Har lest alle romanene til Erlend Loe, så føler liksom at jeg må fortsette å lese alle bøkene han skriver etter hvert som de kommer ut. Men vet ikke om dette er min humor? Jeg humret litt en gang, men er også glad for at boka var såpass kort at jeg faktisk klarte å lese den ferdig. Det var jo også målet, å komme i gang med lesinga igjen, for den har det gått dårlig med det siste året. Da var denne boka en lavthengende frukt, men skulle ønske jeg fikk mer ut av den. Kanskje burde boka vært lengre, og gått enda dypere inn i identitetsproblematikken som oppstår når hovedpersonen Tander mister kuken.