alle på skolen Kiss-fans, men bare Henning og jeg hadde faktisk hørt bandet. I avslutningen av tredje klasse kom Henning og sa at han ikke var Kiss-fan lenger. Det var det året "Sámiid ædnan" var med i Grand Prix, så han likte den bedre. De andre i klassen kom løpende med en vri på refrenget "Joik har større kraft enn krutt", og sang: "Joik er bedre enn Kiss". Jeg ble skikkelig lei meg.
Svært få av oss er late. Og om noen er litt late, er det så farlig? Er det ikke bare miljøvennlig at noen velger å ligge under et tre og se på bladene som blafrer i vinden istedenfor å pusse opp badet?